Iran-krigen 2026 er en pågående krig som ble innledet den 28. februar 2026 med et koordinert militært angrep på Iran av Israel og USA. Israels kodenavn på operasjonen var «Roaring Lion», mens det amerikanske var «Operation Epic Fury». Irans leder Ali Khamenei ble drept i et angrep i Teheran første dag. Det var første gang et lands leder har blitt drept i et luftangrep. Det er første gang Israel og USA har samarbeidet fullt om etterretning, valg av mål og felles operasjoner. Utvalg av bombemål har blant annet blitt gjort med støtte av Claude, et KI-system utviklet av Anthropic AI.
Iran svarte med å sende missiler og droner mot Israel og mot amerikanske baser i arabiske land. Iran stengte Hormuzstredet. Oljeprisen økte.
Det første angrepet CIA hadde i flere måneder overvåket Khamenei før angrepet, og etterretningen ble delt med Israel som brukte informasjonen til å gjennomføre et luftangrep. CIA hadde opplysninger om at Irans toppledelse skulle være samlet til møte lørdag formiddag i et regjeringsbygg i sentrum av Teheran; tidspunkt for angrepet ble endret for å utnytte situasjon ifølge The New York Times. Målene i Teheran ble truffet klokken 10:10 iransk standardtid (klokken 7:40 sentraleuropeisk tid) omkring 2 timer og 30 minutter etter at flyene tok av fra baser i Israel. Khamenei brukte en underjordisk bunker under regjeringsbygget. President Masoud Pezeshkians kontor ble også truffet. Angrepet kom i dagslys på formiddagen og ikke midt på natten som kunne ventes. Khameini oppholdt seg på kontoret om morgenen 28. februar, da han ble drept i angrepet. Angrepene mot Iran fortsatte 1. mars på dagtid og kveldstid.
Irans svar
Iranske myndigheter uttalte at de ville hevne Khameneis død. Iran svarte med missilangrep mot flere mål i Midtøsten blant annet mot USAs flåtebase i Bahrain og mot Israel der flere har blitt drept. President Pezeshkian fremførte 7. mars 2026 en beklagelse til nabolandene som var truffet av iranske angrep og uttalte at angrepene skjedde ved en feil. Unnskyldningen ble kritisert internt i Iran. Pezeshkian uttalte at nabolandene ikke ville bli angrepet så lenge landets territorium ikke ble brukt som utgangspunkt for angrep på Iran. Andre aktører i regimet har ifølge The Guardian vært uenige med eller motarbeidet Pezeshkian. Samtidig rapporterte medier at iranske droner og missiler fortsatte å bli brukt mot mål i regionen, blant annet mot amerikanske installasjoner og mål i flere naboland. Russland skal ha forsynt Iran med etterretning om USAs styrker i området til bruk ved iranske angrep på USAs styrker.
Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i angrepet i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten. Etter angrepet i juni 2025 ble en god del av Irans forsvarsverker trolig ødelagt. Iran har ingen forsvarsallianser, men støttes av blant annet av Hizbollah i Libanon og Houthi-militsen i Jemen, og hadde tidligere samarbeid med Syria. Relasjonen mellom Iran og Russland ble styrket under borgerkrigen i Syria. Iran har støttet Russland blant annet med droner av shahed-typen til krigen i Ukraina. Russland har trolig støttet Iran med etterretning og missiler. Russland har ikke gitt spesiell støtte til Iran etter angrepet som begynte 28. februar. Det er lite som tyder på Iran kunne utvikle langtrekkende missiler som kunne ramme USA.
Minst 14 personer var drept av iranske angrep mot Israel (per 18. mars).
De billige iranske shahed-dronene har en hastighet på omkring 185 km/time og er teknisk enkelt å skyte ned for USA og gulfstatenes luftforsvar. De amerikanske luftvernmissilene er mye dyrere og USA har fått hjelp av Ukraina (som siden 2022 har erfaring fra å forsvare seg mot russiske angrep med shahed-droner). De ukrainske anti-drone-dronene koster mye mindre enn droner som skytes ned.https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/03/06/8334318/wall-street-journal-ukraina-er-irans-treningsarena-for-droner Under krigen i Ukraina har Russland har mottatt shahed-droner fra Iran og har satt opp fabrikker for selv å produsere samme type droner. Dronene er relativt billige å produsere ved hjelp av lett tilgjengelige komponenter. Både Iran og Russland har produksjonskapasitet på flere tusen droner i måneden. Shahed-136-dronen koster rundt 35.000 dollar å produsere per stykk. Patriot-missiler som brukes til luftvern koster over 10 millioner kroner hver. Tidlig i mars sendte Iran 400 angrepsdroner daglig, i slutten av mars omkring 70-90 daglig.
Krig i Libanon
2. mars 2026 angrep Hizbollah Israel som svar på likvideringen av Khamenei. Israel svarte med luftangrep, og 16. mars igangsatte de bakkeinvasjon. Krigen har fortsatt etter våpenhvile med Iran ble inngått 8. april, og har etterlatt omkring 2000 drepte og 1,2 millioner fordrevne i Libanon.
Angrep fra Jemen Houthi-militsen innledet missil- og droneangrep mot Israel 28. mars 2026. De har truet med å stenge Bab al-Mandeb-stredet og dermed Suezkanalen.
Angrep på andre land Iran har angrepet sivile mål (blant annet vannrenseanlegg Bahrain og Kuwait samt oljeraffinerier i Saudi-Arabia) og land som ikke er part i konflikt.
Angrep utført av USA og Israel
Ifølge The Guardian er det per 1. mars meldt om luftangrep mot mål i Urmia, Tabriz, Qom, Teheran, Isfahan, Bandar Abbas, Minab, Ilam, Shiraz, Bushehr, Konarak (marinebase), Chabahar, Karaj, Khorramabad og Khermanshah. Israelske militære myndigheter uttalte at omkring 200 kampfly har deltatt i aksjonen. De første angrepene 28. februar ble utført med langdistansemissiler avfyrt fra krigsskip langt unna eller fra stealth-fly. The Economist beskrev 4. mars luftkrigen som militær suksess. Irans luftvernsystemet var sterkt svekket USA og Israel har i stor grad kunnet nå målene med egne fly og bruke relativt billige bomber.
Israel har angrepet det vestlige og sentral Iran, inkludert Teheran, mens USA har angrepet mål i det sørlige Iran og Irans marine. USA har støttet Israels flyvåpen med tanking i luften og Israel har angrepet opp mot 1000 mål daglig. USA har tatt i bruk Low-cost Uncrewed Combat Attack System en type selvødeleggende angrepsdrone laget etter forbilde av den iranske shahed-136-dronen. Ifølge Le Monde er dette den største operasjonen utført av Israels flyvåpen. USAs militære ledelse hevdet 4. mars å ha nær full kontroll over Irans luftrom. USA og Israel oppnådde i de første timene av angrepet kontroll over deler av luftrommet slik at deres fly kunne operere fritt over Irans territorium. Per 11. mars hadde ikke USA bombet Irans atomanlegg, trolig fordi USA har prioritert å ødelegge missilsystemene først og det ikke hastet å ødelegge atomanleggene. I juni 2025 bombet USA atomanlegg i Fordow, Natanz og Isfahan.
Ifølge CNN hadde Iran per 2. april omtrent halvparten av sine missiler intakt og et lager av tusenvis av angrepsdroner. En stor andel av kryssermissiler langs kysten beregnet for sjøforsvar var også intakt ifølge CNNs kilder i USAs etterretning.
Nedskutt F-15 Et amerikansk F-15 ble skutt ned over det sørvestlige Iran 3. april. Dette var det første amerikanske fly skutt ned over Iran i denne krigen. Det var to personer om bord og en leteaksjon ble igangsatt etter den ene som var savnet på iransk territorium. De kom til skuddveksling med iranske styrker da amerikanske spesialstyrker hentet ut den savnede piloten. Flere hundre soldater i spesialstyrker deltok i redningsoperasjonen ifølge amerikanske myndigheter. CIA bidro ved å lokalisere piloten og ved å spre desinformasjon. Iranske myndigheter tilbød en dusør på 60.000 dollar for den som fant piloten.https://time.com/article/2026/04/05/-safe-and-sound-how-a-u-s-airman-shot-down-in-iran-was-rescued-from-a-mountain-crevice/
USAs bruk av allierte baser USA har brukt Ramstein-basen i Tyskland til å koordinere angrep med missiler og droner. USA har brukt Lajes-basen på Azorene til klargjøring av droner. Italia har nektet amerikanske fly på vei til krigføring i Midtøsten å lande på Sigonella-basen på Sicilia fordi parlamentet ikke har fått tid til å vedta tillatelse (opplysninger 31. mars); ifølge en traktat fra 1950-tallet kan USA bruke base til øving og logistikk men ikke for transport av våpen til krigføring. Frankrike tillot ikke bruk av fransk luftrom til fly med våpen og ammunisjon for angrep, men tillot bruk av franske baser til fylling av drivstoff (per 31. mars).
Marineoperasjoner
En amerikansk undervannsbåt senket 4. mars 2026 den iranske fregatten «IRIS Dena» sør for Sri Lanka. Dette var første gang siden andre verdenskrig at en undervannsbåt fra United States Navy senket et krigsskip med torpedo. Sri Lankas marine reddet 32 personer fra fregatten.
Kharg USA angrep 13.–14. mars Kharg, og ifølge Trump var angrepet begrenset til militære anlegg på øya. På øya er blant annet Irans største oljeraffineri, og øya har de viktigste anleggene for Irans oljeeksport med om lag 90 % av eksporten. Øya har petrokjemisk industri. Amfibiefartøy med 5000 marinesoldater var 14. mars på vei til Gulfen.
Fremstående personer drept Ali Khamenei ble drept sammen med mange familiemedlemmer, toppledere i sikkerhetstjenesten og 40 andre ledende personer. Det avgjørende angrepet utført av israelske styrker varte i 1 minutt.
Forsvarsminister, general Aziz Nasirzadeh ble drept i angrepet 28. februar. Ali Shamkhani, leder for det nasjonale forsvarsrådet, ble drept 28. februar; han ble alvorlig såret i angrepet i juni 2025. Shamkhani fikk en offentlig begravelse i Teheran. Mohammad Pakpour, kommandant for revolusjonsgarden, ble drept 28. februar. Mohammad Shirazi, leder for Khameneis militære kontor, ble drept 28. februar. Minister for etterretning Esmael Khatib ble drept i et israelsk angrep 18. mars. Han hadde vært sjef for etterretningen siden 2021. Abdolrahim Mousavi (født 1960), leder for hærens generalstab, ble drept 28. februar; han hadde virket i embetet siden juni 2025 da forgjengeren ble drept Mohammad Bagheri.
Sikkerhetssjef Ali Larijani (født 1958) og sjefen for Basij-styrken Gholamreza Soleimani ble drept i et israelsk luftangrep 17. mars, og Irans militære ledelse lovet hevn. Larijani var en sentral person i toppledelsen, Ali Khamenei hadde delegert en god del myndighet til ham, og Larijani var sentral i Irans strategiske beslutninger. Han var sekretær for landets nasjonale sikkerhetssråd og satt midt i beslutninger om krig, utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet. Etter drapet på Khamenei la han opp til at Iran ikke skulle gi seg og ble samtidig regnet som en pragmatiker. To andre ledende tjenestemenn ble drept sammen med Larijani. Ifølge The Economist var Larijani en person som kunne ha bidratt til en forhandlet løsning med USA og Israel, og han antas å ha vært reell leder av staten i den nye øverste leder Mojtaba Khameneis tilsynelatende fravær. Mohammad Bagher Zolghadr, tidligere kommandant for Revolusjonsgarden og antatt "hardliner", ble utnevnt til Larijanis etterfølger.
Alireza Tangsiri, kommandant for revolusjonsgardens marinestyrker, ble drept i et israelsk angrep mot Bandar Abbas 26. mars. Tangsiri var kjent som en "hardliner" med tøff retorikk. Han var opptatt av å bruke kontroll over Hormuzstredet som virkemiddel og sørget for å utvikle ukonvensjonelle våpen og fartøy til bruk i stredet og Persiabukta. Behnam Rezaei, etterretningssjef i marinen, ble drept i samme angrep.
De målrettede angrepene har ifølge israelske myndigheter drept omkring 250 ledende personer (opplysninger 30. mars 2026). Angrepene har vært mulig ved hjelp av overvåkningsteknologi støttet av kunstig intelligens.
Emiratenes rolle