Agnes Julie Fredrika von Krusenstjerna (1894–1940) var en svensk forfatter og adelskvinne. Hun skrev romaner om kvinners livsdrømmer, relasjoner, seksualitet og begrensede forhold, som vakte både motstand og beundring, og var en av de mest anerkjente forfatterne i den svenske mellomkrigstiden. Hennes bøker utfordret datidens moralske standarder og var sentrum for en stor litterær kontrovers om ytringsfriheten.

Biografi von Krusenstjerna ble født i Växjö og vokste opp i Gävle og Stockholm. Hun var datter av oberst Ernst von Krusenstjerna og Eva Hamilton, begge av adelig familie. Hun var også oldebarn av Erik Gustaf Geijer, barnebarn av Adolf Ludvig Hamilton, niese av Edvard von Krusenstjerna og niese av Hugo Hamilton, som var bestefar til Olof Lagercrantz. Hun ble utdannet ved Anna Sandströms högre lärarinneseminarium i Stockholm. Hun giftet seg med David Sprengel i 1921.

Allerede i tenårene viste von Krusenstjerna de første symptomene på manisk-depressiv lidelse. Sykdommen hadde vært til stede hos flere unge voksne i familien hennes, og bekymringen for å bli påvirket selv var merkbar tidlig. Hun ble ved flere anledninger innlagt på psykiatriske sykehus.

I 1940 ble hun diagnostisert med en hjernesvulst, hun døde på operasjonsbordet i Stockholm samme år.

Forfatterskap Mange medlemmer i hennes familie var kunstnerisk og litterært begavede. von Krisenstjerna uttrykte tidlig et ønske om å leve et bohemsk liv og skrive dristige bøker, en lengsel som ikke passet godt med hennes konvensjonelle og øvre middelklassefamilie. Tidlige inspirasjonskilder var hennes tante Anna Hamilton Geete, som arbeidet som oversetter og utga en anerkjent biografi om Erik Gustaf Geijer, og forfatteren Helena Nyblom, som var venn av von Krusenstjernas bestemor Agnes (Geijer) Hamilton. I slutten av tenårene begynte von Krusenstjerna en korrespondanse med den internasjonalt kjente forfatteren Ellen Key, som ble et viktig forbilde gjennom sine radikale syn på ekteskap og kjærlighet. venstre|miniatyr|Agnes von Krusenstjerna i 1930- eller 1940-årene. Hun debuterte som forfatter med romanen Ninas dagbok (1917), både den og oppfølgeren Helenas första kärlek (1918) var tradisjonelle ungpikebøker. Hun fikk sitt gjennombrudd med den delvis selvbiografiske romantrilogien om Tony (1922–26), om en ung jentes erotiske oppvåkning. Før 1920-tallet ble ikke seksualitet nevnt i romaner, Tony-serien var derfor svært kontroversiell, da den skildret seksuelle temaer så vel som psykiske lidelser.

Agnes von Krusenstjernas mest kjente romanserie, Fröknarna von Pahlen, ble utgitt i syv bind mellom 1930 og 1935. Romansuitens eksplisitte skildringer av tabubelagte temaer som onani, lesbiske fantasier, mannlig homofili og incest førte til at Bonniers forlag avslo utgivelsen av de siste bøkene i serien, som i stedet ble utgitt av det avantgardistiske forlaget Spektrum. Fröknarna von Pahlen skapte en av tidens største debatter og kontroverser i Sverige, kjent som Pahlen-feiden (også kjent som Krusenstjerna-feiden). Serien beskrev samleie, noe som skapte enorm oppmerksomhet og førte til en to år lang (1933–35) debatt om ytringsfrihet, litteraturens forhold til moralske standarder, kvinners rett til å uttrykke seg og retten til seksuell frihet. Hun ble støttet av Eyvind Johnson, Johannes Edfelt, Elmer Diktonius og Karin Boye, som trakk paralleller til sensuren som rådet mot visse typer litteratur i Nazi-Tyskland.

Hennes forfatterskap var nært inspirert av hennes eget liv og kan betraktes som delvis selvbiografisk, spesielt hennes siste, ufullendte serie, Fattigadel (1935–1938). Fattigadel inneholder hennes mest feministiske og klassekritiske romaner.

Ettermæle miniatyr|Agnes Kulturhus i 2024. Fotograf: ArildV Til tross for perioder med alvorlig sykdom og langvarige opphold på psykiatriske sykehus i Sverige og i utlandet, var von Krusenstjerna en svært produktiv forfatter. I løpet av mer enn to tiår publiserte hun sytten romaner, fem novellesamlinger og en diktsamling, samt spalter, reiserapporter, noveller og dikt i aviser og magasiner. Hennes romaner har blitt utgitt i flere nye utgaver og regnes i dag som klassikere i svensk litteratur.

I 1964 laget Mai Zetterling en filmatisering av Pahlen-serien i Älskande par, og i 1984 ble hennes film Amorosa, inspirert av forfatterens livshistorie, utgitt. I Statens porträttsamling på Gripsholm slott finnes et tegnet portrett av von Krusenstjerna utført av Olga Raphael-Hallencreutz i 1933.  I 2016 ble boken Och jag vet att jag är genial: Agnes von Krusenstjernas brev 1903–1940 utgitt.

I desember 2024 åpnet Agnes Kulturhus i Gävle. Kulturhuset, som inneholder både bibliotek, kino og kafé, er oppkalt etter Agnes von Krusenstjerna.

Priser og utmerkelser

Albert Bonniers stipend for forfattere (1922, 1924, 1930, 1935, 1937) Statlig fond for tilskudd til finske forfattere av fremragende kvalitet (1931–1933) De Nios Stora Pris (1933, 1934) Stipendiefondet Albert Bonniers 100-årsminne (1938)

Bibliografi

Romaner

Ninas dagbok (1917) Helenas första kärlek (1918) Fru Esters pensjonat (1927) Händelser på vägen (1929)

Serier

Tony-trilogien:

Tony växer upp (1922) Tonys läroår (1924) Tonys sista läroår (1926)

Frøken von Pahlen-serien:

Den blå rullgardinen (1930) Kvinnogatan (1930) Höstens skuggor (1931) Porten vid Johannes (1933) Älskande par (1933) Bröllop på Ekered (1935) Av samma blod (1935)

Fattigadel (original tittel: Viveca von Lagercronas historia):

Fattigadel (1935) Dunklet mellan träden (1936) Dessa lyckliga år (1937) I livets vår (1938)

Dikt

Nunnornas hus (1937)

Noveller

En dagdriverskas anteckningar (1923) Delat rum på Kammakaregatan( 1933) En ung dam far till Djurgårdsbrunn (1933) Vivi, flicka med melodi (1936)

Referanser

Kategori:Svenske forfattere Kategori:Svensk adel Kategori:Personer fra Växjö kommun