Operation Arctic Endurance er en danskledet militærøvelse og militær tilstedeværelsesoperasjon gjennomført på Grønland i Kongeriket Danmark i 2026 som respons på Grønlandskrisen. Danske myndigheter uttalte at utplasseringen kunne bli værende på Grønland i ett til to år.
Som følge av gjentatte uttalelser fra USAs president Donald Trump om mulig invasjon eller annektering av Grønland, begynte flere europeiske NATO-land å sende militært personell til øyen, hovedsakelig konsentrert rundt hovedstaden Nuuk. Generalmajor Søren Andersen fra Arktisk Kommando uttalte at øvelsen var rettet mot å håndtere potensiell russisk aktivitet, og ikke mot amerikanske militære trusler.
Analytikere har beskrevet utplasseringen som en «snubletrådstyrke» som i praksis var rettet mot USA snarere enn Russland, med hensikt å gjøre en eventuell amerikansk militær intervensjon politisk kostbar.
Innen 19. januar hadde Danmark sendt 200 soldater til Grønland for å forsterke det faste personellet ved Arktisk Kommando. Senere samme dag kunngjorde Danmark at et «substansielt bidrag» fra de væpnede styrkene ville bli sendt til Grønland.
19. og 20. januar ankom ytterligere soldater sammen med generalmajor Peter Harling Boysen, sjef for den danske hæren, som uttalte at han var klar til å forsvare Grønland.
De danske styrkene tok også med seg en beredskapsbeholdning av skarp ammunisjon til Grønland i tilfelle et «verstefallsscenario» med kamphandlinger mot invaderende amerikanske styrker.
Den 21. januar, i en tale under Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits, endret Donald Trump offisielt sin posisjon fra å åpne for mulig bruk av militærmakt for å gjøre krav på Grønland, til å utelukke bruk av militærmakt. Dette er den samme posisjonen Trump har inntatt når det gjelder hans foreslåtte annektering av Canada.
Bakgrunn
miniatyr|Arktisk region
Siden tidlig i sin andre presidentperiode har USAs president Donald Trump uttalt at USA bør annektere Grønland fra Kongeriket Danmark. Trump har uttrykt ønske om at USA skal kjøpe territoriet, men både Danmark og Grønland har gjort det klart at Grønland ikke er til salgs. Som følge av dette har Trump ikke villet utelukke bruk av militær makt for å overta territoriet.
Deployering miniatyr|Generalmajor Peter Harling Boysen, sjef for den danske hæren, ankom Grønland med en «substansiell» styrke 19.–20. januar. Boysen har omfattende erfaring fra internasjonale krigssoner og spesialoperasjoner, og uttalte at han var klar til å forsvare Grønland.
15. januar 2026 begynte flere europeiske NATO-land, blant annet Frankrike, Tyskland og Sverige, å sende militært personell til Grønland for felles militære øvelser og for å demonstrere beredskap til å forsvare øyen.
Innen 19. januar hadde Danmark sendt ytterligere 200 soldater til Grønland. Samme dag kunngjorde Danmark at et «substansielt bidrag» fra Forsvaret ville bli sendt til Grønland i løpet av kort tid.
Senere samme dag begynte ytterligere kampsoldater å ankomme Grønland sammen med generalmajor Peter Harling Boysen, som uttalte at han var klar til å forsvare Grønland dersom øya ble invadert.
I den innledende fasen ble et begrenset antall soldater – rundt 30 personer – utplassert. Disse innledende planleggings- og rekognoseringsstyrkene var imidlertid ikke ment å avskrekke amerikansk militær handling alene. Deres oppgave var å koordinere ankomsten av større land-, sjø- og luftstyrker som offentlig var lovet av blant annet Frankrike og andre europeiske stater. Ifølge én involvert stat var formålet å vurdere hvordan en mer varig alliert bakkestyrke på Grønland kunne se ut, samt å signalisere til USA at europeiske NATO-land tok arktisk sikkerhet på alvor.
Styrkene fungerte også som en «snubletrådstyrke», slik at et angrep mot dem ville bli ansett som en aggressiv handling mot de europeiske deltakerlandene og besvart deretter.
Innen morgenen 15. januar hadde den multinasjonale styrken samlet seg ved hovedkvarteret til Arktisk Kommando i Nuuk for å «vurdere forutsetningene for en mulig bredere alliert utplassering». Per 18. januar var over 100 soldater til stede i Nuuk og over 100 i Kangerlussuaq.
Danmark opplyste at et nytt arktisk spesialstyrketeam underlagt hærens Jægerkorpset hadde trent under «de mest krevende forhold» på Grønland siden oktober 2025, og at enheten var i stand til å operere hvor som helst på Grønland.
Det ble ikke utplassert styrker til Færøyene, Danmarks andre selvstyrte territorium.
Deltakelse og utplassering per land
Belgia Belgia kunngjorde 16. januar at landet ville sende én offiser for å delta i operasjonen.
20. januar uttalte Belgias statsminister Bart De Wever at USAs president opptrådte som et «monster» ved å presse Danmark til å gi fra seg Grønland. Uttalelsen ble gitt under Verdens økonomiske forum i Davos.
Danmark Danmark hadde allerede opptil 150 soldater stasjonert på Grønland før operasjonen startet. Disse var hovedsakelig underlagt Arktisk Kommando og tok imot allierte styrker etter hvert som de ankom øya. De danske styrkene var utstyrt med et uspesifisert antall Lockheed C-130 Hercules.
Danske Bombardier Challenger 604 fly gjennomfører overvåkingsoppdrag i Arktis, og siden 2021 har ett fly vært permanent stasjonert i Kangerlussuaq.
Tidlig 19. januar 2026 ble det rapportert at ytterligere rundt 100 danske soldater hadde ankommet Nuuk, og at tilsvarende styrker også var deployert til Kangerlussuaq.
Danske medier rapporterte også at styrkene hadde med seg en beredskapsbeholdning av skarp ammunisjon i tilfelle et «verstefallsscenario» med kamphandlinger mot invaderende amerikanske styrker. Det ble videre opplyst at den danske fregatten «Peter Willemoes» sluttet seg til den maritime delen av operasjonen.
Danske F-35 jagerfly patruljerer Grønland fra base på Island.
Estland Estland deltar aktivt i planleggingskomiteen for operasjonen og foreslo mulig mobilisering av fem til ti militære personell dersom Danmark ba om det.
Forsvarsminister Hanno Pevkur uttalte at personell fra Estlands forsvar etter hvert ville bli sendt til Grønland.
Finland Finland kunngjorde at landet ville sende to liaisonoffiserer til Grønland. Forsvarsminister Antti Häkkänen uttalte at Finland har erfaring med operasjoner i arktiske forhold, men at Grønland er et nytt operasjonsområde, og at offiserene først skulle vurdere forholdene og logistiske utfordringer.
Frankrike 15. januar 2026 ankom opptil 15 franske soldater Grønland, noe som først ble bekreftet av den franske kringkasteren BFM TV. Styrkene kom fra 27. fjellinfanteribrigade.
President Emmanuel Macron uttalte at et første lag allerede var på plass, og at styrkene ville bli forsterket med land-, luft- og sjøkapasiteter.
Den franske fregatten «Bretagne» sluttet seg til operasjonen, og franske Airbus A330 MRTT støttet danske F-35 operasjoner fra Island.
Tyskland Tyskland sendte 15 soldater som del av et tyskledet rekognoseringsteam. Enhetene var en del av Bundeswehr.
Rekognoseringsteamet forlot Grønland 18. januar som planlagt, og ifølge tyske myndigheter var tilbaketrekkingen ikke knyttet til amerikanske tolltrusler.
Island Island sendte to representanter fra Islands kystvakt for å forberede øvelsen.
Nederland Nederland sendte en operasjonsplanlegger og en logistikkplanlegger til Grønland 16. januar. Ifølge forsvarsminister Ruben Brekelmans kunne flere styrker bli sendt på kort varsel.
Norge Norge sendte to offiserer til Grønland for å delta i operasjonen.
Slovenia Slovenia deployerte to offiserer til Grønland 17. januar 2026.
Sverige Sverige sendte et ikke spesifisert antall offiserer fra hæren til Grønland.
Storbritannia Storbritannia sendte én militær offiser til Grønland etter dansk anmodning for å delta i en rekognoseringsgruppe.
NATO-land som ikke deltok
Canada Canadas forsvarsdepartement uttalte 15. januar 2026 at de canadiske væpnede styrkene ikke igangsatte nye operasjoner på Grønland. Senere ble det rapportert at Canada vurderte å sende styrker for å styrke dansk suverenitet. Italia Forsvarsminister Guido Crosetto omtalte styrkebidragets omfang som «starten på en vits» og uttalte at Italia ville innta en «rasjonell holdning», i motsetning til enkelte allierte, noe han antydet var uttrykk for at operasjonen fremsto som lite hensiktsmessig. I samme uttalelse bekreftet han at Italia hadde avslått deltakelse etter forespørsel fra Danmark.
Statsminister Giorgia Meloni uttalte at operasjonen måtte gjennomføres innenfor rammen av NATO, under NATO-koordinering og med deltakelse fra USA. Hun understreket at styrking av forsvarsevnen i Arktis er av grunnleggende betydning, men at dette må skje i samarbeid med NATO og Den europeiske union, og at Italia kun vil bidra med styrker til Grønland under disse forutsetningene.
Videre uttalte Meloni at operasjonen ikke måtte skape splittelser mellom NATO og Den europeiske union, og heller ikke oppfattes som fiendtlig overfor USA.
Luxembourg Luxembourg opplyste at landet ikke hadde planer om å sende styrker til Grønland, men støttet operasjonen politisk.
Polen Polens statsminister Donald Tusk uttalte at Polen ikke ville sende styrker til Grønland.
Spania Spania deltok ikke med militært personell i operasjonen, men uttalte i januar 2026 at landet ikke utelukket mulig fremtidig deltakelse i en europeisk innsats på Grønland.
USA USA ble invitert til å delta i operasjonen under et NATO-møte. Invitasjonen var fortsatt uavklart per 17. januar 2026.
Sivil beredskap
Myndighetene på Grønland ba innbyggerne forberede seg på en mulig militær invasjon av Grønland fra USA. Dette inkluderte oppfordringer om å sikre nødvendige forsyninger og være forberedt på en krisesituasjon.
USAs gjengjeldelsestoll 17. januar 2026 publiserte USAs president Donald Trump et innlegg på Truth Social der han skrev at «Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland har reist til Grønland, av ukjente formål. Dette er en svært farlig situasjon for planetens sikkerhet, trygghet og overlevelse.»
I innlegget kunngjorde Trump at disse landene ville bli ilagt en toll på 10 % på all import til USA fra 1. februar 2026, med en økning til 25 % fra 1. juni samme år. Trump uttalte at tolltiltakene ville fortsette «inntil det inngås en avtale om fullstendig og total kjøp av Grønland».
Reaksjoner Kunngjøringen ble fordømt av en rekke europeiske statsledere og av folkevalgte i USA, inkludert enkelte republikanere.
Som reaksjon uttalte EU-ledere at de ikke ville ratifisere EU–USA handelsavtalen, som hadde vært under forhandling de siste seks månedene. Trump hadde tidligere omtalt avtalen som «den største avtalen som noensinne er inngått».
18. januar møttes EUs ambassadører i Brussel til et hastemøte, der muligheten for gjengjeldelsestoll på opptil 93 milliarder euro (108 milliarder amerikanske dollar) mot USA ble diskutert.
António Costa, som gir Den europeiske union politisk retning som president for Det europeiske råd, uttalte at et «ekstraordinært møte» mellom europeiske stats- og regjeringssjefer ville bli avholdt i løpet av de kommende dagene for å håndtere situasjonen.
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte at tolltrusselen var «uakseptabel», og at «verken trusler eller press vil påvirke oss, verken i Ukraina eller på Grønland».
Norges statsminister Jonas Gahr Støre fordømte tollkunngjøringen og uttalte at «Norges standpunkt er klart: Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Norge støtter fullt ut Kongeriket Danmarks suverenitet».
Storbritannias statsminister Keir Starmer uttalte at «å ilegge toll mot allierte er fullstendig feil», og la til at regjeringen ville ta saken direkte opp med amerikanske myndigheter.