Birgit Vennesland (1913–2001) var en norsk-amerikansk biokjemiker og forsker. Hun tilbrakte store deler av sin karriere som ved University of Chicago og var senere direktør for Max Planck-instituttet for cellebiologi i Tyskland. Hun mottok flere priser for sin innsats innen plantebiokjemi.
Tidlig liv og utdanning Vennesland ble født i Kristiansand. Hennes foreldre var Sigrid Kristine Brandsborg og Gunnulf Olaf Vennesland. Hun emigrerte til USA med tvillingsøsteren og moren i 1917, de skulle til Chicago der hennes far allerede bodde. Av emigrantprotokollen ser vi at hun var tilbake i Norge en gang etter dette og returnerte med DS «Stavangerfjord» i 1923.
Hun fikk sin grunnutdanning ved University of Chicago på et stipend. Hun ble uteksaminert fra Chicago med en Bachelor of Science i 1934 og en Doctor of Philosophy i 1938, med spesialisering i biokjemi.
Karriere Mens hun studerte på college, begynte Vennesland å arbeide ved University of Illinois Medical School som forskningstekniker. Som ferdigutdannet arbeidet hun ved University of Chicago i ett år som biokjemiassistent før hun dro til Harvard Medical School i 1939. Etter at hun mottok et International Federation of University Women-stipend hadde hun planer om å dra til Frankrike, men på grunn av andre verdenskrig valgte hun å heller reise til Harvard. Som forskningsstipendiat ved Harvard forsket hun på hvordan karbon blir omdannet fra karbondioksid til glykogen. I 1941 vendte hun tilbake til Chicago der hun hadde flere akademiske stillinger frem til 1968, fra instruktør til professor.
I Chicago forsket Vennesland på enzymene dyr bruker under stoffskifte, og sammenlignet dem med enzymene planter bruker under fotosyntese. I 1953 var hun medforfatter av den vitenskapelige artikkelen The Enzymatic Transfer of Hydrogen, som tok for seg dehydrogenase. Hun var også medforfatter av en publikasjon fra 1962 om effekten karbondioksid har på Hill-reaksjonen. Under sin tid i Chicago arbeidet Vennesland også for Office of Scientific Research and Development, U.S. Public Health Service og National Science Foundation.
Etter å ha avsluttet sin karriere i Chicago, flyttet Vennesland til Tyskland for å bli direktør for Max Planck-instituttet for cellebiologi i 1968. Der forsket hun på effekten av nitrat på klorofyll. Hun fortsatte å arbeide for Max-Planck-Gesellschaft som direktør for Vennesland forskningsinstitutt fra 1970 til 1981. Hun gikk av med pensjon i 1981, men ble adjungert professor ved University of Hawaii i 1987, hvor hun underviste i biofysikk og biokjemi.
Priser og Utmerkelser Fra American Society of Plant Biologists mottok hun i 1950 Stephen Hales-prisen for sitt arbeid innen plantebiokjemi. I 1964 mottok hun Garvan-Olin-medaljen fra American Chemical Society.
Referanser
Kategori:Biokjemikere Kategori:Forskere fra USA Kategori:Personer fra Kristiansand kommune Kategori:Personer fra USA av norsk opphav