Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821 i Buenos Aires i Argentina, død 19. januar 1906) var en argentinsk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.
Liv og virke Bakgrunn Mitre var født i Buenos Aires stammet fra en familie som på farssiden nedstammet fra greske innvandrere fra 1600-tallet, ved navnet Mitropoulos.
Politisk engasjement Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.
Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.
Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.
Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.
Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes La divina commedia (Den guddommelige komedie) til spansk.
Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.
Bibliografi Et utvalg: Historia de Belgrano y de la independencia argentina (1857; fifth edition, four volumes, 1902) Historia de San Martín y de la emancipatión sud-americana (1869; tredje utgave, seks bind, 1907) Rimas (ny utgave, 1890) Ulrich Schmidel, primer historiador del Rio de la Plata (1890) Arengas (Mitres taler, tredje utgave, tre bind, 1902).
Referanser
Kategori:Argentinske forfattere Kategori:Argentinske presidenter Kategori:Spanskspråklige forfattere Kategori:Personer fra Buenos Aires