Stella Maria Sarah Miles Franklin (1879–1954), kjent som Miles Franklin, var en australsk forfatter og feminist som er mest kjent for romanen My Brilliant Career, utgitt av Blackwoods i Edinburgh i 1901. Selv om hun skrev hele livet, ble hennes andre store litterære suksess, All That Swagger, ikke utgitt før i 1936.

Hun var engasjert i utviklingen av en unik australsk litteraturform, og hun fulgte aktivt dette målet ved å støtte forfattere, litterære tidsskrifter og forfatterorganisasjoner. Hun har hatt en langvarig innvirkning på australsk litteraturliv gjennom sin gave til en stor årlig litteraturpris om «australsk liv i alle dets faser», Miles Franklin Literary Award. Hennes innflytelse ble ytterligere anerkjent i 2013 med opprettelsen av litteraturprisen The Stella Prize, som deles ut årlig for det beste litterære verket av en australsk kvinne. Prisen er oppkalt etter Miles Franklins døpenavn Stella.

Liv og karriere miniatyr|upright|Miles Franklin i 1901 Franklin ble født i Talbingo, New South Wales, og vokste opp i Brindabella Valley, på en eiendom kalt Brindabella Station. Hun var eldste barn av australskfødte foreldre, John Maurice Franklin og Susannah Margaret Eleanor Franklin, født Lampe,State Library of New South Wales som var oldebarn av Edward Miles (eller Moyle). Han hadde ankommet med First Fleet på skipet Scarborough, med en sju års dom for tyveri.

Hun fikk hjemmeundervisning frem til 1889, da hun begynte på skolen Thornford Public. Hun ble oppmuntret til å skrive av læreren sin, Mary Gillespie (1856–1938) og av Tom Hebblewhite (1857–1923), redaktør for den lokale avisen i Goulburn.

Hennes mest kjente roman, My Brilliant Career, forteller historien om en ustoppelig tenåringsjente, Sybylla Melvyn, som vokser opp på landsbygda i New South Wales. Romanen ble utgitt i 1901 med støtte fra den australske forfatteren Henry Lawson.Roe (1981) Etter utgivelsen prøvde Franklin seg på en karriere innen sykepleie, og deretter som hushjelp i Sydney og Melbourne. Mens hun gjorde dette, bidro hun med artikler til The Daily Telegraph og The Sydney Morning Herald under pseudonymene «An Old Bachelor» og «Vernacular». I løpet av denne perioden skrev hun My Career Goes Bung, der Sybylla, fra den første romanen, møter Sydneys litterære miljø. Denne romanen ble ikke utgitt før i 1946. Et åpenlyst antikrigsskuespill, The Dead Must Not Return, ble ikke utgitt eller fremført, men ble opplest offentlig i september 2009. miniatyr|Franklins foreldre, Susannah og John Franklin

I USA og England I 1906 flyttet Franklin til USA og arbeidet som sekretær for Alice Henry, en annen australier, ved fagforeningen for kvinner: The National Women's Trade Union League i Chicago. Hun var også medredaktør for fagforeningens magasin, Life and Labor. Årene i USA danner det tematiske bakteppet for On Dearborn Street (ikke utgitt før 1981), en kjærlighetshistorie som bruker amerikansk slang, ikke ulikt de tidlige verkene til Dashiell Hammett. Mens hun var i Amerika, skrev hun også Some Everyday Folk and Dawn (1909), historien om en liten australsk familie. Den er skrevet i en blomstrende og svulstig prosa for bevisst komisk effekt.

Miles Franklin slet med gjentatte perioder med dårlig helse, og i 1912 måtte hun legges inn på et sanatorium for en periode.

I 1915 reiste hun til England og arbeidet som kokk og tjente litt penger på journalistikk. I mars 1917 meldte hun seg frivillig til krigsarbeid i Ostrovo-enheten ved Scottish Women's Hospitals under de serbiske felttogene 1917–18. Fra juli 1917 til februar 1918 tjenestegjorde hun ved et teltsykehus med 200 senger tilknyttet den serbiske hæren ved Ostrovosjøen i gresk Makedonia. Her arbeidet hun først som kokk, og senere som assistent for oversykepleieren.

Fra 1919 til 1926 arbeidet hun som sekretær i National Housing and Town Planning Association i London. I 1924 organiserte hun et internasjonal boligmøte for kvinner.

Hennes tid i England på 1920-tallet inspirerte henne til romanen Bring the Monkey (1933), en satire over den typiske britiske «herregårdskrimmen». Boken fungerte som et utløp for Franklins syn på nasjonalitet og klasse, men ble en litterær og kommersiell fiasko da samtiden i liten grad forstod verkets parodiske elementer.

Tilbake til Australia Franklin bosatte seg igjen i Australia i 1932 etter farens død i 1931. Hun skrev nå flere historiske romaner om den australske bushen. De fleste ble utgitt under pseudonymet «Brent of Bin Bin». Dagmar Schmidmaier, statsbibliotekar i New South Wales, sa at «Miles fryktet i økende grad at ingenting hun skrev kunne måle seg med suksessen til My Brilliant Career, og tydde til å skrive under forskjellige navn, inkludert pseudonymet Brent of Bin Bin, for å beskytte seg mot dårlige anmeldelser.»Miles Franklin: Her Brilliant Yet Troubled Life Revealed All That Swagger ble imidlertid utgitt under hennes eget navn i 1936, og ga henne SH Prior Memorial Prize. Denne prisen fikk hun også i 1939, sammen med Kate Baker, for deres samarbeidsverk Who Was Joseph Furphy?.

Gjennom hele livet støttet Franklin aktivt australsk litteratur. Hun ble med i foreningen Fellowship of Australian Writers i 1933 og i Sydney PEN Club i 1935. Hun oppmuntret unge forfattere som Jean Devanny, Sumner Locke Elliott og Ric Throssell, og hun støttet de nye litterære tidsskriftene Meanjin og Southerly.Roe (1981)

I 1937 avslo Franklin utnevnelse til offiser av Order of the British Empire, etter å ha tatt anstøt av utnevnelsen av den australske dikteren Mary Gilmore til den høyere æresbevisningen Dame Commander innenfor samme orden.Roe (2004) miniatyr|upright|Miles Franklin i 1940-årene I denne perioden av livet hennes var Franklin en fast deltaker og foredragsholder på diverse kulturelle og litterære arrangementer. Hennes budskap dreide seg først og fremst om ytringsfrihet og kampen for en egen, australsk litteratur. Hun var ikke medlem av noe politisk parti, selv om dagbøkene hennes viser en interesse for sosialisme, og den australske sikkerhetstjenesten ASIO (Australian Security Intelligence Organisation), overvåket henne under Den kalde krigen på grunn av hennes politiske engasjement og kontakt med radikale miljøer. Franklins litterære venn PR («Inky») Stephenson lanserte den pro-isolasjonistiske, antikrigs-bevegelsen Australia First Movement (AFM) sent i 1941. Franklins dagboknotater og korrespondanse viser at hun var sterkt imot denne bevegelsen. «Røde eller rosa eller 'høyreorienterte' viste alle sin uvitenhet», skrev hun, etter å ha deltatt på et AFM-møte, og om Stephenson: «Jeg kunne ikke ha noe med politikken hans å gjøre». Franklin var sterkt imot krig, og traumatisert av sine erfaringer fra første verdenskrig, fryktet hun sterkt en krig på australsk jord på denne tiden.

Selv om Miles Franklin hadde mange friere, giftet hun seg aldri. Hun døde 19. september 1954, 74 år gammel, og asken hennes ble spredt i Jounama Creek, Talbingo, nær stedet der hun ble født.

Samarbeid Miles Franklin tok del i flere litterære samarbeidsprosjekter i løpet av sin karriere. I tillegg til å være medredaktør for tidsskriftet Life and Labor sammen med Alice Henry i USA, skrev hun Pioneers on Parade i samarbeid med Dymphna CusackSpender (1988) p.219 og en biografi om Joseph Furphy (1944) «i smertefullt samarbeid med Kate Baker».Roe (1981)

Litteraturkritiker Maryanne Dever skriver at brevene mellom Dymphna Cusack og Miles Franklin som er publisert i Yarn Spinners «gir et bilde på de stadige svingningene i den krevende kunsten det er å samarbeide om et litterært verk.»Dever (2001?)

Ettermæle I sitt testamente etterlot Miles Franklin midler til opprettelsen av en årlig litteraturpris, kjent som Miles Franklin Award. Den første vinneren var Patrick White, som fikk prisen for romanen Voss i 1957.

Forstaden Franklin i Canberra og den nærliggende barneskolen Miles Franklin Primary School er oppkalt etter henne. Skolen arrangerer en årlig skrivekonkurranse til minne om henne. I tillegg er Franklin Public School i Tumut, New South Wales,oppkalt etter henne.

Gjennom hele livet ga Miles Franklin en rekke gjenstander og dokumenter til Mitchell Library. Mellom 1937 og 1942 overleverte hun en betydelig mengde manuskripter, og i 1940 ga hun fra seg de ulike utkastene til Pioneers on Parade. Ved sin død testamenterte hun også sin boksamling, korrespondanse og personlige notater til biblioteket, i tillegg til diktene etter venninnen og poeten Mary Fullerton. 47 av Miles Franklins dagbøker finnes i State Library of New South Wales, inkludert ett eksemplar som ble oppdaget i 2018.

Det oppsto ny interesse for Franklin i kjølvannet av den australske new wave-filmen My Brilliant Career (1979), basert på hennes roman fra 1901. Filmen vant flere internasjonale priser.

I 2014 feiret Google Doodle hennes 135-årsdag med en egen doodle.

Hedersbevisninger

1936: SH Prior-minneprisen tildelt av det australske tidsskriftet The Bulletin for All that Swagger 1939: SH Prior-minneprisen for Joseph Furphy: Legenden om en mann og hans bok 2001: Posthumt innlemmet i Victorian Honour Roll of Women, Æreslisten ble etablert i 2001 som en hyllest til kvinners bidrag og bragder i den australske delstaten Victoria.

Utvalgte verk Pr. 2026 er ingen av verkene oversatt til norsk.

Romaner

My Brilliant Career (1901) Some Everyday Folk and Dawn (1909) Old Blastus of Bandicoot (1931) Bring the Monkey (1933) All That Swagger (1936) Pioneers on Parade (1939) – med Dymphna Cusack My Career Goes Bung (1946) The Thorny Rose (1947) On Dearborn Street (1981)

Under psevdonymet «Brent of Bin Bin»

Up the Country (1928) Ten Creeks Run (1930) Back to Bool Bool (1931) Prelude to Waking (1950) Cockatoos (1954) Gentleman at Gyang Gyang (1956)

Sakprosa

Joseph Furphy: The Legend of a Man and His Book (1944) Laughter, Not for a Cage (1956) Childhood at Brindabella (1963)

Referanser

Kategori:Australske forfattere Kategori:Australske kvinnesaksforkjempere