Erlingsflokkr er et skaldekvad som omhandler Erling Skjalgssons kamp med kong Olav Haraldsson og drapet på Erling. Det er laget av Sigvat Tordsson etter slaget i 1027 eller 1028, og før Sigvat døde om lag 1045. Kvadet er på ti vers i verseformen dróttkvætt.
Om diktet Diktet er sannsynligvis en autentisk skaldisk komposisjon fra perioden 1028-1030, men er bevart i betydelig endret tilstand. Den nåværende teksten bærer tydelige spor av en komplisert overleverings-historie, - gjennom både muntlig og skriftlig tradisjon over flere århundrer.
I vers 8 omtales hendelsene som 'i gamle dager', og vers 7 nevner at drapet førte til ættestrid. Begge strofene kan tyde på at det er laget lenge etter slaget. Dette kan ha blitt lagt til senere, mens strofene om selve slaget og Sigvats personlige reaksjon ved juletider kan være mer autentiske. Det kan ha vært gjort både av Sigvat selv mot slutten av sitt liv og av sagaskrivere etterpå.
Teksthistoriske problemer Diktet viser klare tegn på redaksjonell bearbeiding, særlig gjennom parenteser som "(hart morð vas þat)" og "(iflaut es þat)", som trolig stammer fra sagaskrivere som forsøkte å forklare uklare deler for sine lesere. Mange strofer virker delvis rekonstruert basert på prosareferater i sagalitteraturen, hvor det opprinnelige versemålet er blitt forvrengt.
Metrisk vurdering Diktet har alvorlige metriske uregelmessigheter, inkonsistent stavelsestelling og mangelfulle hendinger og brutte versstrukturer. Dróttkvætt var allerede en teknisk avansert og regelbundet versform på 1000-tallet, og de metriske uregelmessighetene i teksten tyder derfor på senere endringer, - snarere enn opprinnelig dårlig skaldskap.
Historisk autensitet På tross av den metriske forvirringen bevarer diktet historisk presise detaljer om personer, steder og politiske forhold som støtter den som samtidig kilde. Dette mønsteret - pålitelig historisk innhold i metrisk ødelagt form - er karakteristisk for hvordan eldste norske skaldedikt er overlevert.
Plassen til vers 8-10 i diktet er usikker, og den tradisjonelle rekkefølgen er her brukt i mangel på noen bedre. Innholdet i vers 8 antyder klart at den hører hjemme nær slutten av diktet og vers 10 spiller trolig på Erlings siste kamp. Vers 9 viser til Erlings makt og hans svogerskapsforbindelse med Olav Tryggvason, og vers 9 til en ekteskapsforbindelse mellom Olav og Ragnvald jarl Ulfsson. Både vers 9 og 10 kan sees som sammendrag av Erlings karriere, ulikt de andre versene som knytter seg til kampen, derav deres plassering på slutten av diktet.Judith Jesch 2012, Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 629. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1355> (accessed 11 August 2025)
De ti versene Diktet er i verseformen dróttkvætt, der bokstavrimene (alliterasjoner) i hovedsak er godt bevart. Oppbyggingen av setningene (syntaksen) er komplisert, som kan tyde på endringer over tid. Versene lyder:De norrøne tekstene er fra Sigvatr Þórðarson: Flokkr om Erlingr Skjalgsson - Flokkr um Erl. Skj. – heimskringla.no Finnur Jónssons gjengivelseer er fra - Flokkr om Erlingr Skjalgsson (Sigvatr Þórðarson) – heimskringla.no De engelske oversettelsene er fra Judith Jesch: Sigvatr Þórðarson, Flokkr about Erlingr Skjálgsson, i Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, 2012, side 640ff - skaldic project :: verses :: sigvatr þórðarson :: flokkr about erlingr skjálgsson :: 1 Bokmålsoversettelsen bygger på Arne Kvitrud: GÅTEN ERLING SKJALGSSON - En kildekritisk undersøkelse, Stavanger, 2025 - hhttps://kvitrud.no/2025%20G%C3%A5ten%20Erling%20Skjalgsson.pdf
1. Erling satte ut skipet sitt! Han som rødfarget ørnefoten (med blod), mot kongen! Det er utvilsomt! Skipet hans lå etterpå ved siden av kongens skip i den store kampen! Der kjempet raske menn med sverd!Út réð Erlingr skjóta eik, sás rauð hinn bleika, (iflaust es þat) jöfri, arnar fót, at móti; skeið hans lá svá (síðan) siklings í her miklum (snarir börðusk þar sverðum) síbyrð við skip (fyrðar). Finnur Jónsson gjengir innholdet som: Erling, som rødfarvede ørnenes gule fod, skød sit skib ud for at møde kongen; det er utvivlsomt; hans skib lå så sidebords med kongens skib i den store flåde; siden kæmpede de raske mænd der med sværd. Judith Jesch oversetter med: Erlingr, who reddened the pale foot of the eagle, caused the oak vessel to be launched against the ruler [Óláfr]; that is without doubt. His warship lay thus afterwards in the great host of the prince [Óláfr], alongside [his] ship; brisk men fought there with swords....
2. Den modige fyrsten hugget menn ned! Rasende gikk han over skipet! De falne lå tett på dekket! Kampen var hard ved Tunger! Kongen rødfarget havet foran det brede Jæren i nord! Varmt blod kom ut i det vide hav (den berømte kongen kjempet)!Rakkr þengill hjó rekka, reiðr gekk hann of keiðar, valr lá þröngt á þiljum, þung vas sókn fyr Tungum; bragningr rauð fyr breiðan borðvöll Jaðar norðan, blóð kom varmt í víðan (vá frægr konungr) ægi. Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Den modige konge fældede krigere; han trængte med kampmod frem på skibet; de faldne lå tæt på rorbænkene; der var en hård kamp udenfor Tunger; fyrsten rødfarvede den brede sø nord for Jæderen; det varme blod strømmede ud i det vide hav; den berømte konge kæmpede. Judith Jesch har: All of Erlingr’s ship-crew had fallen by the coast of Bokn; the young ruler [Óláfr] cleared [lit. made empty] the warship to the north of Tunge. The bold, deceit-shunning son of Skjálgr [= Erlingr] stood long alone, far from friends, in the after-deck of his empty ship. Aslak Liestøl oversatte slutten med : ... Einsam stod Skjalgs rake sviklause son lenge i lyftinga på det aude skipet sitt. Se Aslak Liestøl: 252 Stavanger III, i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 258 - Norges innskrifter med de yngre runer. 3 : VIII. Aust-Agder fylke ; IX. Vest-Agder fylke ; X. Rogaland fylke
3. Alle Erlings (folk) falt! Unge! Nord for Tungur! Skjoldungen gjorde skipet øde! Skipskamp ved Bokns utkant! Ensom sto sønnen av den raske Skjalg! Fjernt fra venner! I akterenden! Uvillig! På et tomt skip!Öll vas Erlings fallin, ungr fyr norðan Tungur, skeið vann skjöldungr auða, skipsókn við þröm Bóknar, einn stóð sonr á sínu snarr Skjalgs, vinum fjarri, í lyptingu lengi lætrauðr skipi auðu. Finnur Jónsson: Den modige konge fældede krigere; han trængte med kampmod frem på skibet; de faldne lå tæt på rorbænkene; der var en hård kamp udenfor Tunger; fyrsten rødfarvede den brede sø nord for Jæderen; det varme blod strømmede ud i det vide hav; den berømte konge kæmpede. Johan Schreiner: Falt ved Bokns kyst var alle Erlings skipsmenn. Nord for Tunger vant skeiden unge skjoldung. Alene på tomme skip stod i løftingen lenge fjernt fra venner, Skjalgs svikløse sønn. - se Johan Schreiner: Fagrskinna, En norsk kongesaga, 1972, side 186 - Fagrskinna : en norsk kongesaga Judith Jesch: All of Erlingr’s ship-crew had fallen by the coast of Bokn; the young ruler [Óláfr] cleared [lit. made empty] the warship to the north of Tunge. The bold, deceit-shunning son of Skjálgr [= Erlingr] stood long alone, far from friends, in the after-deck of his empty ship
4. Han ba ikke om grid! Kastet stein! Gjenstridig! (Mot) kongens menn! Selv om angrepene avtok! Kalte seg Skjalgs hevner!Réð eigi grið, gýgjar, geðstirðr, konungs firða skógs þó at skúrir þyrrit, Skjalgs hefnir sér nefna; en varð keri virði víðbotn né kømr síðan glyggs á gjalfri löggðan geirs ofrhugi meiri. Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Skjalgs ukuelige søn bad ikke med et ord om fred og liv, uagtet kongens mænds angreb ikke holdt op; men der har ikke været og der vil aldrig herefter komme nogen modigere mand end krigeren på den havombruste jord Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip: Skjalgs stridslystne hevner søkte ei grid hos kongsmenn, enda øksehogg regnte om ham, som skog de felte - se Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip: Snorres kongesagaer, 1979, side 421 Enok Opsund: Den ubøyelige sonen til Skjalg ville ikkje be om grid, endå åtaket til kongsmennene ikkje slutta... Han mente Den ubøyelege hemnaren til Skjalg var ein utsegnskenning for Erling, og at ”Sonen var den næraste hemnaren til faren” - se Enok Opsund: Island i sogetida, 1954, side 141ff . Judith Jesch: The tough-minded avenger of Skjálgr [= Erlingr] did not ask for quarter from the king’s men, even though the showers of the skerry of the axe [SHIELD > BATTLE] did not let up. Hun bruker en annen norrøn tekst som grunnlag: {Geðstirðr hefnir Skjalgs} réð eigi nefna sér grið firða konungs, þótt {skúrir {skers gýgjar}} þyrrit. En meiri {virðir geirs}, ofrhugi, né kømr síðan á {víðbotn {varðkeri glyggs}}, leygðan gjalfri. "Gýgjar" (gyger) er erstattet med "grýtir" (kastet stein). Bokstavrimene og forståelsen blir da bedre.
5. Dette diktet forteller om Erling fra Jæren! Han som nøye bevoktet! (Og) ikke svekket landvernet! Eller ørnenes klør! Da han samlet seg, (han som var forberedt på forhånd) til å lede (angrepet) ved Utstein, henvendte han seg til Olav med sannferdige ord.Öndurða bað, jarðar, Erlengr, sás vel lengi geymði lystr, né lamðisk landvörn, klóask örnu, þás hann at sig sönnum (sá vas áðr búinn) ráða (ats) við Útstein hizi Áleif of tók málum. Finnur Jónsson gengiver strofens indhold således: Erling, han som længe og godt med lyst bevogtede landet - hans landeværn svækkedes ikke - sagde, at 'ørnene skulde klø hinanden bryst mod bryst', da han talte indholdssande ord til Olav efter kampen hist ved Utsten; før havde han været rede til dyst Judith Jesch: Erlingr, who, joyful, ruled the land well for a long time — his defence of territory did not fail — said eagles should fight face to face, when he addressed Óláfr with true words after the battle there by Utstein; he was previously ready to carry out the attack. Arne Kvitrud, 2025 skrev: "Ingen har laget en meningsfylt direkte oversettelse av Öndurða bað, jarðar, Erlengr. Jeg har derfor endret første setning til Óðar þá bað Jarðar Erlengr. Det er for å få et forståelig ord ut av jarðar i denne sammenhengen, og endret Öndurða til Óðar þá for at rimet og rytmen skal bli bedre. Min oversettelse er bare en av flere muligheter". Videre: "Slutten på verset gir heller ikke en god mening, og er nok endret over tid. Siden det handler om situasjonen før slaget, og Erling deretter taler til kongen, virker "Da han tok seg sammen" eller "Da han trakk seg tilbake" mest naturlige. Det er som om han først måtte samle seg før han henvendte seg til kongen med kloke ord. En hypotetisk rekonstruksjon kan være: Þás hann til sín tók | (sá vas síðan búinn) R**áða ríkt of ats | at Útstein víði Áleif af málum | miklum sönnum. Dette er bare en mulighet. Problemet er å få både alliterasjonene til å stemme og å få til en forståelig tekst".