Samuel Hirsch (født 8. juni 1815 i Thalfang nær Trier i Rhinlandet i kongedømmet Preussen, død 14. mai 1889 i Chicago i USA)Samuel Hirsch var en tysk-jødisk religionsfilosof og rabbiner.
Som rabbiner og som filosof hadde han i mange år sitt virke i de tyske stater i Europa, og gikk inn for en radikal reformjødedom og publiserte mange verker i 1840-årene.
Biografi Samuel Hirsch studerte ved universitetene i Bonn og Berlin, fikk sin rabbinske utdannelse i Metz i Frankrike, og deretter, frem til 1835, i Mainz.
Han ble først rabbiner i Dessau i 1838, men ble tvunget til å trekke seg i 1841 fordi han promoterte en radikalt liberal form for jødedom, som senere skulle bli kjent som klassisk tysk reformjødedom. I 1843 publiserte han sine «Die Messias-Lehre der Juden in Kanzelvorträgen» og «Religionsphilosophie der Juden».
Fra 1843 til 1866 var Hirsch storrabbiner i Storhertugdømmet Luxembourg, utnevnt av kong Vilhelm II av Nederland, som gjennom personalunion også var storhertug. Der sluttet han seg til frimurerlosjen «Les enfants de la concorde fortifiée», og var svært aktiv i den.
I denne perioden publiserte han sin «Die Humanität als Religion». Han deltok aktivt i de årlige rabbinerkonferansene som ble holdt i Braunschweig (1844), Frankfurt am Main (1845) og Breslau (1846). I 1844 publiserte han sin «Reform im Judenthum».
Han flyttet til USA i 1866; han var kalt til å bli David Einhorns etterfølger som rabbi for reformjødenes forsamling i Philadelphia. Der ble han til han 22 år senere lot seg avløse. Han flyttet til Chicago med sin sønn, filosofen og rabbineren Emil G. Hirsch. Mens han var rabbiner i Philadelphia, organiserte Hirsch Guardian Society of Orphans og grunnla den første amerikanske avdelingen av Alliance Israélite Universelle.
Religionsphilosophie der Juden: I sitt mest kjente verk Religionsphilosophie der Juden (1842) var Samuel Hirsch formelt og metodologisk enig med Hegel, men formulerte en oppfatning av religionens essens som var ganske forskjellig fra hans. For Hirsch var religion ikke bare inneholdt i ideens ufullkomne form, men også, som ren følelse, identisk med filosofiens spekulativt utledede sannheter. Den som har nådd stadiet av konkret frihet og identifisert menneskelig og guddommelig vilje, er også i stand til å gripe religiøs sannhet i dens absolutte innhold, en aktiv religiøsitet, der Hirsch så jødedommens spesielle funksjon
I Religionsphilosophie der Juden viste han seg som en original tenker. Hans Katechismus der Israelitischen Religion ble også bygget langs egne originale linjer; han anså de bibelske legendene for å være psykologiske og typiske allegorier, og jødedommens seremonier som symboler på underliggende ideer. Fra denne holdningen er hans reformprinsipper utledet. Han benektet at jødedommen er en lov; det er Lehre (lære), men kommer til uttrykk i symbolske seremonier som kan endres i samsvar med historisk utvikling.
Han var den første som foreslo å holde jødiske gudstjenester på søndag i stedet for den tradisjonelle jødiske sabbaten.
Han bidro til de tidlige bindene av The Jewish Times (1869–1878). Hans viktigste verker ble først utgitt i Tyskland, skjønt mange ble oversatt til engelsk. Han publiserte nesten ingenting i bokform etter at han kom til USA. Verker i utvalg Was ist Judenthum und was dessen Verhältniss zu andern Religionen? Berlin 1838. Kommentierte Neuausgabe: Elmar P. Ittenbach (Hg.) Was ist Judentum? Samuel Hirschs Programm eines "modernen" Judentums, (Machbarot: Hefte des Emil-Frank-Instituts, Heft 5), Trier 2025. ISBN 978-3-7902-1655-4. Friede, Freiheit und Einheit. Sechs Predigten, gehalten in der Synagoge zu Dessau. 1839. Die Religionsphilosophie der Juden oder das Prinzip der jüdischen Religionsanschauung und sein Verhältnis zum Heidentum, Christentum und zur absoluten Philosophie. Leipzig: Hunger, 1842. ISBN 978-3-487-07719-2. Das Judenthum, der christliche Staat und die moderne Kritik. Briefe zur Beleuchtung der Judenfrage von Bruno Bauer. Heinrich Hunger, Berlin 1843 Digitalisat. Die Messiaslehre der Juden in Kanzelvorträgen. 1843. Die Reform im Judenthum und dessen Beruf in der gegenwärtigen Welt. Leipzig 1844. Die Humanität als Religion. Trier 1854. Neuere Ausgabe: Rarebooksclub.com, 2012, ISBN 978-1-235-01508-3. Systematischer Katechismus Der Israelitischen Religion. Luxemburg 1856. Neuere Ausgabe: Nabu Press, 2012, ISBN 978-1-277-42151-4. Die Lehre, die uns Moscheh anbefohlen. Philadelphia 1867.
Referanser
Kategori:Personer fra Landkreis Bernkastel-Wittlich Kategori:Tyske filosofer Kategori:Jødiske filosofer