Mariano Medrano y Cabrera (født 8. september 1767 i Buenos Aires i Visekongedømmet Río de la Plata, død 7. april 1851 i Buenos Aires i Argentina) var en argentinsk katolsk prelat, den første biskop av Buenos Aires som ble utnevnt etter at Argentina vant sin uavhengighet. Liv og virke Bakgrunn Han studerte i Córdoba, hvor han tok en grad i filosofi i 1788, og deretter ved Universitetet San Francisco Xavier i Chuquisaca, hvor han tok doktorgrad i teologi og utriuque. Prest Etter å ha fullført studiene returnerte han til Buenos Aires, hvor han den 17. desember 1791 ble ordinert til prest og ble prest i Buenos Aires bispedømme.
Han jobbet som foreleser i filosofi og pastor. Som filosof hentet han inspirasjon fra skolastikken, og fremmet spesielt Francisco Suárez' tenkning. I 1808 ble han sogneprest i Nuestra Señora de la Piedad i Buenos Aires, en stilling han hadde frem til han ble valgt til biskop. Under mairevolusjonen i 1810 støttet han de antispanske protester.
Den 7. juni 1822 ble han utnevnt til vikarkapitular i Buenos Aires bispedømme, som hadde vært vakant siden 1812. I denne stillingen motarbeidet han sterkt minister Bernardino Rivadavias politikk med «kirkelig reform», som begrenset kirkens frihet og understreket umuligheten av sivil inngripen i reformeringen av kirken. Den 14. oktober 1822 avskjediget kapitlet, under press fra regjeringen, pater Medrano y Cabrera fra hans stilling som vikarkapitular.
Nyheter om omstendighetene rundt pater Medranos avskjedigelse Medrano y Cabreras brev nådde den pavelige utsending biskop Giovanni Muzzi, som hadde i oppgave å undersøke kirkens situasjon i det postkoloniale Latin-Amerika da han besøkte Buenos Aires i 1824. Den 5. februar 1825 utnevnte biskop Muzzi pater Medrano y Cabrera til apostolisk delegat for Río de la Plata (denne stillingen ble opprettet spesielt for å løse problemene som hadde oppstått etter at den siste biskopen av Buenos Aires døde i 1812, og den manglende mulighet til å utnevne hans etterfølger i møte med det antiklerikal e styre). Pater Medrano y Cabrera ble gitt alle privilegier som en administrator av et vakant bispedømme.
Titulærbiskop, apostolisk vikar i Buenos Aires Etter en delvis endring i regjeringens politikk overfor kirken og en forespørsel om utnevnelse av en biskop sendt til Vatikanet av guvernøren av Buenos Aires, Juan José Viamonte, utnevnte den 7. oktober 1829 pave Pius VIII fader Medrano y Cabrera apostolisk vikar (administrator) av Buenos Aires og biskop in partibus infidelium av Aulona.
Den 26. september 1830, i Rio de Janeiro, ble han ordinert til biskop av den apostoliske nuntius til Brasil, erkebiskop Pietro Ostini. Hans medkonsekrator var biskop Antônio da Arrábida OFMRef.
Den nye biskopens maktovertakelse møtte hindringer fra noen medlemmer av regjeringen. Til slutt tillot guvernør Juan Manuel de Rosas ham å utøve sitt bispeembete den den 12. august 1831. Biskop av Buenos Aires Den 2. juli 1832 utnevnte pave Gregor XVI ham til biskop av Buenos Aires, en avgjørelse regjeringen ikke anerkjente før den 25. mai 1834.
Under hans ledelse var bispedømmet i en vanskelig situasjon på grunn av regjeringens antiklerikale politikk og det lave antallet prester. Biskop Medrano y Cabrera gjenopptok bispevisitaser til menighetene, som sist hadde funnet sted i 1804. Myndighetenes restriksjoner og kardinalens høye alder begrenset imidlertid omfanget av dem. Han søkte uten hell om tillatelse til å gjenåpne seminaret.
Han tjenestegjorde som biskop av Buenos Aires frem til sin død den 7. april 1851. Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777 Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817 Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827 Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1851) *1830medcab, lest 6. november 2025
Litteratur Di Stéfano, Roberto, El púlpito y la plaza, Ed. Siglo XXI de Argentina, Bs. As., 2004. ISBN 987-1105-75-4 Di Stéfano, Roberto y Zanatta, Loris, Historia de la Iglesia Argentina, Ed. Grijalbo Mondadori, Bs. As., 2000. ISBN 987-9397-17-7 Chávez, Fermín, La cultura en la época de Rosas, Bs. As., 1991. Carbia, Rómulo, La Revolución de Mayo y la Iglesia, Ed. Nueva Hispanidad, Bs. As., 2005. ISBN 987-1036-30-2 Piñeiro, Armando Alonso, Historia del general Viamonte y su época, Ed. Plus Ultra, Bs. As., 1969. Cutolo, Vicente, Nuevo diccionario biográfico argentino, 7 volúmenes, Ed. Elche, Bs. As., 1968-1985. Actis, F. C., Actas y Documentos del Cabildo Eclesiástico de Buenos Aires, Buenos Aires, Ed. Junta de Historia Eclesiástica Argentina, 1943. Bruno, Historia de la Iglesia en la Argentina, Buenos Aires, 1972. M.J. Sanguinetti, Las tumbas de los obispos y arzobispos de Buenos Aires, en Revista Eclesiástica de Buenos Aires, 41 (1941), 503-505. Referanser
Kategori:Argentinske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Buenos Aires