Tikkun olam (hebraisk תִּיקּוּן עוֹלָם, «å reparere verden») er et etisk konsept i jødedommen, som handler om å reparere og forbedre verden.
I klassisk rabbinsk litteratur handlet begrepet om rettslige virkemidler for å bevare den sosiale ordenen. I bønnen aleinu handler det om å motvirke avgudsdyrkelse. I kabbalatradisjonen etter Isaac Luria (1534–1572) har konseptet en mystisk dimensjon. I moderne tid, særlig i bevegelser som står i tradisjonen etter opplysningsbevegelsen haskalá, handler tikkun olam om et ønske om å fremme sosial rettferdighet. Det kan også forstås som «innføringen av guddommelige egenskaper i hele verden»,Jill Jacobs. «The History of Tikkun Olam», Zeek: A Jewish Journal of Thought and Culture, juni 2007. på grunnlag av ideen om at «jøder har et ansvar ikke bare for sin egen moralske, åndelige og materielle velferd, men også for samfunnets velferd som helhet».David Shatz, Chaim Isaac Waxman, Nathan J. Diament, Tikkun olam: social responsibility in Jewish thought and law, Bloomsbury Publishing, 1997
Referanser
Kategori:Etiske konsepter Kategori:Jødisk etikk Kategori:Sosial rettferdighet