Odd-Arne Olsen (født 1947) er en norsk plantegenetiker, molekylærbiolog og bioteknolog som er professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Han er kjent for sin forskning på utviklingen av korn-endosperm (frøhvite) og for å ha ledet Norges bidrag til sekvenseringen av et hvetekromosom som del av International Wheat Genome Sequencing Consortium (IWGSC).
Tidlig liv og utdanning Olsen studerte genetikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og tok senere dr.agric.-graden (doctor agriculturae) ved Norges landbrukshøgskole (NLH, nå NMBU).
Karriere Som førsteamanuensis ved UiO tilpasset Olsen og hans forskergruppe genteknologiske metoder for jordbruksvekster. Han ble senere forskningssjef ved Laboratoriet for molekylærbiologi (LMPB) under Bioteknologiprogrammet til Det norske landbruksforskningsrådet. Samarbeid med Danisco A/S resulterte i patenter på transgene poteter.
Han samarbeidet også med Pioneer Hi-Bred International om en genbryter spesifikk for maiskornets celler, og var medoppfinner av LPT2-promotoren.
Fra 2001 til 2006 arbeidet Olsen ved Pioneer Hi-Bred International (DuPont) i Iowa, og fra 2006 til 2008 ved Monsanto i St. Louis.
Han har vært gjesteforsker eller gjesteprofessor ved University of California, Davis, Cornell University, Stanford University og University of Oxford.
I 2008 vendte han tilbake til Norge som professor i genetikk ved NMBU og professor i anvendt bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark, der han var med på å utvikle et masterprogram i kommersiell og anvendt bioteknologi. Han er nå professor emeritus ved NMBU
Forskning og vitenskapelige bidrag Olsens forskning har omfattet utviklingen av korn-endosperm, inkludert genetisk kontroll av aleurone-cellers utvikling, cytoskjelettets rolle i endosperm-morfogenese og identifiseringen av DEK1-genet som et calpain-membranprotein nødvendig for aleurone-differensiering.
I senere arbeider har Olsen bidratt til en bredere forståelse av hvordan korn utvikles, blant annet ved å belyse betydningen av signaler mellom celler, sukkeromsetning og sammenligninger med andre plantearter som Arabidopsis thaliana.
Olsen og hans medarbeidere viste at ADP-glukose for stivelsessyntese i bygg-endosperm dannes i cytosol og ikke i amyloplaster, et funn som senere dannet grunnlag for patenter.
Han ledet også studier som viste den essensielle rollen til DEK1 i flere utviklingsprosesser. Delen av arbeidet var finansiert av Marie Curie International Reintegration Grant (2009–2013).
Olsens forskergruppe ved NMBU bidro til International Wheat Genome Sequencing Consortium gjennom sekvenseringen av hvetekromosom 7B. Olsen ledet også prosjektet «Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding; Sequencing wheat chromosome 7B» med deltakelse fra Graminor og flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.
Forskningsgruppen brukte det nye referansegenomet til å kartlegge frøbårne allergener og immunoresponsive proteiner på tvers av hvetens 21 kromosomer, belyse opphavet til brødhvete, og karakterisere transkriptomet i hvetens endosperm.
Olsen har vært invitert foredragsholder på nasjonale og internasjonale vitenskapelige møter.
Publikasjoner og bøker Olsen var redaktør for boken Endosperm: Developmental and Molecular Biology (Springer, 2007).
I 2024 utga han boken På genjakt etter mer og bedre mat: Førti år i norsk og internasjonal plantebioteknologi (Kolofon Forlag).
Vitenskapsformidling Olsen har vært aktiv i vitenskapsformidling og debatt om bioteknologi. Han har skrevet kronikker i Aftenposten og bidratt i programmer på NRK om matproduksjon og bioteknologi. I 2025 lanserte han boken sin på Vitenparken Campus Ås, med fokus på plantebioteknologi.
Referanser
Eksterne lenker Odd Arne Olsens patenter på Google Patents
Kategori:Norske professorer Kategori:Professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet