Manuel Borrás Ferré (født 9. september 1880 i La Canonja i Spania, død 12. august 1936 i Montblanch) var en spansk katolsk geistlig, hjelpebiskop av Tarragona og titulærbiskop av Bisica (1934–36), ansett som martyr av den katolske kirke. Han ble saligkåret i Tarragona i 2013, sammen med 522 andre martyrer.Manuel Borrás Ferré, Ob., Agapito Modesto, FSC y 145 comp. www.beatificacion2013.com 28. juni 2015, Conferencia Episcopal Española, 30. juni 2015 urlarchivo = https://web.archive.org/web/20150630164350/http://www.beatificacion2013.com/index.php/los-martires/nuevos-beatos/causas-de-martirio/94-martires/por-causas/717-manuel-borras-ferre-ob-agapito-modesto-fsc-y-145-comp

Han var en av de tretten biskopene som ble drept i den republikanske sonen under Den spanske borgerkrig, et offer for religiøs forfølgelse. Liv og virke Bakgrunn Manuel Borrás y Ferré ble født i Canonja i provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Canonja ble først samme år innlemmet i Tarragona. Han var sønn av byens apoteker og ble døpt den 12. september. Han begynte på seminaret i Tarragona.Per Einar Odden: Manuel Borràs Ferré og 68 ledsagere, katolsk.no, 20. november 2013, lest 8. juli 2024.

Prest I en alder av tjuetre år ble han ordinert til prest av biskop Carlo Allorio, og kort tid etter ble han utnevnt til notar for den kirkelige kurie og metropolitandomstol i Tarragona. Fra 1905 var han erkebispedømmets visedirektør for Bønnens apostolat, og i 1910 ble han utnevnt til skriftefar for Det pavelige seminar. I 1914, etter å ha overtatt Solsona bispedømme, utnevnte den apostoliske administrator biskop Francisco Vidal y Barraquer Borrás til sin privatsekretær.

Da Tarragonas generalvikar Miguel Serra Sucarrats i 1922 ble utnevnt til biskop av Kanariøyene, utnevnte Vidal sin gamle privatsekretær Manuel Borràs til ny generalvikar av Tarragona, og til kannik. Begge biskop Vidals generalvikarer skulle dø som martyrer.

Borràs biografer Fuentes og Roig understreker hans store ydmykhet og lojalitet til kardinal Vidal: «Å gå ubemerket i andres øyne var karakteristisk for biskop Borràs, han holdt seg i bakgrunnen slik at kardinalen kunne lyse i all sin glans». Han besøkte ofte sin fødeby Canonja og var interessert i alt som skjedde der. På den tiden ble det bygget et alter for Det helligste sakrament. Han gjentok alltid Jesu ord: «Det er saligere å gi enn å få».

Da republikken ble proklamert den 15. april 1931, var kardinal Vidal i Sarriá ved Barcelona, hjemme hos sin bror Josef. Generalvikar Borràs orienterte ham om situasjonen i Tarragona. Den 18. april ble det som en hilsen til den nye guvernøren og i protest, forsøkt å tenne på kirken i Figuerola del Camp og å drepe sognepresten der, noe som ble forhindret av folkets kvinner – deres ektemenn og fedre arbeidet på åkrene – som konfronterte skyttere og deres sammensvorne. De voldelige antiklerikale nøyde seg til slutt med å rive ned korset. Kannik Borràs var alltid Kirkens ordinære samtalepartner med de lokale republikanske myndigheter i de mange og økende konfliktene som ble fremprovosert av den sekteriske lovgivningen.

Hjelpebiskop i Tarragona Den 2. juli 1934 ble han bispeviet av kardinal Vidal y Barraquer ham. Den hellige stol tildelte ham titulærbispedømmet Bísica in Africa.

Den spanske borgerkrig, utkjempet mellom 1936 og 1939, ble utløst av et nasjonalistisk kuppforsøk mot den venstreorienterte Frente Popular-regjeringen. Etter at dette militæropprøret i Barcelona hadde mislyktes, forble Tarragona lojal mot Folkefrontregjeringen, i påvente av de videre hendelser. Imidlertid brøt det ut en bølge av forbrytelser, branner, vanhelligelse av kirker og drap på prester, opprørske soldater og høyreorienterte sivile i løpet av få dager.

Natten til 21. juli 1936 ble Manuel Borrás arrestert sammen med kardinal Vidal y Barraquer og ført til Pobletklosteret. Klokken seks om ettermiddagen den 23. juli kom en Barcelona-registrert bil til Poblet. Den tilhørte militsen til «Den iberiske anarkistføderasjonen» (Federación Anarquista Ibérica – FAI) i Torrassa i L’Hospitalet de Llobregat i Barcelona. De hadde egentlig kommet for lete etter moren til en av dem, men da de fikk vite at en «storfisk» var i klosteret, bestemte de seg for å ta ham, ledsaget av andre fra Vimbodí. Ingen motarbeidet dem. Da Borràs ble spurt om han ønsket verdslige klær, svarte han ganske rolig: «Det tenker jeg ikke engang på. Hvis de ønsker å drepe oss, skal de vite at de dreper kardinalen og hans hjelpebiskop».

Den 24. juli ble de overført til Montblanch. Kardinal Vidal y Barraquer ble løslatt og bragt med skip til Italia, men han ble forhindret fra å ta Borrás med seg. Borrás forble fengslet i litt over to uker inntil han ble stilt for retten i Tarragona.

Den 12. august ble han hentet fra cellen sin av militsmenn. Han tok farvel med ledsageren sin og sa: «Farvel, Fornell, vi sees i himmelen.» De tok ham med en lastebil til et sted omtrent tre kilometer fra Montblanch. Der skjøt de ham. Han døde mens han velsignet og tilga sine mordere. Kroppen hans ble deretter brent.

Saligkåring Manuel Borrás y Ferré og en rekke andre drepte tilknyttet erkebispedømmet Tarragona, ble i den katolske lirke tidlig ansett som hellige, og det ble arbeidet med å få dette offisielt stadfestet. Erkebispedømmets informativprosess ble åpnet den 28. april 1952 og avsluttet den 29. mai 1959. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 4. desember 1992, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2000 og 2003. Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

Disse 69 martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona, sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig».

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822 Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851 Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872 Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882 Kardinal Gregorio María Aguirre Garcia (1835-1913) *1885 Erkebiskop Antolín López y Peláez (1866-1918) *1905 Kardinal Francisco de Asís Vidal y Barraquer (1868-1943) *1914 Biskop Manuel Borras y Ferré (1880-1936) *1934borf, lest 7. juli 2025 Bibliografi Cárcel Ortí, Vicente (2000): La gran persecución: España, 1931-1939 Barcelona, PlanetaExtracto del libro en google books 23. juli 2008 Redondo, Gonzalo (1993): Historia de la Iglesia en España, 1931-1939, en dos tomos. Madrid, Rialp.|Extracto del libro en google books (volumen 2), 23. juli 2008 |urlarchivo=https://web.archive.org/web/20150212050621/http://books.google.es/books?id=3N2ryNhbnMsC&pg=PA24&lpg=PA24&dq=% ISBN 84-321-2984-4

Referanser

Kategori:Spanske katolske biskoper Kategori:Katalanske katolske biskoper Kategori:Personer fra provinsen Tarragona Kategori:Saligkårede Kategori:Linjen Rebiba