Eva Ottilia Adelborg (1855–1936) var en svensk barnebokillustratør, akvarellkunstner, forfatter, tegneserieskaper og kulturarvsforkjemper. Hun har blitt kalt opphavskvinnen til den svenske barneboken. Den litterære Ottilia Adelborg-prisen ble opprettet i hennes navn i 2000 og det finnes et Ottilia Adelborg-museum i Gagnef kommune.

Bakgrunn Hennes foreldre var kommandør Bror Jacob Adelborg og Hedvig Catharina af Uhr, datter av Gustaf af Uhr fra adelsslekten af Uhr. Hennes søstre var Gertrud Adelborg og Maria Adelborg. Hun ble født i Karlskrona, hvor familien bodde til faren døde da hun var 9 år gammel. Familien flyttet da til Uppsala. Adelborgs skolegang var noe utilstrekkelig. Hun hadde arvet farens og bestefarens kunstneriske talent, men det var langt fra åpenbart at hun ville få en utdannelse. Som den yngste av søsknene var det forventet at hun skulle være hjemme og passe på moren. Til tross for dette mottok hun privatundervisning hos professor Mårten Eskil Winge. Deretter kom hun inn på Teknisk skole (nå Konstfack), noe som betydde at familien flyttet til Stockholm. Etter å ha fullført studiene fra 1875 til 1877, fortsatte hun studiene ved Kungliga Akademien för de fria konsterna fra 1878 til 1884, og foretok studieturer til Nederland i 1898, Italia i 1901, og igjen til Nederland og Belgia i 1905.

Kunstnerisk virke Adelborg ble tvunget til å kombinere sitt profesjonelle arbeid med å ta seg av moren som hjemmeværende datter. Selv etter at hun hadde fått landets beste kunstutdanningen, virket det ikke som om hun ble ansett som en profesjonell kvinne av familien, i motsetning til søstrene, som begge arbeidet utenfor huset. Adelborg måtte jobbe hjemmefra. Hun begynte å skrive og tegne for barn, noe som på den tiden var en mindre anerkjent kunstform. Hun var barnebokillustratør, men illustrerte også bøker for voksne, laget tapetmønstre og skrev bøker. venstre|miniatyr|Prinsarnes blomsteralfabet av Ottilia Adelborg Adelborg var den som skapte den første helsvenske barneboken, Barnens julbok (1885), tidligere hadde barnebøker blitt laget etter utenlandske modeller. Klassikere som «Vart skall du gå min lilla flicka» og «Borgmästar Munthe» ble først utgitt i bøkene hennes. Hun hentet sine tekster direkte fra folke- og barnemunn, og brukte ofte rim og regler som hadde vandret fra land til land. Den engelske barnesangen «Ba, ba, black sheep» ble i hennes versjon til «Bä, bä, vita lamm». Adelborg er kjent for plakaten Prinsarnes blomsteralfabet (1892), som også ble en adventskalender og ABC-bok med en rimet strofe for hver bokstav. Det var utelukkende hennes eget verk og har blitt utgitt i mange utgaver. Prinsene var Gustav VI Adolf av Sverige, Wilhelm av Sverige og Erik av Sverige.

Ved P. H. Lundgrens Kakelfabrik i Stockholm ble det blant annet produsert keramikkservise med dekor laget av Adelborg, og hun var aktiv der fra 1896 til 1897. Hun skal ha laget vaser, lysestaker med mer til Höganäs AB i samme periode. Boken Pelle Snygg och barnen i Snaskeby (1896) ble enormt populær. Den ble utgitt i syv utgaver og oversatt til engelsk, nederlandsk og tysk. I Nederland ble det laget en sceneversjon og en barneopera i 1903, som året etter også ble fremført ved Stockholmsoperaen. Adelborg illustrerte også andres bøker, blant annet Gösta af Geijerstams Mina pojkar og Zacharias Topelius' Walters äfventyr.

Adelborg hadde også stor interesse for håndverk. Da Föreningen för Svensk Hemslöjd ble stiftet i 1899 med prins Eugen som styreleder, satt Adelborg og Lilli Zickerman i styret. I 1902 reiste Adelborg til Dalarna sammen med sin akademivenn Hildegard Thorell for å male. Deretter besøkte de Gagnef, hvor de ble i to uker for å maler ulike motiv. Besøket hadde stor innvirkning på Adelborg. Hun vendte tilbake til Gagnef året etter, og ble værende i området resten av livet.

Etter morens død flyttet hun fra Stockholm til Gagnef i juli 1903, sammen med sine to eldre søstre. Adelberg var sterkt opptatt av omrrådets kultur og folk, som hun kom svært nære og beskrev kunstnerisk. I 1903 grunnla hun en skole for knipling og et soknemuseum, Hembygdsgården Gagnefs Minnesstuga, i Gagnef. Som lokal kulturarvsforkjemper gjorde hun store anstrengelser for å redde folkekunst fra ødeleggelse. Hun laget nye kniplingsmønstre basert på både fri fantasi og virkelige modeller. Hun viste også interesse for lokalhistorie i folkelivsskildringer som Från Gagnämäns näs (1909), Gråns, en by som varit (1918) og Dalritningar (1920). Hennes interesse for hjemstedet kom også tilbake i maleriene hennes, som for det meste inneholder akvareller med motiver fra Dalarna.

Adelborg var en del av datidens kulturliv i Dalarna. Hun tilbrakte tid med Anders og Emma Zorn, samt med Carl og Karin Larsson. Hun var også venn med Selma Lagerlöf, med Elsa Beskow og Hilma af Klint.

Død og ettermæle Ottilia er gravlagt i Gagnef sammen med sine søstre. Hennes maleri Sankt Georg og dragen pryder veggen over døren til sakristiet i kirken. Verket ble laget på initiativ av Emma Zorn og signert i 1929.

Gagnefs minnesstuga står fortsatt, og er i dag Dalarnas eldste gård. Den 19. september 1909 donerte Adelborg, Clara Wahlström og søstrene Anna og Lotten Falk innsamlede og kjøpte kulturgjenstander, bygninger og klær til Gagnefs menighet. Denne samlingen har senere blitt supplert og har vokst jevnt gjennom årene. Den forvaltes av Stiftelsen Gagnefs Minnestuga.

Gagnef kommune opprettet i 2000 den litterære Ottilia Adelborg-prisen.

Samlinger

Gagnef kommune oppbevarer Adelborgs arbeider i blyant, akvarell, kull, vask, olje og blekk. I tillegg har Zorn-museet en samling av verk og skisser. En utstilling av hennes liv, aktiviteter og kulturelle skatter finnes i Ottilia Adelborg-museet i Gagnefs gamle prestegård. De tre bygningene i minnehytten, som Adelborg og hennes venner donerte til Gagnefs menighet i 1909, er utvidet til 22, og samlingene omfatter over 9 000 gjenstander, fotografier og arkivdokumenter. Et eget skolemuseum er også etablert i en tidligere barneskole som ble flyttet til sentrum av Djurmo. Skoleobjektene har blitt stilt ut i skolesalen sammen med en tilhørende lærerbolig. Nasjonalmuséet i Stockholm har en samling tegninger.

Bibliografi miniatyr|Fra Pelle Snygg och barnen i Snaskeby, 1896

1885: Barnens julbok : gamla visor och rim. Stockholm: Alb. Bonnier. 1888: Almanach 1889 / ritad. Stockholm: P. A. Norstedt. 1890: Sagan om Askungen. Stockholm: Bonnier. 1890: Ängsblommor : en samling barnrim och historier upptecknade och ritade. Stockholm: Albert Bonnier. 1892: Prinsarnes blomsteralfabet. Stockholm: Bonnier. 1894: Blomstersiffror med rim. Stockholm: Bonnier. 1896: Pelle Snygg och barnen i Snaskeby. Stockholm: Bonnier. 1900: Ute blåser sommarvind : vaggvisa / [musik: Alice Tegnér] ; [ritad af Ottilia Adelborg]. Stockholm: Bonnier. 1907: Bilderbok : samlad ur barntidningar. Stockholm: Bonnier. 1909: Från Gagnä-mäns näs : skrifverier och ritningar. Stockholm: Bonnier. 1912: Småjäntorna och andra visor / ritade ; musik av Alice Tegnér. Stockholm: Skoglund. 1918: Gråns : en by som varit. Stockholm: Bonnier. 1920: Dalritningar. Stockholm: Bonnier. 1924: Krabbataska : en gammaldags saga från Estland / bearb. och ritad. Stockholm: Folkskolans barntidn.

Referanser

Kategori:Svenske illustratører Kategori:Svenske barnebokforfattere Kategori:Svenske tegneserieskapere Kategori:Svenske malere Kategori:Personer fra Karlskrona