Dublin (irsk: Baile Átha Cliath)«Dublin», Placename database of Ireland er hovedstaden og den største byen i Irland. «Primate City Definition and Examples», Everything2 Byen er ved en bukt ved munningen av elven Liffey i provinsen Leinster. Den er avgrenset i sør av Dublinfjellene, som er en del av Wicklowfjellene.
Ved folketellingen i 2022 hadde byrådets område en befolkning på 592 713, mens byen med forsteder, hadde en befolkning på 1 263 219, og County Dublin hadde en befolkning på 1 501 500. Det er omtrent 40% av Republikken Irlands totale befolkning.«Geographic Changes», Central Statistics Office
Dublin feiret sitt «offisielle» årtusen i 1988, noe som betyr at den irske regjeringen anerkjente 988 som året da byen ble etablert og at denne bosetningen senere skulle bli byen Dublin. Det var en bosetning av norrøne nordboere på 800-tallet, også populært kjent som vikinger, som dannet en beskyttet base for sine langskip.
Byen ekspanderte raskt fra 1600-tallet og var kort tid den nest største i det britiske imperiet og sjette største i Vest-Europa etter Unionsloven i 1800.Conway, Richard (31. mai 2022): «How Dublin's Modest Terraced Houses Came Back Into Fashion», Bloomberg.com Etter uavhengigheten i 1922 ble Dublin hovedstaden i Den irske fristaten, omdøpt til republikken Irland i 1937.
Dublin er et senter for utdanning, kunst og kultur, administrasjon og industri. Fra og med 2018 ble byen oppført av Globalization and World Cities Research Network (GaWC) som en global by, med rangeringen «Alpha minus», som plasserer den som en av de tretti beste byene i verden. «Global Financial Centres Index 8» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 11. oktober 2010«The World According to GaWC 2018», Globalization and World Cities Research Network, Loughborough University. Arkivert fra originalen den 3. mai 2017.
Etymologi Navnet Dublin stammer fra det irske ordet Duibhlinn, tidlig klassisk irsk Dubhlind/Duibhlind, fra dubh i betydningen «svart, mørk», og linn, «basseng» (engelsk: pool, jf. Liverpool), en henvisning til et mørkt tidevannsbasseng. Dette tidevannsbassenget lå der elven Poddle kom inn i Liffey på stedet for dagens borggården på baksiden av Dublin Castle. På moderne irsk er navnet Duibhlinn, og irske rim fra grevskapet Dublin viser at i Dublin på leinsterirsk ble det uttalt Duílinn. Den opprinnelige uttalen er bevart i navnene for byen på andre språk som angelsaksiske Difelin, norrøne Dyflin, moderne islandsk Dyflinn og moderne manx Divlyn samt walisiske Dulyn og bretonske Dulenn. Andre lokaliteter i Irland bærer også navnet Duibhlinn, forskjellig anglisert som Devlin,«Duibhlinn/Devlin», Placenames Database of Ireland Divlin«Béal Duibhlinne/Ballydivlin», Placenames Database of Ireland og Difflin.«Duibhlinn/Difflin», Placenames Database of Ireland Historisk sett skrev skriftlærde som brukte den gæliske skriften bh med en prikk over b-en, og gjengav Duḃlinn eller Duiḃlinn. De uten kunnskap om irsk utelot prikken, og stavet navnet som Dublin. Variasjoner av navnet finnes også i tradisjonelt skotsk-gælisk-talende områder i Skottland (gàidhealtachd, beslektet med irsk gaeltacht), for eksempel An Linne Dhubh («det svarte bassenget»), som er en del av Loch Linnhe.
Det antas nå at før bosetningen av norrøne nordboere var det en kristen kirkelig bosetning kjent som Duibhlinn, som Dyflin tok navnet sitt fra.Clarke, Howard (1995): Medieval Dublin, the making of a metropolis. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44. Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger der den moderne byen nå ligger. Vikingbosetningen rundt 841, Dyflin, og en irsk-gælisk bosetning, Áth Cliath («Inngjerdet vadested»)Tambling, Jeremy (2017): The Palgrave Handbook of Literature and the City. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137549105; s. 98. lenger opp i elven, ved dagens bro Father Mathew Bridge (også kjent som Dublin-broen), nederst i Kirkegate. Baile Átha Cliath, som betyr «Byen med inngjerdete vadestedet», er det vanlige navnet på byen på moderne irsk. Áth Cliath er et stedsnavn som refererer til et punkt hvor det var et vadested ved elven Liffey nær den nevnte broen. Baile Átha Cliath var et tidlig kristent kloster, antatt å ha vært i området Aungier Street, for tiden er kirken Whitefriar Street Carmelite Church lokalisert der. Det er andre byer med samme navn, for eksempel Àth Cliath i East Ayrshire i Skottland, som er anglifisert som Hurlford. Byen blir også referert til som Bleá Cliath og Blea Cliath på irsk, spesielt når den snakkes. Dette er sammentrukne versjoner av Baile Átha Cliath.«Dublin/Baile Átha Cliath», Placenames Database of Ireland
Historie Eldste tid thumb|Dublin-området ca. 800 thumb|Skudelev II, et stort krigsskip fra vikingtiden som antagelig ble bygget i området rundt Dublin ca. 1042 Området rundt Dublinbukten har vært bebodd av mennesker siden forhistorisk tid; det ble avdekket fiskefeller ved utgravninger under byggingen av Dublin konferansesenteret som indikerer menneskelig bosetning så langt tilbake som 6000 år siden, mens ytterligere feller ble også oppdaget nærmere den gamle bosetningen i Dublin det sørlige kaiområdet nær St. James's Gate (den vestlige porten til byen) som også indikerer steinalderaktiviteter.Danielle Ryan (19. juli 2013): «Archaeologists find ancient fish trap at Dublin quays site», TheJournal.ie
Den gresk-romerske geografen Klaudios Ptolemaios har i sine skriftet fra en gang rundt 140 evt. henvisninger som muligens er de eldste skriftlige referanser til en bosetning i Dublin. Han kalte stedet for Eblana polis (gresk: Ἔβλανα πόλις).Holder, Alfred (1896): Alt-celtischer sprachschatz. Leipzig: B.G. Teubner. col.1393. Arkivert fra original den 7. januar 2019Darcy, R.; Flynn, William (mars 2008): «Ptolemy's map of Ireland: a modern decoding», Irish Geography 41(1), side 49–69
Vikingtiden Det ble etablert en bosetning i området av irsk-gælerne i løpet av eller før 700-tallet.Dickson, David (2014): Dublin The Making of a Capital City. Profile Books Ltd. ISBN 978-0-674-74444-8; s. x. Angelsaksere hadde en form for mindre bosetning i Dublin før vikingene ankom i 841. Det er tolket av en arkeologisk utgraving i Temple Bar.«Pre-Viking dwelling found in Temple Bar», Independent.ie 26. februar 1999 Det antas at den norrøne bosetningen ble innledet av en kristen kirkelig bosetning kjent som Duibhlinn, som Dyflin fikk sitt navn derfra.Howard Clarke (1995): Medieval Dublin, the making of a metropolis. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; side 44
I 841 etablerte nordboerne en befestet base i Dublin.Roesdahl, Else (2016): The Vikings, 3. utg., Penguin Books. ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234 De bygde en vinterbase som irlenderne kalte longphort (flertall longphuirt) (befestet område for skipene), slik de også gjorde andre steder i Irland.Connolly S.J. (1998): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press; s. 580 Byen vokste til et betydelig kommersielt senter under Olav Godfridsson (irsk: Amlaíb mac Gofraidh) på midten til slutten av 900-tallet.Winroth, Anders (2016): The Age of the Vikings. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-16929-3; side 54 Til tross for en rekke angrep fra de innfødte irene, forble den stort sett under norrøn kontroll fram til den normanniske invasjonen av Irland som ble satt i gang fra Wales i 1169. Davies, Norman (1999): The Isles: A History. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-76370-4; s. 1222 Viking and Norman Dublin (PDF). Dublin City Parks Strategy 2019 - 2022. Dublin City Council
Fra 900-tallet og 1000-tallet var det to bosetninger som senere ble til det moderne Dublin. Den påfølgende norrøne bosetningen var ved elven Poddle, en sideelv til Liffey. Det er i et område nå kjent som Wood Quay og hvor Dublin City Council, Dublins byråds bygninger står. Dubhlinn var et basseng på den laveste strekningen av Poddle, hvor skip pleide å fortøye. Dette bassenget ble endelig fylt opp på begynnelsen av 1700-tallet, ettersom byen vokste. Dubhlinn lå der Castle Garden nå ligger, overfor biblioteket Chester Beatty Library i Dublin Castle. Vikingbasen ble etter hvert en levedyktig bosetning som utgjorde et eget rike, kongeriket Dublin. Denne urbane bosetningen som innførte pengeøkonomi og preget egne mynter, ble det Irlands viktigste bosetning før 1100-tallets anglo-normanniske invasjon av Irland.
thumb|Dublin Castle, med dets tårn fra 1200-tallet, var det befestede setet til den britiske myndigheten i Irland fram til 1922.
En del av byens tidlige økonomiske vekst var handel med slaver. Slavehandelen hadde eksistert et par århundrer før nordboerne kom ved at irske pirater herjet landområdene rundt Irskesjøen. Patrick kom angivelig først til Irland som slave på 400-tallet.«Den hellige Patrick av Irland (~389-461)», Katolsk.no De norrøne vikingene overtok den eksisterende slavehandelen i Irland og Dublin nådde sitt høydepunkt på 900- og 1000-tallet.Holm, Poul (1989): «The Slave Trade of Dublin, Ninth To Twelfth Centuries», Peritia. Journal of the Medieval Academy of Ireland; s. x. Slaver kom fra fanger fra angrep og kidnappinger, som tok menn, kvinner og barn, noe som ga inntekter og økonomisk vekst. Ofrene kom blant annet fra Irland selv, men også fra Wales, England, Normandie og videre. De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var nordboere i Irland som innførte en pengebasert økonomi med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, Sigtrygg Silkeskjegg, preget egne mynter.«A Viking journey through Dublin», Visit Dublin
Middelalderen Det var først etter Muirchertach Mac Lochlainns død tidlig i 1166 at Ruaidrí Ua Conchobair, kongen av Connacht, fortsatte til Dublin og ble innsatt som konge av Irland uten motstand.
Kongen av Leinster, Diarmait Mac Murchada, etter at han ble sendt i eksil av Ruaidhrí, fikk hjelp av den anglo-normanniske Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kalt «Strongbow»), til å erobre Dublin. Etter Mac Murroughs død erklærte Strongbow seg som konge av Leinster etter å ha fått kontroll over byen. Som svar på Strongbows vellykkede invasjon, bekreftet kong Henrik II av England sin fullstendige herredømme ved å sette i gang en større invasjon i 1171 og utropte seg til Lord av Irland.A Brief History of Dublin, Ireland, Dublin.info På denne tiden ble grevskapet for byen Dublin (county of the City of Dublin) etablert sammen med visse friheter ved siden av selve byen. Dette fortsatte fram til 1840 da baroniet Dublin City ble skilt ut fra baroniet Dublin. Siden 2001 har begge baroniene blitt endret til byen Dublin (City of Dublin).
Dublin Castle ble anlagt som en festning, senere ombygd til et slott. Det ble sentrum for anglo-normannisk makt i Irland. Den ble opprettet i 1204 som en stort dbefestning etter ordre fra kong Johan av England. Fitzhenry, Meiler, Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900. Etter utnevnelsen av den første borgermester (Lord Mayor) av Dublin i 1229, utvidet og vokste byen seg og hadde en befolkning på rundt 8000 ved slutten av 1200-tallet. Dublin blomstret som et handelssenter, til tross for et forsøk fra kong Robert Bruce av Skottland og hans bror Edward Bruce på å erobre byen i 1317. Den forble en relativt liten middelalderby med forsvarsmurer på 1300-tallet og var under konstant trussel fra de omkringliggende innfødte irske klanene. I 1348 tok svartedauden, en dødelig pest som hadde herjet Europa, tak i Dublin og drepte tusenvis i løpet av det følgende tiåret.Brian Igoe (2009): The Story of Ireland, CreateSpace, s. 49.Byrne, Joseph Patrick (2004): The Black Death, Greenwood Publishing, ISBN 0-313-32492-1; s. 58.