Navinchandra Ramgoolam (født 1947) er en mauritisk politiker som har vært Mauritius’ statsminister siden 12. november 2024. Han var også statsminister fra 1995 til 2000, og fra 2005 til 2014. I enkelte perioder hvor han ikke var statsminister har han vært opposisjonsleder.
Ramgoolam er sønn av tidligere statsminister Seewoosagur Ramgoolam og han har ledet Mauritius’ arbeiderparti (Parti Travailliste, PTr) siden 1991. Etter et overraskende valgtap i 2000 ble han statsminister i en ny periode fra 2005 da han i koalisjon med Alliance Sociale vant valget. Han var ute av parlamentet fra 2014 til 2024, men ved valget i 2024 vant hans koalisjon Alliance du Changement en overlegen seier. Statsminister Pravind Jugnauth gikk av etter valget og Ramgoolam ble tatt i ed som statsminister for tredje gang.
Han har ved flere anledninger fått negativ omtale i pressen for sin oppførsel, blant annet for alkoholbruk, kritikkverdig kvinnesyn og beskyldninger om korrupsjon og hvitvasking.
Bakgrunn og utdannelse Hans familie er av indisk opphav. På 1800-tallet immigrerte Ramgoolams forfedre fra Harigaon, Bhojpur i delstaten Bihar i India.
Navin Ramgoolam ble født 14. juli 1947 som sønn av Seewoosagur Ramgoolam og Sushil Ramgoolam i Port Louis, hovedstaden i Mauritius. Hans far var sjefsminister/statsminister i Britisk Mauritius fra 1961 til 1968 og fortsatte som statsminister da Mauritius ble selvstendig i 1968. Han satt til 1982, og fra desember 1983 var han generalguvernør fram til han døde i 1985.
Ramgoolam fikk videregående utdannelse ved den prestisjefylte Royal College Curepipe i Mauritius fra 1960 til 1966 og studerte etterpå medisin i Irland fra 1968 til 1975, hvor han tok bachelor i medisin ved Royal College of Physicians of Ireland og Royal College of Surgeons in Ireland. Da faren døde i desember 1985 sto Ramgoolam klar til å emigrere til Canada. Lederne for to av de politiske partiene på Mauritius, Satcam Boolell i Arbeiderpartiet (Parti Travailliste, PTr) og Paul Bérenger i Den mauritiske militante bevegelse (Mouvement Militant Mauricien, MMM), kontaktet ham og oppmuntret ham til å returnere til Mauritius for å lede en politisk allianse mellom partiene som kunne utfordre sittende statsminister Anerood Jugnauth i det kommende valget i 1987. Bakgrunnen for dette var en splittelse i partiet Den militante sosialistiske bevegelse (Mouvement Socialiste Militant, MSM) i 1983 som hadde ført til at Bérenger og hans tilhengere hadde gått ut av MSM og dannet MMM. Ramgoolam flyttet tilbake til Mauritius og arbeidet som lege ved Dr A.G. Jeetoo Hospital fra 1985 til 1987. I 1987 flyttet han til USA og noe senere studerte han jus ved London School of Economics and Political Science (en del av University of London) hvor han tok eksamen i 1990. Han flyttet da igjen tilbake til Mauritius og ble leder for PTr og stilte til valg for partiet i 1991.
miniatyr|Navin Ramgoolam sammen med Indias statsminister Manmohan Singh miniatyr|Navin Ramgoolam sammen med familien til Barack Obama.
Personlige uregelmessigheter I 1978, mens han tok etterutdanning ved University College London, ble han arrestert på grunn av kjøring mot rødt lys og andre trafikkforseelser. Han nektet å gjennomføre alkotest, men blodprøve ga positivt resultat. Ramgoolam prøvde å påberope seg diplomatisk immunitet, noe han ikke hadde, og han ble funnet skyldig i retten.
Familie Ramgoolam giftet seg med Veena Brizmohun den 8. juli 1979, en mauritisk kvinne som vokste opp i England og studerte samfunnsvitenskap ved University of London. Til stede i bryllupet var både generalguvernør Dayendranath Burrenchobay, opposisjonslederen Anerood Jugnauth og andre. De nygifte returnerte til London hvor Veena skulle gjøre ferdig sine studier og Ramgoolam, som var utdannet lege, ønsket å spesialisere seg i kardiologi.
Politisk karriere Valget i 1991 Ramgoolam ble valgt til leder for Mauritius' arbeiderparti (PTr) i 1991. Ved parlamentsvalget i 1991 ble Ramgoolam valgt inn fra valgdistriktet Pamplemousses-Triolet, men hans parti fikk bare inn 6 av 66 representanter. Anerood Jugnauth fra MSM – som nå igjen var i allianse med MMM – fortsatte som statsminister.
Valget i 1995 Ramgoolams parti PTr stilte til valg i allianse med MMM og vant i 1995 alle de 60 direktevalgte plassene i parlamentet. Det ble et valgskred for PTr. Partiet fikk 35 seter og MMM fikk 25. Ramgoolam ble statsminister med MMMs leder Bérenger som visestatsminister. Koalisjonen holdt imidlertid ikke, og Ramgoolam skiftet ut Bérenger i 1997. Tross splittelsen hadde PTr fortsatt rent flertall. Bérenger ble opposisjonsleder og Ramgoolam dannet en ny ettpartiregjering.
Makarena-festen i Albion village 1997 Før splittelsen mellom PTr og MMM inntraff også en episode hvor naboer klaget over en fest i et av PTr (arbeiderpartiet) sine aktivistkontorer i landsbyen Albion. Ramgoolam og flere av hans nære partifeller var til stede mens innbudte, til dels svært unge jenter danset og kledde av seg til tonene av Los del Rios sang Macarena, og det skal ha blitt drukket ganske tett. Sangen Macarena ble etterpå forbudt spilt i den statlige radiokanalen Mauritius Broadcasting Corporation (NBC) etter beskjed fra Navin Romgoolam. Tre måneder etterpå gikk partialliansen i oppløsning. Skandalen ble senere omtalt i lokalpressen som «Albion-gate» eller «Macarena-affæren».
Valget i 2000 Foran valget i 2000 allierte Jugnauth (MSM) og Bérenger (MMM) seg igjen. Et punkt i samarbeidsavtalen var at Jugnauth skulle lede regjeringen de første tre årene av femårsperioden for så og overta som president mens Bérenger overtok som statsminister. Ramgoolam og hans parti PTr på sin side dannet en allianse med Mauritian Party of Xavier-Luc Duval (PMXD), et utbryterparti fra Parti Mauricien Social Démocrate (PMSD), men igjen endret valgresultatet seg fra forrige valg. MSM/MMM-alliansen fikk 54 direktevalgte representanter pluss 4 utjevningsmandater, tilsammen 58 av 70. PTr/PMXD-alliansen måtte nøye seg med åtte representanter. Ramgoolam var en av dem som beholdt sin plass, og han ble opposisjonsleder.
Valget i 2005 Ramgoolam gikk til valg i 2005 med samme koalisjonspartner som i 2000 pluss tre mindre, venstreorienterte partier og alliansen fikk 38 direktevalgte og 4 utjevningsmandater. Ramgoolam ble dermed, som leder for det største partiet i alliansen, utnevnt til statsminister. Hans allianse vant også lokalvalgene i 2006. Etter valgtapet sprakk alliansen mellom MSM og MMM opp. MSM-lederen Pravind Jugnauth mistet sin plass og Nando Bodha overtok som opposisjonsleder.
Varsel om korrupsjon blant PTr-politikere I desember 2009 varslet PTr-statsråden Vasant Bunwaree i parlamentet om Yatin Varma som den gang var en nær medarbeider og kampanjeleder for daværende statsminister Ramgoolam. Bunwaree avslørte at Varma hadde mottatt tilleggsinntekter som juridisk rådgiver for flere statseide institusjoner selv om han allerede ble betalt som medlem av nasjonalforsamlingen. Bunwaree la til at Varma regelmessig sendte e-poster til folkevalgte ministre der det sto: «Jeg ville være takknemlig om dere kunne vurdere å utnevne meg som juridisk rådgiver på månedlig basis for en av deres institusjoner som faller inn under deres ansvar». Bunwaree snakket også om en velkjent sak om skatteunndragelse som involverte Varma og som hadde vært kjent for medlemmer av nasjonalforsamlingen. Til tross for alle Bunwarees avsløringer ble ikke Varma etterforsket eller sanksjonert av Ramgoolam.
Valget 2010 miniatyr|høyre|Indias president Pranab Mukherjee og Mauritius' statsminister Navin Ramgoolam signerer et memorandum i mars 2013 I 2010 arbeidet Ramgoolam fram en ny allianse på tvers av den tidligere koalisjonen. Han støttet nå Anerood Jugnauths arbeid for å bli gjenvalgt som president for å forhindre at han returnerte til den parlamentariske politikken, noe Ramgoolam så på som en potensiell trussel mot sitt eget arbeid. Jugnauths betingelse for å akseptere dette var en allianse mellom Ramgoolams arbeiderparti (PTr) og Jugnauths parti MSM. Ramgoolam insisterte da på at også Alliance de L'Avenir som inkluderte PSMD med syv av de seksti parlamentskandidatene, og PMXD ble med i alliansen.
Ved valget vant Ramgoolams L'Avenir-allianse 41 av de 60 direktevalgte representantene. Ramgoolam fortsatte som statsminister og Pravind Jugnauth, sønn av Anerood Jugnauth, ble visestatsminister og finansminister. I 2011 ble hele MSM inkludert Pravind Jugnauth kastet ut av regjeringen på grunn av det som er omtalt som MedPoint-skandalen hvor Pravind Jugnauth ble arrestert.
Utskjelling av partimedlemmer På et folkemøte 1. mai 2010 arrangert av PTr/MMM-koalisjonen Alliance de l'Avenir ble Ramgoolam frustrert over at hans mikrofon ikke virket. Han mistet besinnelsen og ropte til kommunikasjonslederen i PTr, Nita Deerpalsing, Li pas marsé ta putain («Den virker ikke, din hore!»). Utbruddet ble kringkastet direkte av flere radiostasjoner som dekket møtet og ble delt flere ganger på sosiale medier og fremholdt som eksempel på Ramgoolams manglende respekt for kvinner.
Privat lån fra pensjonsfond Den tidligere finansministeren Roshi Bhadain avslørte at Ramgoolam i 2010 hadde tatt opp et lån på 40 millioner Rs (mauritiske rupies) fra Bramer Bank for å kjøpe en bungalow i Roches Noires. Bramer Bank var den gang en del av Dawood Rawats British American Insurance-gruppen (BAI group). BAI ga beskjed til Bramer Banking Corporation Ltd. (BBCL) om at de garanterte for lånet. Dawood Rawat var en god venn av Raamgoolam og en stor bidragsyter til hans valgkamper. Lånebeløpet kom fra et pensjonsfond som het Super Cash Back Gold og som ble forvaltet av BAI. I 2015 ble BAI group suspendert fra børsen på grunn at av den mauritiske sentralbanken beslagla BBCLs midler. Dette førte til at de som hadde investert i pensjonsfondet mistet sine midler. Ramgoolam har så langt ikke tilbakebetalt sitt lån. En ordre om beslag av eiendommen fikk Ramgoolam til å selge den.
Valget i 2014 Parlamentsvalget som opprinnelig var tidfestet til 2015 ble avholdt i desember 2014. Ramgoolams arbeiderparti gikk nå i allianse med MMM og foreslo en grunnlovsendring for å oppgradere presidentskapet til en mindre seremoniell rolle. Ramgoolam og MMM-lederen Bérenger prøvde å gjøre parlamentsvalget til et referendum om dette forslaget som de kalte «den andre republikken». Hvis alliansen vant mer enn 45 av de 60 direktevalgte plassene så var det nok til å gjennomføre endringen. Ramgoolam ville da stille som presidentkandidat mens Bérenger skulle etterfølge ham som statsminister.
Ramgoolams og Bérengers hovedmotstander i valget var den MSM-ledede koalisjonen Alliance Lepep som også inkluderte Parti Mauricien Social Démocrate (PMSD) som tidligere var Ramgoolams koalisjonpartner, men som tross navnet betegnes som et konservativt, høyreorientert parti. Et nydannet parti, Muvman Liberater, som var dannet av tidligere MMM-medlemmer var motstandere av å gi makten til Ramgoolam. Alliance Lepep fikk 47 av 60 seter i parlamentet mens PTr/MMM-alliansen bare fikk 13. Av disse gikk ni til MMM og fire til Ramgoolams arbeiderparti. Ramgoolam mistet sitt parlamentssete for første gang i sin politiske karriere. Den 12. desember 2014 gikk han av som statsminister. Han var så misfornøyd med tapet av parlamentsplassen at han, tre år etter, kalte velgerne i valgkrets nr. 5 Pamplemousses–Triolet for «dumme» og at de brukte stemmen sin bedre da analfabetismen var utbredt siden de da var lettere å manipulere. Ramgoolam sammenlignet sitt valgnederlag i 2014 med farens valgnederlag i 1982. Han påsto også at det var mye intern krangling mellom partimedlemmene.
Italiatur med elskerinne, og et utenomekteskapelig barn