Grønlandskrisen er en internasjonal krise utløst av Donald Trumps trusler om å invadere eller annektere Grønland. Under Donald Trumps andre regjering fra 2025 har USA forsøkt å presse Kongeriket Danmark til å gi fra seg Grønland. Presset omfatter trusler fra Trump og hans regjering om militær maktbruk mot Grønland for å okkupere og annektere øya, diplomatisk press og påvirkningsoperasjoner rettet mot Grønland. Den danske trusselvurderingen fra Forsvarets Efterretningstjeneste nevnte USA som en trussel mot rikets sikkerhet 11. desember 2025, og Politiets Efterretningstjeneste (PET) har avdekket amerikanske forsøk på å infiltrere det grønlandske samfunnet. Det hvite hus har fremmet sine krav på Grønland med høyreekstrem, hvit makt- og nynazistisk retorikk ifølge en analyse i The Guardian.
Amerikanske myndigheters press med Danmark og Grønland beskrives som en hybridkrig av dansk og norsk media.
Under en seremoni i FN-bygningen 22. september 2026 skrev statsminister Frederiksen, president Trump og regjeringssjef Nielsen under en avtale om bruk av Grønland.
Historie
Siden han ble valgt til president for andre gang i 2024 har Trump flere ganger truet Grønland og Danmark, og nektet å utelukke en invasjon av landet. Den 27. august 2025 rapporterte Danmarks Radio at minst tre amerikanske menn med forbindelser til Trump ble overvåket av PET for forsøk på å infiltrere Grønland. PET uttalte at formålet med slike kampanjer kan være å skape splid i forholdet mellom Grønland og Danmark, og at PET vurderer at dette kan gjøres ved å utnytte eksisterende eller fabrikerte uenigheter.
Fra 27. til 29. mars 2025 besøkte JD Vance, USAs visepresident og hans kone Usha Vance, til Grønland uten å være invitert, og uten å forlate den amerikanske basen han oppholdt seg på. Besøket ble fordømt av grønlandske og danske politikere, og beskrevet som en provokasjon mot Danmark. I forbindelse med besøket uttalte sjefen for Pituffik Space Base, Susannah Meyers, den høyest rangerte amerikanske offiseren på Grønland, at Trump-administrasjonens trusler mot Kongeriket Danmark «ikke gjenspeiler Pituffik Space Base». Den 11. april ble Meyers fjernet fra jobben av Trump.
Like etter USAs intervensjon i Venezuela 3. januar 2026, uttalte Trump-medarbeideren Stephen Miller at USA har «rett til å ta» Grønland. Den republikanske senatoren Thom Tillis kalte Millers uttalelser «vanvittige kommentarer».
I januar 2026 hevdet Donald Trump at «jeg trenger ikke folkeretten», og at det «kan være et valg» for USA mellom å ta Grønland eller bevare NATO. Samme dag truet Trump med at USA vil «gjøre noe» mot Grønland «om de liker det eller ikke». Trump fortsatte å true Danmark med å ta Grønland «på den harde måten».
Under et møte mellom Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt, USAs visepresident J.D. Vance og USAs utenriksminister Marco Rubio den 14. januar, gjorde USA fortsatt krav på Grønland. Rasmussen kommenterte at det å ikke respektere Grønlands territorielle integritet er totalt uakseptabelt. Skjebnemøte om Grønland: – Vi klarte ikke å endre den amerikanske posisjonen, vg.no, 14. januar 2026 kl 21:25 Et døgn senere sa Det hvite hus at målet med arbeidsgruppen er å «fortsette tekniske drøftelser om overtagelsen av Grønland», til sterke reaksjoner. «Grønland er verken til salgs og ønsker heller ikke å bli annektert», gjentok Aaja Chemnitz Larsen.
Det hvite hus har fremmet sine krav på Grønland med høyreekstrem, hvit makt- og nynazistisk retorikk på Twitter, herunder slagord basert på den rasistiske boken Which Way Western Man.
Fra 15. januar 2026 sendte Danmark og åtte NATO-allierte styrker til Grønland for å styrke forsvaret av øya. Som svar truet Trump landene som hadde sendt styrker – Danmark, Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Nederland – med økonomisk krigføring gjennom toll frem til de aksepterte hans annektering av Grønland. Trump hevdet på TruthSocial at «Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland har reist til Grønland av ukjente grunner. Dette er en svært farlig situasjon for sikkerheten, tryggheten og overlevelsen til planeten vår». Frankrikes president Macron beskrev Trumps trusler som uakseptable og sa at «hverken press eller trusler vil påvirke oss, hverken i Ukraina eller på Grønland».
Vurderinger
Eksperter intervjuet av danske medier uttalte at USAs adferd «er utvilsomt hybridkrig». André Ken Jakobsson, forsker på hybridkrig, uttalte allerede våren 2025 at «verktøyene USA bruker for å nå sine mål [på Grønland] faller innenfor gråsonen som typisk forbindes med hybridkrig». Berlingske Tidende siterte Jakobsson i mai 2025 på at han vurderer at USA nå bevisst forsøker å splitte det danske riksfellesskapet og at bruken av etterretningstjenester i den amerikanske hybridkrigføringen mot Grønland har eskalert konflikten til et nytt og enestående nivå av fiendtlighet. Til tidsskriftet The New Yorker sa Jakobsson at «USA har brukt alle midler bortsett fra konvensjonell krigføring i sitt forsøk på ta Grønland. Vi er usikre – og det er slik hybrid krig virker – på hvordan vi skal tolke flere av handlingene deres».
I en kommentar om amerikansk hybridkrigføring og spionasje på Grønland sa Niels Fastrup i Danmarks radio at USA har gått fra å forsøke å kjøpe Grønland til hybride operasjoner. Han uttalte i 2025 at «det er langt mer konkret nå. Tilbake i 2019 var det først og fremst et kjøpstilbud, men allerede da hadde personer rundt Trump begynt å forberede det vi nå står midt oppe i. Så langt har det hovedsakelig vært en MAGA-kampanje som har stått bak disse hybride angrepene eller påvirkningsoperasjonene på Grønland, utført av privatpersoner med nære bånd til Trump». Den svenske utenrikskommentatoren og terrorismeeksperten Wolfgang Hansson sammenlignet Trumps handlinger med russisk hybridkrigføring og påvirkningsoperasjoner «som Russland gjennomfører mot Sverige og andre europeiske land», og uttalte at «Trump innså at en militær overtakelse av Grønland ville være dyr, risikabel og se svært dårlig ut, men hybridkrigføring er billig og lett å benekte».
Den danske trusselvurderingen fra Forsvarets Efterretningstjeneste nevnte USA som en trussel mot rikets sikkerhet for første gang i 2025, ved siden av land som Russland og Kina.
Generalløytnant Arne Bård Dalhaug beskrev Trumps trusler mot Grønland som «en gavepakke fra Trump til Putin». Iver B. Neumann sa at «det har vært et overordnet mål i russisk og sovjetisk utenrikspolitikk i alle år å splitte Vesten. Nå splitter Donald Trump Vesten for dem, og da kan de sitte rolig å se på at deres situasjon blir sterkere».
Anders Puck Nielsen, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet, uttalte at «hele samholdet [i NATO] står på spill, og dersom USA gjennomfører en invasjon av Grønland, vil det være slutten på NATO». Han understreket at det nå står klart at Danmark ikke lenger kan stole på USA, og at fremtiden ligger i et europeisk forsvarssamarbeid uten USA. Nielsen la til at det haster med å bygge opp et europeisk forsvarssamarbeid.
Juridisk rammeverk Thomas Crosbie, amerikansk militærekspert som arbeider ved Forsvarsakademiet i Danmark, sa at ethvert forsøk på å ta kontroll over Grønland ville utgjøre en kriminell handling, og at Danmark ville ha full rett til å arrestere amerikanere som er involvert i slike handlinger og straffeforfølge dem etter dansk lov.
Danske styrker på Grønland er juridisk forpliktet til å forsvare dansk territorium i henhold til militærlovgivningen. I henhold til en stående ordre fra 1952 er danske styrker beordret til å «umiddelbart ta opp kampen uten å avvente eller innhente ordre» «i tilfelle et angrep på dansk territorium».
Avtale fra 1951 En avtale fra 1951 gir USA vidtrekkende og tilnærmet uhindret militært nærvær på Grønland.https://www.nytimes.com/2026/01/07/world/europe/trump-greenland-denmark-us-defense-pact.html Bakgrunnen var en avtale den danske ambassadøren i Washington, Henrik Kauffmann, inngikk 9. april 1941 på egen hånd om at USA skulle ivareta forsvaret av Grønland mens Danmark var okkupert av Tyskland. USA kunne ifølge denne opprette alle nødvendige militære installasjoner, baser og anlegg uten avklaring med myndighetene i København. I juli 1941 ble Grønland okkupert av amerikanske styrker. Uten forbindelse med Europa var Grønland avhengig av USA og var underlagt amerikansk jurisdiksjon. Ved slutten av andre verdenskrigen var det 17 amerikanske baser hvorav 4 marinebaser på Grønland samt en kjede av værstasjoner.
I 1951 inngikk Danmark og USA avtale til erstatning for 1941-avtalen, etter betydelig press. Avtalen skulle gjelde så lenge NATO-pakten gjelder, bygge på NATO-samarbeidet og gi Danmark større ansvar. USA kunne etter 1951 etablere nye militære anlegg på Grønland bare etter godkjenning fra danske myndigheter.
Etter den kalde krigen var det liten interesse for Grønland og USA stengte de fleste basene og stasjonene. I 2004 ble det inngått avtale om fornyelse av 1951-avtalen; 2004-avtalen ble inngått med Grønlands egne myndigheter som en av partene. I 2026 er bare en base i drift og mange av basene fra andre verdenskrig og den kalde krigen er demontert.NRKs nyhetssendinger 6.1.2026
Dansk og europeisk svar Som svar på amerikanske trusler mot Grønland og Kongeriket Danmark minnet statsminister Mette Frederiksen Trump om at et angrep på Kongeriket Danmark er et angrep på NATO, og at alle NATO-medlemmer er forpliktet til å komme Danmark til unnsetning. Hun uttalte at «Kongeriket Danmark – og dermed Grønland – er medlem av NATO og er derfor omfattet av alliansens kollektive sikkerhetsgaranti […] Jeg […] oppfordrer på det sterkeste USA til å stanse sine trusler mot en historisk nær alliert.» Senere sa Frederiksen at «dersom USA velger å angripe et annet NATO-land militært, så opphører alt. Inkludert NATO-samarbeidet og dermed den sikkerheten som ble etablert etter den andre verdenskrig».
Presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sa at EU står i «full solidaritet med Danmark og befolkningen på Grønland» mot amerikanske trusler. Europeiske land har samlet seg bak Danmark og understreker at Grønland tilhører sitt folk, ikke USA. Den britiske statsministeren Keir Starmer advarte Trump mot å angripe en NATO-alliert. Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa at Grønland vil bli forsvart av NATO. Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, sa at Den europeiske union vil støtte Grønland og Danmark, og at unionen ikke vil akseptere brudd på folkeretten, uansett hvor de skjer. Europeiske allierte sa at de arbeider med en plan for å støtte Danmark. En EU-diplomat som er kjent med disse diskusjonene, sa at «vi må være klare for en direkte konfrontasjon med Trump […] Han er i en aggressiv modus, og vi må være forberedt.»
En felles uttalelse 6. januar 2026 understreket Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, Italias statsminister Giorgia Meloni, Polens statsminister Donald Tusk, Spanias statsminister Pedro Sánchez, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Danmarks statsminister Mette Frederiksen betydningen av «suverenitet, territoriell integritet og grensers ukrenkelighet» og slo fast at «Grønland tilhører sitt folk. Det er opp til Danmark og Grønland, og kun dem, å avgjøre spørsmål som angår Danmark og Grønland.» Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen takket de europeiske allierte for deres støtte til Grønland og sa at det var «et klart signal om at territoriell integritet, suverenitet og internasjonale spilleregler fortsatt gjelder og blir respektert».
I en felles uttalelse 6. januar 2026 understreket utenriksministrene i de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – «grensers ukrenkelighet» og uttalte at «saker som angår Danmark og Grønland, er det Danmark og Grønland alene som avgjør».