Augustin Pacha (født 26. november 1870 i Móricföld / Moritzfeld i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn; død 4. november 1954 i Timișoara i Romania) var en Banatschwabisk katolsk biskop av bispedømmet Timișoara og kirkepolitiker. Han var kjent som «den schwabiske biskopen» og «folkets biskop». Liv og virke Bakgrunn Augustin Pacha ble født som det tolvte av tretten barn av skomakeren Marian Pacha og hans kone Elisabetha, født Halsdorfer, i Moritzfeld. De fleste av søsknene hans døde i sine tidlige år av forskjellige sykdommer som kopper og difteri. Bare tre av søsknene hans overlevde sin far. Hans eldre bror var abbedpresten Stefan Pacha.
Fra 1876 til 1881 gikk han på barneskolen i Moritzfeld. Fra 1881 til 1887 gikk han på videregående skoler i Ketchkemét og Szeged; i Temesvár fra 1887, hvor han ble uteksaminert fra gymnasiet i 1889. Deretter hengav han seg til teologistudier frem til 1893. Prest Den 12. august 1893 ble Pacha presteviet i katedralen i Temesvár av biskopen av Szeged-Csanád, Alexander III Cserneki és Tarkeői Dessewffy. Fra 1893 til 1894 var han kapellan i Mezőkovácsháza. Pacha behersket tysk, ungarsk, latin og rumensk, noe som gjorde hans virke som skriftefar og predikant i Bucuresti og Brăila fra 1896 til 1898 lettere. I 1900, nå i embetet som sekretær for biskopen av Cenad, foretok han flere reiser til Italia og Østerrike, hvor han var involvert i kirkelig administrasjon.
I 1911 ble han stiftskansler og frem til 1923 kannik for Csanád bispedømme. Den 26. august 1926 innviet han Banatia utdanningsinstitusjon i Timișoara. Titulærbiskop, apostolisk administrator I 1927 ble han utnevnt til titulærbiskop av Lebedo og den 15. mai ble han gjort til apostolisk administrator i Timișoara-katedralen. Den 15. mai 1927 ble han bispeviet av erkebiskop Angelo Maria Dolci, apostolisk nuntius til Romania; medkonsekrerende var biskop Gusztáv Károly Majláth av Transilvania, Erdély, Siebenbürgen, og den rumensk-katolske biskop Alexandru Nicolescu av Lugoj (Den rumenske gresk-katolske kirke).
Biskop Den 5. juni 1930 opphøyde pave Pius XI ham til biskop. Cenad-Timișoara-administrasjonen ble Timișoara bispedømme. Pacha ble deretter utnevnt til biskop av Timișoara den 16. oktober 1930 og innsatt i katedralkirken i Timișoara den 29. november.
Han innviet flere kirker i bispedømmet, for eksempel i 1925 i Teremia Mare (tysk Marienfeld), i 1928 i sitt hjemsogn (rumensk Măureni), i 1930 i Jimbolia (Hatzfeld), Reșița (Reschitza), i 1933 i Lugoj (Lugosch) og klosterkirken i Iosefin (Josefstadt), i 1938 i Elisabetin (Elisabethstadt) og i 1939 i Orșova (Orschowa).
I 1930 utnevnte den rumenske kongen Augustin Pacha til storoffiser av den rumenske krones orden. Fra 1939 til 1944 var Pacha senator i senatet i Bucuresti.
I løpet av 1930- og 1940-årene fikk det nasjonalsosialistiske tyske riket økende innflytelse over strukturene blant de rumenske tyskerne og svekket kirkens innflytelse, spesielt i skolesystemet. Arrestasjon og død Høsten 1944 inntok sovjetiske styrker Banat. Spesielt etter 1947 mistet den katolske kirke sitt juridiske grunnlag; prester ble arrestert, organisasjoner forbudt og eiendom ekspropriert.
Den 18. juli 1950 arresterte det rumenske sikkerhetspoliti biskop Pacha og tok ham med til Sighet-fengselet. Et år senere ble han ført til innenriksdepartementets interneringssenter i Bucuresti. Han ble stilt for retten sammen med ni andre tiltalte i en rettssak som ble holdt fra klokken 10 til 17. Han ble dømt i en skueprosess for en militærdomstol i Bucuresti som varte fra september 1951 til september 1953. Pacha ble anklaget for å ha spionert for Vatikanet og begått en valutahandelslovbrudd. Han ble også dømt for å passivt akseptert den økende innflytelse fra nasjonalsosialistene og deres overtakelse av katolske skoler i Banat.
I følge rettssaksprotokollene uttalte Pacha selv at han hadde vært i Berlin i februar 1934 for å be Adolf Hitler om å demme opp for propagandaen som hans tilhengere rettet mot den katolske kirke i Banat. Hitler hadde lovet å etterkomme biskopens ønske.
Han hadde hele fengselsoppholdet i Sighet-fengselet.
Han ble løslatt fra fengselet våren 1954, nesten blind og alvorlig syk, og bodde i Timișoara til sin død.
Biskop August Pacha døde den 4. november 1954 i Timișoara som følge av en operasjon, og ble gravlagt i krypten til katedralen.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785 Pave Pius VIII (1761-1830) *1816 Pave Pius IX (1792-1878) *1827 Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874 Kardinal Francesco di Paolo Satolli (1839-1910) *1888 Kardinal Angelo Maria Dolci (1867-1939) *1900 Biskop Augustin Pacha (1880-1954) *1927www.catholic-hierarchy.org pacha, lest 24. mai 2025
Litteratur Hans Diplich: Pacha, Augustin. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 3. München 1979, S. 378–380
Nikolaus Engelmann: Hirte seines Volkes. Aus dem Leben und Wirken des Temesvarer Bischofs Dr. theol. h.c. Augustin Pacha. Verlag Christ unterwegs, München 1955. Franz Kräuter: Erinnerungen an Bischof Pacha. Ein Stück Banater Heimatgeschichte. ADZ, Bukarest 1995. Franz Kräuter: Erinnerungen aus meiner christlich-demokratischen Dienstzeit. Selbstverlag, Freiburg 1967. Franz Kräuter: Meine „Schuld“ und meine Sühne. Mirton Verlag, Timișoara 1995, ISBN 973-578-038-0. Hans Vastag, Art.: Bischof Augustin Pacha, in: Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, Paderborn u. a. 1999, 8. erweiterte und aktualisierte Auflage 2024, Bd. II, S. 1197–1198. Anton P. Petri: Heimatbuch der deutschen Gemeinde Moritzfeld im Banat. Heimatsortsgemeinschaft, Moritzfeld 1986, ISBN 3-922046-53-3. William Totok: Episcopul, Hitler și Securitatea. 2 Teile. In: Observator cultural. (I): Nr. 252/253, 21 decembrie 2004 – 3 ianuarie 2005, ; (II): Nr. 254/255, 4 ianuarie 2005 – 17 ianuarie 2005. William Totok: Der Bischof, Hitler und die Securitate. Der stalinistische Schauprozess gegen die sogenannten „Spione des Vatikans“, 1951 in Bukarest. 8 Teile. In: Halbjahresschrift für südosteuropäische Geschichte, Literatur und Politik (HJS). (I): 17. Jg., Nr. 1, 2005, , S. 25–41; (II): 17. Jg., Nr. 2, 2005, S. 45–62; (III): 18. Jg., Nr. 1, 2006, S. 23–43; (IV): 18. Jg., Nr. 2, 2006, S. 21–41; (V): 19. Jg., Nr. 1/2007, S. 27–41; (VI): 19. Jg., Nr. 2/2007, S. 34–50; (VII): 20. Jg., Nr. 1/2008, S. 17–24; (VIII): 20. Jg., Nr. 2/2008, S. 45–59. William Totok: Der vergessene stalinistische Schauprozess gegen die „Spione des Vatikans“ in Rumänien 1951. In: Jahrbuch für Historische Kommunismusforschung. 2005, , S. 233–259. William Totok: Aspecte secundare ale procesului intentat „spionilor Vaticanului“ în 1951. Materiale inedite din arhivele aparatului represiv. In: Timpul. anul VII, Nr. 7/8, iulie-august 2006, S. 14–16, online (PDF; 1,23 MB). William Totok: „Securitatea şi Vaticanul“. In: Magazin istoric, XLVI. Jg., Nr. 8 (545), August 2012, S. 9–13. Referanser
Kategori:Ungarske katolske biskoper Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Rumenske politikere Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Budapest