miniatyr| Nederlandsk skilt for sykkelnettverk med nummererte noder. Syklisten befinner seg på node 60, og peker på vegen til node 31 foran skiltet og node 62 til høyre. «Rivierenland» er området, og «knooppunt» betyr knutepunkt.
Fietsknooppuntennetwerk («nettverk av sykkelknutepunkter») er et modulært system for skilting av sykkelveger som er fleksibelt for sykkelturisme og mer brukbart for nyttesykling sammenlignet med merking av hovedruter for sykkel. Det fungerer ved at hvert knutepunkt i nettverket har skilting med sitt eget nummer, og med piler til de neste numrene. Man kan planlegge en vilkårlig tur (for eksempel med kart eller kartapplikasjon) og deretter følge en forhåndsbestemt liste over tall kryss for kryss. Kart er da ofte unødvendig mens man sykler, og man trenger eventuelt kortere stopp for å sjekke ruten. Dermed er det mindre fare for å sykle seg vill.
Systemet kan lette ruteplanlegging for gjøremål, rundturer og dagsturer i et område, og kan gjøre det enklere å bli kjent i et område på sykkel uten måtte huske gatenavn. Systemet utfyller derfor langdistanseruter (for eksempel for sykkelturisme mellom byer) og hovedruter for sykkel mellom bydeler. Det ble utviklet i Flandern, og brukes i Belgia, Nederland, og deler av Tyskland og Kroatia, i tillegg til vanlige hovedruter og langdistanseruter.
Systemet er modulært og fleksibelt, og kan enkelt tilpasse ved vegarbeid eller utvides ved behov. Tallene er ikke unike, men noder med samme nummer er plassert så langt fra hverandre at de ikke kan forveksles. Sykkelnettverk er i sin natur mer spredte enn bilruter, og har flere kryss. Med andre ord vil ikke alle syklister samles på hovedruter for sykkel. Områder langs det nummererte nettverket opplever ofte betydelig økning i tursykling og økonomisk aktivitet tilknyttet dette.
Historie miniatyr| Belgisk skilt ved node 272 gir veibeskrivelse til nodene 257 og 255. Limburg (Belgia)
Systemet ble designet av belgieren Hugo Bollen som foreslo designet frivillig. Ideen om å merke hvert kryss kom fra irritasjonen over å måtte stoppe i hvert kryss for å lese kartet mens han syklet med kona. Han mente tall var mest logisk, fordi det ville blitt kaos med stedsnavn. Han ønsket noe kort, og mente det var viktig at skiltingen ikke inneholdt for mye informasjon.
I starten hadde ikke Tourism Limburg mye tro på ordningen, og sa at Limburgerne ikke ønsket å sykle etter tall, men endte senere opp med å støtte ordningen. I 1995 kom de første skiltene opp. Regionaal Landschap Kempen en Maasland (RLKM) anslår at nettverket årlig bringer inn 16,5 millioner euro i inntekter til Kempen i Maarsland. Bollen har sagt at han ble overrasket over systemets suksess.
Systemet ble tildelt den flamske prisen for fortjeneste innen idrett i 2009, og vant Paul Mijksenaar-prisen for funksjonelt design i 2013.
Områder I Nedeland ble systemet introdusert i 1999, og innen 2014 var hele Nederland en del av nettverket. I Tyskland ble det introdusert i 2001, og har blitt tatt i bruk i flere regioner, inkludert nær grensene til Belgia og Nederland, i Ruhrgebiet, Niederrhein-regionen, Sauerland og Siegerland (per mars 2021).
Systemet har fortrengt mer tradisjonell skilting av nasjonale sykkelruter som i stedet er lange, navngitte ruter, hver individuelt skiltet med et gjentagende skiltnummer. I 2017–2021 reduserte Nederland sine langdistanse LF-ruter, og slo sammen noen av dem. Selve veiene forble en del av nettverket med nummererte noder. Belgia reduserte også antall navngitte ruter i 2012.
Bruk miniatyr| En liggesykkel passerer et nummerert knutepunkt. (Det soppformede skiltet på siden er en tradisjonell skilttype kalt paddenstoel som er plassert lavt for ergonomi.)
Kart kan lages eller kjøpes på papir, og det finnes mange ruteplanleggere på nett. OpenStreetMap har frie kart i Wikipedia-stil, og har omfattende informasjon om det nummererte nodenettverket tilgjengelig som nedlastbare kart og datasett under Open Database License.
Syklister skriver av og til ut listen av tall, og fester dem til styret på sykkelen. Et papirkart eller nedlastet kart kan derimot være mer fleksibelt dersom man ønsker å justere ruten, for eksempel på grunn av nye planer, at været endrer seg, med mer.
Rutene går ikke utelukkende på dedikerte sykkelveger og sykkelstier, noen deler går på rolige veger. Rutene er valgt ut for å være behagelige å sykle, og er derfor ikke alltid de korteste og raskeste rutene. Selv om det ikke finnes noen formell internasjonal standard som ruter må oppfylle, så testes ruter før de legges til nettverket, og det er en forventning om at de mer eller mindre vil være i samsvar med nederlandske standarder for sykkelruter. Punkter med mange sykkelulykker kan bli fjernet fra nettverket.
Noen steder har skiltene koder for å gi tilbakemeldinger eller kommentarer, eller for å finne ut mer om stedet. Enkelte ruter er også temabaserte, eller ruter som går parallelt med jernbaner, og det kan da være publisert serier med knutepunkt-numre som spesifiserer disse rutene.
Skilt miniatyr| Nederlandsk informasjonsskilt som viser nettverket i byen Arnhem–Nijmegen (ved node 60 i Beuningsche Veld)
Skiltenes utforming varierer med jurisdiksjon. I Nederland er brukes tosifret nummerering, som gjør tallene enklere å huske. I Belgia brukes tresifret nummerering, som gjør at samme siffer sjeldnere dukker opp på flere steder.
I Nederland og Belgia er skiltene plassert i eller under syklistens øyehøyde, og skal være lesbar uten å måtte bremse ned. Det finnes et prinsipp i Nederland om at syklister ikke skal bremses eller stoppes, siden en konstant hastighet er mer komfortabel og effektiv og gir kortere reisetid.
Se også Nasjonal sykkelrute, ikke-modulære langdistanseruter for sykling Nyttesykling, all sykling for transportformål Sykling og økonomisk utvikling, økonomisk utvikling som følge av tilgang på sykler og veier Sykkelinfrastruktur, infrastruktur for syklister
Referanser
Eksterne lenker Demo-video: Numbered Junction Cycling Network, BicycleDutch på YouTube
Kategori:Sykling Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser