Conrad Baden (1908–1989) var en norsk komponist, organist, musikkritiker og musikkpedagog. Han sto bak en omfangsrik produksjon av orkesterverker, kammermusikk, vokalverker og kirkemusikk.
Studier miniatyr|Conrad Baden 1936. Den første musikkundervisningen fikk han av sin far Olaf Jørgensen som var organist i Strømsø kirke. Sammen med sine søskenbarn og søstre tok han opp igjen Badennavnet etter oldemor omkring sin konfirmasjon i 1923.
Faren døde da Conrad var 17 år og var i ferd med å avslutte handelsskolen. Så viet han seg for alvor musikken og studerte klaver og orgel hos Bragernesorganisten Daniel Hanssen. Denne lot det unge talentet snart vikariere til gudstjenester og akkompagnere ved oratoriekonserter. 19 år gammel fikk Baden organiststilling i Strømsgodset kirke.
I stedet for å studere ved Musikkonservatoriet i Oslo gikk han rett på eksamen som privatist i 1931 med karakteren Særdeles godt i orgelspill. Så reiste han til Musikkonservatoriet i Leipzig og kirkemusikklinjen. Der fikk han sterke inntrykk av Bachtradisjonen og vanket sammen med andre norske studenter som Ludvig Nielsen og Geirr Tveitt.
1934 til 1936 studerte han kontrapunkt med Palestrina-eksperten Per Steenberg og fra 1940 til 1942 instrumentasjon og komposisjon med Bjarne Brustad.
Debut I 1936 ga han debutkonsert som organist i Vår Frelsers kirke (Domkirken). Han gjorde seg etter hvert gjeldende som organist og som komponist av orgelverker, motetter og salmer. Det var en tid med brytninger mellom senromantisk stil og en ny interesse for Luthertiden og barokken.
I 1946 sto han fram som komponist i Universitetets Aula med et eget kammermusikkprogram.
Samtidig som han giftet seg med sykepleier Gudrun Lindø fra Haugesund i 1943 sluttet han i Strømsgodset kirke og fikk stilling som organist i sin fars gamle kirke Strømsø. I 1961 flyttet familien til Oslo, og 47 års virke som organist ble avsluttet i Ris kirke i 1975.
1950-årene og neoklassisisme Badens tidligste verker fra 1930-årene er holdt i romantisk og impresjonistisk stil. Samtidig er den kirkelige kormusikken hans renessanseinspirert og i den strenge polyfone Palestrina-stilen han lærte hos Per Steenberg. Verkene fra slutten av 1940-årene og etter en studietur til Paris 1950–51 ble påvirket av fransk og tysk neoklassisisme, særlig Honegger og Hindemith.
Han fikk sitt gjennombrudd som orkesterkomponist i 1955 med oppførelsen av Symfoni nr. 1.
Som et spesielt neoklassisk verk står Eventyr-suite for orkester (1960) inspirert av Asbjørnsen og Moe.
Modernisme miniatyr|Conrad Baden komponerer ved flygelet 1968. I 1960-årene gikk komponistkolleger som Egil Hovland og Knut Nystedt foran med et mer radikalt tonespråk inspirert av tolvtoneteknikken. Baden hadde allerede i 1958 i en artikkel i Nordisk Musikkultur kritisert «kløften mellom kirkemusikk og seriøs verdslig musikk…, et kirkeideal, som etter hvert som tiden går fjernet seg stadig lengre fra den musikalske praksis i samtiden».
Baden ble påvirket av den økende radikaliseringen i samtidsmusikken. Han begynte å bruke temaer fra tolvtoneteknikken, og med en stadig dristigere bruk av dissonanser. Behovet for en nyorientering ledet i 1965 til studier i Wien hos Hanns Jelinek, elev av tolvtonepionerene Schönberg og Alban Berg. Til tross for at han opplevde ham som «en fryktelig regnemaskin», bidro besøket til en varig stilistisk frigjøring.
Komposisjoner Samtidig som han hadde stillinger som organist, musikkritiker og pedagog komponerte han 146 verker i de fleste former. Han blir regnet som en av 1900-tallets betydeligste norske komponister.
Blant hans 20 orkesterverker er det solokonserter for klarinett, bratsj, klaver, fagott og cello, og han komponerte seks symfonier i perioden fra 1952 til 1980.
Blant korverkene finner man en Messe (1949) med den klassiske latinske teksten og 11 kantater til jubileer og kirkelige høytider. Mange norske kirkekor har sunget noen av hans 45 motetter for gudstjenesten. Norske religiøse folketoner appellerte til ham og utgjør en stor del av hans tallrike sanger for kor og for solosang.
Hans 35 kammermusikkverker og klaververker omfatter suiter og sonater og også pianostykker for barn.
Blant hans 33 orgelverker er det 11 variasjonsverker over folketoner og over koraler. I frie orgelverker som sonater (den første i 1939) og suiter for orgel er tonespråket i større grad preget av utviklingen i samtidsmusikken, fra senromantikk via neoklassisisme til ekspresjonisme. Suiten Pezzi concertante (1966) er beskrevet av organisten Harald Herresthal som «ekspressiv og nesten vulkanartet følelsesutbrudd».
1960-årenes mer radikale tonespråk er tydelig i orkesterverket Variazioni (1963). Der prøver han ut tolvtonestilen som kommer sterkest til uttrykk i Hymnus for sang og tre instrumenter (1966). En slik klanglig frigjøring kombinert med klassiske former preget ham resten av livet, gjennom andre halvdel av hans i alt seksti år lange kompositoriske virke.
Han er beskrevet som en stilistisk sett mangfoldig komponist. Hans siste symfoni, Sinfonia espressiva, stammer fra 1980.
Produksjon Verkliste i utvalg. Verker uten forlag befinner seg i Nasjonalbiblioteket.
Orkesterverker 6 symfonier : nr. 1 1952, nr. 2 1957, nr. 3 Sinfonia piccola 1959, nr. 4 1970, nr. 5 Sinfonia voluntatis 1976, nr. 6 Sinfonia espressiva 1980 Divertimento 1951 Ouvertura Gioia 1953 Pastorale e fuga 1958 Eventyr-suite 1960 Variazioni 1963 Fantasia breve 1965 Concerto per orchestra 1968 Intrada sinfonica 1969 Pastorale og rondo 1983
Konserter for soloinstrument og orkester Concertino for klarinett og strykere 1954 Konsert for bratsj og orkester 1973 Konsert for klaver og orkester 1979 Konsert for fagott og strykere 1981 Konsert for cello og orkester 1986
Verker for kor, solist og orkester Mitt fedreland 1943. Tekst Ola Setrom Messe 1949 Noregs dag 1966. Tekst Per Sivle
Kantater Kantate ved Frimurerlogens 75-årsjubileum, Drammen 1952 Kantate for Tangen kirkes 100-årsjubileum, Drammen 1953 Kantate ved Skien bys 100-årsjubileum 1957 Høyr kor kyrkjeklokka lokkar, koralkantate 1963 Pasjonskantate 1964 Norsk Musikforlag Liten julekantate, Et barn er født i Betlehem 1965 Norsk Musikforlag Kantate til Strømsø kirkes 300-årsjubileum, Drammen 1966 Mennesket, universitetskantate 1971 Kantate ved Drøbak kirkes 200-årsjubileum 1974 Kantate til Den Gyldne Murerskje, Frimurerlogen Oslo 1981 Kantate til Drammen bys 175-årsjubileum 1985
Kor med og uten akkompagnement, også salmer Fire motetter etter Salmenes bok 1935–36 Til Landskoret og Arild Sandvold. Norsk Musikforlag Ni salmemelodier 1940–41 (bl.a. «Tenk når en gang»/«Eg veit ei hamn») Norsk salmebok Ti religiøse folketoner for mannskor 1947 Lyche musikkforlag Fem mannskorsanger 1942–49 Norsk Notestik, Musikk-Huset og Lyche Tretten korsanger 1940–51 Norsk Musikforlag og Musikk-Huset To folketonebearbeidelser for tre like stemmer/tersett og orgel 1962. Concordia Åtte motetter 1965 (bl.a,. «Ikke enhver som sier») Lyche Ti salmelodier 1965 To sanger og to motetter for 3-st. blandet kor 1964–67 («Fader jeg vil», «Alle de som Faderen») Lyche To koralbearbeidelser for kor 1963–68 («O Herre Krist», «Jeg vil meg Herren») Lyche To Hamsunsanger for mannskor 1959–60 (bl.a. Tonen») Lyche Syv motetter 1961–69 Østnorsk musikkforlag og Lyche To motetter for kor og orgel («150. salme» og «Se, Gud er min frelse») Norsk Musikforlag. Lyche Tre kirkelige sanger for like stemmer 1953–70 (bl.a. «Ave Maria» og «Sanctus») Lyche Syv Skjæraasensanger for 3 like stemmer 1955–70 Lyche Fire introitus for kor og orgel 1964–70 bl.a. «Stå opp», «Vi er hans verk», «I samme stund») Lyche To motetter 1958–70 («Pange Lingua», «Trøst mitt folk») Lyche Fem Setromsanger for mannskor 1942–71 Norsk Musikforlag. Lyche To vårlige sanger for like stemmer 1960–71 Tekst Vinje, Sande. Norsk Musikforlag. Lyche Fire sanger for blandet kor 1960–72 (bl.a. «Ja, Herre, eg høyrer») Norderval. Lunde forlag Seks bearbeidelser av religiøse.folketoner for blandet kor 1958–75 Lyche Ti salmemelodier 1979 (bl.a. «Som spede barnet» Norsk salmebok 1985 og 2013 Tretten salmelodier 1979 (bl.a. «Vi hilser din gjenkomst» Norsk salmebok 1985 «Herre ha takk» fra Åtte solosanger til tekst av Trygve Bjerkrheim. 1981 Syv motetter for bl. kor a cap/med orgel 1981–87 (bl.a. «Jeg er oppstandelsen», «I fred») Norsk Musikforlag. Lyche Tretten salmer til tekst av Svein Ellingsen 1983–88 (bl.a. «Døden må vike» Norsk salmebok 1985 og 2013, «Hvert blad» og «I natt». Verbum) Taubeana for blandet kor, baryton og klaver. 1979. Potpurri over 6 viser av Evert Taube. Fra verk 143 Seksten sanger 1971–89 (bl.a. «Lykken»/«Åtte øyne i hverandre» for to like stemmer. Skjæraasen. 1971 Wilhelm Hansen/Reimers «God nat» for to like stemmer. Wergeland. 1976 «Lilja»/«Den jomfru seg ut» Aslaug Vaa, 1977, for like stemmer) Norsk Musikforlag (God nat)
Kammermusikk 4 strykekvartetter (nr. 1 1941, nr. 2 1943, nr. 3 1961, nr. 4 1983) Sonate for fiolin og klaver 1941 Klavertrio 1947 Alla marcia, fra Liten suite for klaver 1947, arr. for 11 blåsere. E. Gamm Musikverlag, Bochum Trio for fløyte, obo og klarinett 1957 Lyche musikkforlag Fløytesonate 1957 Norsk Musikforlag Elegie for fiolin og orgel 1960 Blåsekvintett 1963 Blåsertrio nr. 2 (Divertimento) for fløyte, obo og klarinett 1964 Hymnus for alt, fløyte, obo og bratsj 1966 Norsk Musikforlag Klarinettkvintett 1971 Fantasi boreale for cello og klaver 1974 Partita Den lyse dag forgangen er, for messingsekstett 1975. Norsk Musikforlag Mini-trio for fløyte, klarinett og fagott 1977 Sonate nr. 1 for obo og orgel 1978 Sonate for bassklarinett og klaver 1978 Blåsekvintett nr. 2 1982 To satser for fiolin og orgel 1983 (utgjør sammen med Elegie 1960 Sonate) Sonate for fløyte og klaver 1984 Pezzi sentimento per violincello 1984 Dialoger for to klarinetter 1984 Sonate nr. 2 for obo og orgel/klaver 1985. Til Brynjar Hoff
Klaver Liten suite 1947 Preludium.Vals. Fughetta.Vise. Alla marcia Scherzo 1957 Pro Piano hefte 3 Lyche 10 små pianostykker for barn. 1963. Lyche Tre klaverstykker 1964. Preludium, Aria, Scherzo Ti småstykker for klaver. Til bruk ved undervisningen 1967. Norsk Musikforlag 10 Bagatelles for piano 1971. Norsk Musikforlag Koralpartita nr. 5 for tasteinstrument. I Himmelen 1975 Norsk Musikforlag Suite for klaver 1976 Preludio. Tema con variazioni. Intermezzo. Toccata. Variazioni libere 1979
Orgel, koralbundne trykte orgelverker ordnet etter koralens navn Akk Fader. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche Den Herre Krist i dødens bånd, Koralpartita nr. 1. 1936 Til Per Steenberg. Norsk Notestik Gjør døren høy. Koralpartita nr. 2 1960. Cantando Gud skal allting lage. Fire koralforspill. 1949 Lyche Gå varsomt, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche Herre Gud, ditt dyre navn. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche Hjerte, løft. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag Hos Gud er idel glede. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche Høyr kor kyrkjeklokka, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche I himmelen . Koralpartita nr. 5 for orgel (tasteinstrument) 1975. Norsk Musikforlag Ingen vinner frem. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche Jeg løfter opp til Gud min sang. Koralpartita nr. 6 1976. Noton-Cantando Jeg ser deg. Koralpartita nr. 4 1972. Norsk Musikforlag Jeg ser deg. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag Jesus,din søte forening .Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 1 1969, i To koralverker for orgel Vest-Norsk Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 2 1984. Cantando, fra Orgelkoraler verk 144 Kom hit., Fire koralforspill. 1949 Lyche Korset vil jeg. Toccata, koral og fuge 1957 Lyche