Uttrykket Zerstörte Kirchen (=ødelagte kirker) var hvordan Den bekjennende kirke – under kirkekampene i mellomkrigstidens Tyskland – betegnet de evangeliske statskirkene der Deutsche Christen vant flertall i kirkevalg, eller der det var kontinuerlige endringer i kirkeledelsen på grunn av disposisjoner i Riket eller Det prøyssiske kulturdepartement.
I disse kirkene gjaldt «den kirkelige nødretten av Dahlem» (Kirchliches Notrecht von Dahlem) fordi deres kirkelederskap ikke ble ansett som legitimt av Den bekjennende kirke – derfor var det opp til dens parallelle organer (frie synoder eller nasjonale brorskapsråd, Landesbruderräten) å sende representanter til den bekjennende synoden og delegater til Reichsbruderrat. De fleste statskirkene, Landeskirchen, ble ansett som «Zerstörte Kirchen»; det fantes bare noen få «Intakte Kirchen», «intakte kirker».
Intakte kirker De evangeliske statskirkene i Württemberg, den evangelisk-lutherske kirken i Bayern til høyre for Rhinen, de to statskirkene i Hannover og den gamle prøyssiske kirkeprovinsen Westfalen ble ansett som «intakte kirker». De andre statskirkene i den tyske evangeliske kirke, Deutsche Evangelische Kirche,Den tyske evangeliske kirke, Deutsche Evangelische Kirche (DEK) var en sammenslutning av de dengang 28 tyske evangeliske landskirker under nationalsosialismen, ble ansett som Zerstörte Kirchen/ødelagte kirker.
Litteratur
Referanser
Kategori:Kristendom i Tyskland Kategori:Protestantisme Kategori:Det tredje rike Kategori:Tyske ord og uttrykk