miniatyr|240x240pk|Kretskortmodul med måling og regulering av temperatur for et eksperiment med mikrokontroller
Temperaturkontroll, også kalt temperaturregulering eller temperaturstyring, er en prosess der temperaturendring i et system måles eller på annen måte detekteres, hvorpå varmeenergien inn eller ut av systemet justeres for å oppnå en ønsket temperatur (settpunkt).
Reguleringssløyfer En termostat er et eksempel på en lukket kontrollsløyfe: Den måler kontinuerlig gjeldende romtemperatur, og sammenligner denne med et ønsket brukerdefinert settpunkt, og styrer derifra et varmeanlegg og/eller et klimaanlegg for å øke eller redusere temperaturen slik at settpunktet nås.
Flere typer kontroll er mulig: En veldig enkel form er en termostat som bare slår av eller på en varmeovn eller et klimaanlegg, hvilket gjør at man må forvente midlertidige oversving og undersving av ønsket gjennomsnittstemperatur En mer avansert termostat kan variere mengden oppvarming eller kjøling som varmeren eller kjøleren gir, avhengig av forskjellen mellom ønsket temperatur (settpunktet) og den faktiske temperaturen. Dette kalles proporsjonalkontroll, og minimerer oversving og undersving. Ytterligere forbedringer ved bruk av det akkumulerte feilsignalet (integral) og raten som feilen endrer seg med (derivat) brukes til å danne mer komplekse PID-regulatorer, som er den formen man vanligvis ser i industrielle omgivelser og mer avanserte forbrukerprodukter.
Energibalanse Temperaturen til et objekt eller rom øker når varmeenergi beveger seg inn i det, noe som øker den gjennomsnittlige kinetiske energien til atomene, for eksempel til gjenstander og luft i et rom. Varmeenergi som forlater et objekt eller rom senker temperaturen. Varme strømmer fra ett sted til et annet (alltid fra en høyere temperatur til en lavere) gjennom opptil tre prosesser: konduksjon, konveksjon og stråling:
Ved konduksjon overføres energi fra ett atom til et annet ved direkte kontakt. Ved konveksjon beveger varmeenergi seg til en bevegelig væske (som luft eller vann), og væsken beveger seg deretter fra ett sted til et annet og bærer med seg varmen. På et tidspunkt overføres varmeenergien i væsken vanligvis til et annet objekt ved hjelp av konduksjon igjen. Væskens bevegelse kan drives av negativ oppdrift, for eksempel som når kjøligere (og derfor tettere) luft faller og fortrenger varmere (mindre tett) luft oppover (naturlig konveksjon), eller ved hjelp av vifter eller pumper (tvungen konveksjon). Ved stråling avgir de oppvarmede atomene elektromagnetisk stråling som absorberes av andre atomer, enten i nærheten eller på astronomisk avstand. For eksempel utstråler solen varme som både er usynlig og synlig elektromagnetisk energi. Det vi kjenner som lys er bare et smalt område av det elektromagnetiske spekteret.
Hvis det på et sted mottas mer energi enn det som tapes vil temperaturen øke. Hvis mengden energi som kommer inn og går ut er nøyaktig den samme, forblir temperaturen konstant, og systemet er i termisk balanse eller termisk likevekt.
Se også Automatisering, kontrollsystemer som bruker teknologi slik at en prosess eller prosedyre utføres med minimal menneskelig assistanse Luftavfukter, apparat for å redusere luftfuktigheten ved å trekke vann ut fra luften Termodynamisk likevekt, tilstand i termodynamiske systemer der ingen netto makroskopisk strøm av materie eller energi forekommer Varmeveksler, system som brukes til å overføre varme mellom en kilde og en arbeidsvæske Ventilasjon, utskiftning av luft i et rom
Eksterne lenker
Psykopaten og psykologen | Tu.no fra artikkelserien Praktisk Prosessregulering
Kategori:Automatikk Kategori:Kybernetikk Kategori:Dynamiske systemer