Rutulere eller Rutulianere (rutulsk: Mykhabyr}) er et nordøstkaukasisk folkeslag som tradisjonelt bor i republikken Dagestan i Russland og i Aserbajdsjan. Ifølge den russiske folketellingen i 2010 var det rutulere i Russland. Rutulsk tilhører den nordøstkaukasiske språkfamilien; mange rutulere behersker også aserbajdsjansk og russisk. Tradisjonelle næringer er husdyrhold (særlig sauer), jordbruk og hagebruk.
Geografi De fleste rutulere bor i Rutulskij rajon i Dagestan.
Rutulske landsbyer i Russland: Amsar, Aran, Borch, Chude, Fartma, Fuchukh, Ikhrek, Jilikhur, Kala, Khnov, Khnyukh, Kiche, Kina, Kufa, Luchek, Myukhrek, Natsma, Novy Borch, Pilek, Rutul, Rybalko, Shinaz, Tsudik, Una, Vrush.
Rutulske landsbyer og byer i Aserbajdsjan: Aqbulaq, Aydinbulaq, Baltali, Böyük Dəhnə (Boyuk Dahna), Daşüz (Dashyuz), Göybulaq (Goybulaq), İncə (Incha), Kiş (Kish), Küdürlü (Kudurlu), Şaki (Sheki / Nukha), Şin (Shin), Şorsu (Shorsu), Xirsa (Khirsa).
I Aserbajdsjan bor mange rutulere i byer som Şəki, Qax, Sumqayit, Ganja, Mingachevir og Baku. Tallene for rutulere i Aserbajdsjan er usikre og varierer mellom kilder.
Tidligere var det et betydelig rutulsk innslag i Jaro-Belokan-området (Zakatala okrug).
Befolkning +1881192619391959197019791989200220102020 12 000 10 496 — 6 732 12 071 15 032 20 388 29 929 35 240 34 259
Tap under Kaukasuskrigene (1817–1864) og utvandring til blant annet Tyrkia og Syria bidro til nedgang i folketallet i enkelte perioder.
Historie
Oldtid
Neolitikum Arkeologer fra Dagestans føderale forskningssenter ved Det russiske vitenskapsakademi gjennomførte en undersøkelse av bosetningen Una for å verifisere eksistensen av en stoll («adit») brukt til utvinning av kobberholdig malm. Kjemiske analyser av prøver tatt fra stollen viste høye konsentrasjoner av kobber, jern, krom og nikkel. Studien undersøkte også ruinene av bosetningen: festningen på høyden, forsvarsverkene og trappen som leder opp til den, samt to områder med eldgamle gravplasser og gravsteiner. Arkeologiske data indikerer at bosetningen Una er over 7000 år gammel. Dette er den eneste kjente stollen i Dagestan hvor kobber ble utvunnet.
Klassisk antikk Rutulernes tidlige historie er knyttet til staten Kaukasisk Albania, som oppsto fra slutten av 200-tallet f.Kr. til midten av det 1. århundre f.Kr., og som omfattet forfedrene til folkeslagene i sørlige Dagestan. I midten av det første årtusen f.Kr. dannet det seg en albansk stammeunion i østlige Transkaukasia som samlet 26 stammer med ulike språk innen Samur-(«lezghinsk») greinen av den nakh-dagestanske familien. Disse stammene omfattet blant annet albaniere, gargarenene, gels, leghi og utiere. Ifølge enkelte historikere var forfedrene til rutulerne «gargarenene».Республиканская газета «Мыхабишды»- Жемчужины рутульской мысли Ifølge andre framstillinger var deres forfedre albanere eller lega.
G. H. Ibragimov identifiserer rutulere og tsakhurer med de gamle gargarenene, og mener at etymologisk sammenheng kan knytte betegnelsene «gazalar» (hvordan tsakhurene kaller rutulene) og «gargar» i betydningen «folk/nasjon».
Arkeologiske funn i rutulske bosetningsområder viser likheter med albansk kultur i Transkaukasia. Tre-lagede bevarte gravskikker av steinkiste-typen funnet i landsbyen Khnov ligner for eksempel på funn i Mingechaur; utskårne bronseringer fra enkelte graver er tilsvarende funn fra det tredje gravlaget i Mingechaur.
4. århundre f.Kr.
I det 4. århundre f.Kr. nevner den greske historikeren og geografen Arrian albaniere i forbindelse med deres deltakelse på persernes side i Slaget ved Gaugamela (331 f.Kr.) mot Aleksander den Stores hær.
1. århundre f.Kr. I 66 f.Kr. invaderte den romerske generalen Pompeius Kaukasisk Albania under sitt felttog i Kaukasus. De albanske lederne forsøkte å slå til før romerne fikk organisert sine styrker, men romerske veteraner slo tilbake angrepene og Oroes, albaniernes konge, ble tvunget til å inngå fredsbetingelser med romerne.
6. århundre En metode som både det bysantinske og det persiske riket brukte for å rekruttere barbarianske, hedenske folk til militærtjeneste, var å tilegne seg slaver og omdanne dem til soldater til kampanjer mot andre folk. Krigere ble rekruttert og lønnet på særskilte vilkår; disse styrkene fungerte som et skjold for imperiet mot folkeslag med felles opprinnelse.
Arran (en provins i Kaukasisk Albania, kristnet innen 500-tallet) hadde kontakter med Bysants til tross for å være under persisk kontroll. Geografiske og kirkelige forbindelser fra Arran og Armenia bidro til kristningsvirksomhet og spredning av håndverk og jordbruksteknikk blant nomadiske grupper. I 537 laget misjonærer fra Arran et skrift for hunnene.
Mellomalderen Ifølge sagnet ble Rutul dannet av sju små landsbyer, og Shinaz av fem landsbyer. Lavrov mener at landsbyen Rutul har eksistert lenge; på en av gatene hans undersøkelser fant spor etter en bosetning som stammer fra før 700-tallet. Den eldste skriftlige omtalen av Rutul finnes i manuskriptet «Akhty-name», hvor det fortelles at under krigen med khazarene tilkalte Akhtys hersker Dervishan de «modige krigerne Rutul, Jenik og Rufuk» til hjelp.
Den arabiske kosmografen fra 1200-tallet, Zakaria al-Qazwini, nevner den rutulske landsbyen Shinaz og beskriver den slik: «Shinas er en by i landet Lakzan, på en høy fjellsbakke. Det finnes ingen annen vei dit enn over fjelltoppen.... De dyrker en kornsort kalt as-sult og noen fjellepler. Innbyggerne er vennlige, gjestfrie og dyktige i våpenproduksjon, slik som rustninger og lignende.»
Kilder fra arabiske historikere og geografer fra 800–900-tallet gir omfattende lister over etnografiske områder i Kaukasus, hvor blant annet Lakz nevnes. Arabiske geografer omtaler stor befolkning og krigerskhet hos innbyggerne i Samur-regionen, på territoriet til det tidligere Kaukasisk Albania.
På 1200-tallet, under mongolinvasjonen, klarte Rutul og Tsakhur å unngå avhengighet under Den gylne horde og dannet to store kommunale forbund.
«Khnov-hæren», dvs. rutulske militser fra landsbyen Khnov, er nevnt i 1598 som allierte av Tarkov-shamkhalen. Safavid-staten (sene 1400-tidlig 1500-tall) inkluderte landskapene Shirvan hvor rutulere og andre folk bodde; de politiske og religiøse forandringene i regionen førte til perioder med konflikt og plyndring mellom lokale makter og eksterne herskere.
I ulike perioder på 1400–1500-tallet deltok rutulere i angrep og forsvar mot nabobserskaper; kilder omtaler angrep på Akhty og gjentatte ildpåsettelser i 1536–1543 som ledet til motangrep fra iranske-og-lokale styrker og brenning av enkelte rutulske bosetninger.
Det finnes også legender om konflikter mellom rutulske landsbyer og nabolandsbyer, og flere rituelle og politiske omorganiseringer som førte til dannelsen av lokale magal-forbund (frie samfunn).
Det russiske imperiet På begynnelsen av 1800-tallet begynte Det russiske imperiet militær ekspansjon i regionen, noe rutulerne motsto. De nektet å betale skatt til den keiserlige treasurien og motsatte seg tsarens generallers forsøk på underkastelse.
I 1838 ledet rutulernes leder Agabek al-Rutuli et omfattende opprør mot Russland, som ble slått ned i de påfølgende årene. I 1844 ble Rutulian Magal erobret av russiske styrker og senere administrativt innlemmet i storskalige militære distrikter; lokale administrasjonsendringer førte til opprettelsen av distrikt som ble styrt av russiske offiserer og naiber utpekt av militærledelsen.
I løpet av den tsaristiske perioden ble det anlagt veiforbindelser gjennom rutulsk territorium som knyttet Rutul til Akhty og Derbent. Samtidig finnes samtidige rapporter som beskriver langvarig motstand og motvilje mot sentral myndighet i området.«Дагестанская Правда» — Культура—Рутул
Sovjetperioden I 1917 ble Fjellrepublikken (Mountain Republic) etablert; arabisk ble for en periode brukt i undervisning i visse områder. Etter oktoberrevolusjonen ble Dagestan ASSR opprettet i 1921. Rutulene tok delvis avstand fra sovjetmakten og enkelte grupper førte væpnet motstand mot sovjetmyndighetene. I mai 1930 brøt det ut et antisosialistisk opprør i Khnov; opprøret ble til slutt slått hardt ned av sovjetiske sikkerhetsstyrker.
Fra midten av 1920-tallet gjennomførte myndighetene kampanjer mot islamske institusjoner, stengning av religiøse skoler og fortrengning av arabisk som skriftspråk i formelle sammenhenger. I etterkrigstiden førte språk- og nasjonalitets-politikk til perioder med forsøk på assimilasjon, blant annet press for å assimilere rutulere og tsakhurer med aserbajdsjanere i enkelte administrative tiltak på slutten av 1920-tallet og 1930-tallet; dette skapte betydelig motstand i deler av befolkningen.
I enkelte russiske kilder (og kart) ble territoriet som i dag er Rutulsky rajon i noen perioder omtalt som Luchekskoye naibstvo fram til midten av 1800-tallet.
Andre verdenskrig Sammen med andre folkeslag deltok rutulerne i kamper mot tyske styrker under Andre verdenskrig. Ifølge ufullstendige data gikk omkring 3 000 personer fra Rutulskij rajon inn i hæren, ved mobilisering. Blant dem: fra Rutul over 800, fra Ikhrek omkring 300, fra Shinaz omkring 250, fra Luchek over 150 og fra Mukhrek 72 personer. Mange rutulere mottok statsutmerkelser for innsatsen. Mer enn 1 000 vendte ikke tilbake fra krigen, og om lag 300 fikk dekorer for militære prestasjoner. Én av rutulerne, Gasret Aliyev, ble tildelt tittelen «Hero of the Soviet Union».
Økonomi Innbyggerne levde i hovedsak sedentært og drev med hest- og transhumant sauehold, våpenproduksjon, smedarbeid, keramikk og jakt."Советская этнография" ("Soviet Ethnography"), Publisher: Изд-во Академии наук, 1953, page 31
Symbolikk Ett av forslagene til rutulernes flagg er et design publisert på internett i 2013: et rektangulært flagg (2:3) med tre like horisontale striper — to mørkegrønne atskilt av en hvit stripe. I midten er en halvmåne og en stjerne.
Religion Rutulerne bekjenner seg til sunni-islam. De tidligste arabiske forsøk på å etablere islamsk tilstedeværelse i Dagestan går tilbake til 600-tallet, og på rutulsk territorium finnes tidlige monumenter for muslimsk kultur: et gravminne for sheikh Magomeda-ibn-Asada-ibn-Mugal, begravet i Khnov i år 675 e.Kr., er et av de tidligste. Vuchetich N. G.: "Chetyre mesyatsa v Dagestane" (Four months in Dagestan), "Caucasus" No.72 Tiflis, 1864.
Flere epigrafiske funn i rutulske landsbyer vitner om tidlig islamisering. I Luchek finnes en innskrift i murverket på en moské som angir år 128 i hijra (dvs. 745–746), og i Ikhrek finnes en inskripsjon som omtaler gjenoppbygging av en ødelagt moské i hijra-år 407.
Det finnes mange kufiske innskrifter i rutulernes område fra 11.–13. århundre. «Akhty-name» inneholder også legender om at noen etterkommere av den berømte arabiske erobreren Abu Muslim slo seg ned i Rutul, Khnov og Shinaz. Ifølge Lavrov tyder tilstedeværelsen av arabiske inskripsjoner og en khanqah (sufi-loge) i Rutul på at islam var godt etablert blant rutulerne allerede i det 12. århundre.
Før islamens gjennombrudd var andre trossystemer utbredt. Legender forteller om områder og bosetninger der kristne eller jødiske tradisjoner vedvarte etter arabernes ankomst. I bergområdene rundt Luchek ble i 1952 funnet helleristninger med dateringer som tilsvarer årene 751–752, 1127, 1165–1166 og 1213–1214 e.Kr., samt fragmenter av arabiske innskrifter.
Moderne rutulere praktiserer islam.
Skriftspråk og inskripsjoner Lavrov omtaler flere svært gamle moskéer og arabiske/persiske innskrifter i Ikhrek, Kala og andre steder; slike funn dokumenterer en lang skriftlig islamsk tradisjon i området.
Språk Generelt Rutulernes morsmål er rutulsk. Sammen med det nært beslektede tsakhurspråket utgjør det rutul-tsakhur-subgruppa innen «lezghinsk» (Samur)-grenen av den nakh-dagestanske språkfamilien.