Dronning Sophie Amalies død er et historiemaleri fra 1882 av den danske kunstner Kristian Zahrtmann.
Motiv Bildet fremstiller enkedronning Sophie Amalie av Danmark og Norge (1628–1685) på dødsleiet, omgitt av overdådige tekstiler og kostbare gjenstander. Ved hennes side, kneler sønnen Christian V, som for å høre de sidste ord. Hennes avdøde mann, kongen, er representert ved en byste i bakggrunnen. Mottoet SPES MEA DEVS (Gud mitt håp) leses på bordet ved den døendes venstre side. På gulvet hviler en stor, blålig fot; stillettøflene ligger ved siden av. Pengeskrinet i forgrunnen synes å ha falt ut av hovedpersonens hender.
Om verket Zahrtmann utførte to versjoner av motivet, som begge fremstiller en lidende skikkelse i kvelningsdød. I den første utgave, som i dag befinner seg i Den Hirschsprungske Samling, danner dronningens ansikt stor kontrast til den omgivende prakt. Huden er gusten, hun har fråde på leppen mens den røde kjole og sløyferne fremstår overpyntet – selv for en dronning. I versjon nummer to, er dronningens ansiktsuttrykk mildnet en smule, mens kjolen og de omgivende farver også virker mere dempet. Til gjengjeld er en stor, tykk fot synlig i forgrunnen. Zahrtmann hadde til den annen utgave av bildet, skiftet modell til en kvinne, som hadde erfaring med sykdomspleie, og derfor også var bekjent med dødens fremtoning.
Bakgrunn og kontekst Maleriet inngår i Zahrtmanns omfattende arbeid med motiver inspirert av kongsdatteren Leonora Christines erindringer Jammers Minde. Sophie Amalie stod bak de 22 år Leonora Christines tilbrakte i Blåtårn, og Zahrtmanns kritiske holdning til dronningen kommer tydelig til uttrykk i den kompromissløse fremstillingen.
Etter fullførelsen av Sophie Amalies død malte Zahrtmann Leonora Christine som en fri kvinne i Maribo kloster. De to verkene blev utformet som pendanter i samme format og vist overfor hverandre på Charlottenborg i 1883.
Referanser
Kategori:Danske malerier