miniatyr|Bro, med Schönberg -fjellet i bakgrunnen. Steg (på lokal dialekt: Stäg ) er en grend (1300 moh), som hører sammen med landsbyene Malbun, Masescha, Silum og Gaflei til Triesenberg kommune. Steg ligger på vestsiden av Saminadalen , rett overfor seteren Sücka.
Historie venstre|miniatyr|Den 48 meter lange tunnelen, bygget i 1867, var den første kjørbare forbindelsen til Steg. I 1899 ble den forfalne trekonstruksjonen erstattet av en murkonstruksjon. miniatyr|Steg-demningen miniatyr|Gnalp–Steg-tunnelen åpnet i 1947 Steg har vært midlertidig bosatt siden rundt 1300-tallet som en del av alpin jordbruk, og de eldste gjenværende bygningene stammer fra rundt 1600-tallet. Den nåværende landskapsstrukturen er sannsynligvis et resultat av storskala storfedrift som begynte på 1500- og 1600-tallet.
I 1615 ble Chleistäg og i 1652 Grossstäg kjøpt opp av bønder fra Triesenberg kommune. I 1768/69 var det et vanndrevet sagbruk i Steg, som bearbeidet tømmer til byggingen av kirken i Triesenberg. I 1815 nevner landsfogd Joseph Schuppler at «Triesenbergerne gikk til buskapen sin bak Gulmen to ganger om dagen» (Gulmen = Kulm), og at «Saminadalen var ubebodd; et sagbruk hadde blitt bygget der for noen år siden».
I 1867 ble det bygget en liten tunnel for å omgå den bratte muldyrstien som gikk over Kulm. Stien ble utbygd til en smal, kjørbar vei. I 1908 ble sanatoriet Sareiserjoch bygget i Malbun, og Saminadalen ble gjort tilgjengelig for turisme. I 1925 åpnet sanatoriet Steg, og en omfattende oppussing og modernisering av alpehyttene ble satt i gang. 1947–1949 ble Samina vannkraftverk og Steg-demningen bygget. Samtidig ble veien fra Triesenberg til Steg gjort kortere gjennom byggingen av Gnalp-Steg-tunnelen. I 1950/51 ble Liechtensteins første private skiheis bygget i Steg. Heisen ble tatt i bruk 2. februar 1950. Siden 1959 har veien fra Steg og Malbun blitt holdt åpen året rundt, noe som fremmer turismen. Siden 1965 har kulturlandskapet og alpehyttene fått noe beskyttelse av kommuneplanen for å bevare den eksisterende byggestilen.
Beliggenhet Steg ligger i Saminadalen på en terrasse skapt av en sidemorene, og var en gang sommerbeite for bøndene i Triesenberg. Steg er atskilt fra Triesenberg av fjellryggen Kulm.
Grenden Steg består av seksjonene Grossstäg og Chleistäg med henholdsvis omtrent 80 og 45 hytter, hvorav de fleste nå er omgjort til ferieleiligheter. I begge bygdene er husene arrangert rektangulært rundt en eng.
Steg-demningen og innsjøen Gänglesee ligger i umiddelbar nærhet av grenden.
Bosettingen miniatyr|Høyengen som ligger mellom hyttene i Grosssteg Opprinnelsen og utviklingen av grendens karakteristiske bosetningsmønster kan ikke bestemmes nøyaktig. Bosetningsformen har ingen røtter hverken i rettssystemet til det retoromanske folket som opprinnelig bodde i området, og den er heller ikke typisk for Walser-folket. Slåttemarkene som var omgitt av hyttene var privateid og delt inn i parseller. Høyet, som ble høstet fra engene, ble lagret i de omkringliggende hyttene og fôret til husdyrene som ble holdt der fra senhøsten til rundt jul. Beitemarkene utenfor bosetningen ble brukt i fellesskap.
Geologi Grunnen ved Steg består i stor grad av en sedimentvifte fra Malbun-bekken. «I den sørlige delen av Chleistäg ligger den alluviale dalbunnen, og nord for Grossstäg en tørr alluvial vifte. Over bosetningen i Grosssteg grenser et urområde fra Bärglichöpf til den. Fra nordvest til sørøst strekker en massiv terrengkant (lateral morene med individuelle morenerygger) seg gjennom området, som vitner om en lokal isbre.»
Vann miniatyr|Saminadalen nord for Steg Saminadalen i Steg-området preges sterkt av Samina-elven og Malbun-bekken, som munner ut i den her. Siden 1949 påvirker også Steg-demningen vannføringen i Malbun-bekken.
Religion I Steg finnes det et kapell viet til helgenene Wendelin og Martin fra 1817 (også kjent som Steg-kapellet ). Den første omtalen av et kapell dateres tilbake til slutten av 1600-tallet. I 1830 ble kapellet skadet av en storm og deretter reparert og utvidet. I 1906/1907 ble det gjennomført en omfattende ombygging av kapellet.
På oversiden av Malbun står Fredskapellet, bygget i 1950/51. Fredskapellet er med sine 1630moh den høyeste kirken i Liechtenstein.
Økonomi På grunn av stedets isolerte beliggenhet og mangelen på transportforbindelser har det ikke utviklet seg noe handel eller industri i Steg.
Området ble primært brukt til jordbruk og skogbruk. Disse aktiviteten kan spores tilbake til 1300-tallet.
Idrett miniatyr|Vinteridyll i Steg Om sommeren er Steg utgangspunkt for mange forskjellige vandreturer. Om vinteren finnes det en naturlig akebakke på 1km, og flere kilometer med langrennsløyper. Fiske er tillatt året rundt ved Steg-demningen, der brunørret har blitt plassert.
Referanser
Kategori:Bosetninger i Liechtenstein Kategori:Alpene Kategori:Seterbruk Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser