Pylyp Orlyk (ukr. Пили́п О́рлик, rut. Филиппъ Орликъ, pol. Filip Orlik), født 11. oktober 1672 i Kosut, storfyrstedømmet Litauen, døde 24. mai 1742 i Jassy, fyrstedømmet Moldavia, var soldat og statsmann i Det kosakkiske hetmanatet. Han var Hetmanatets generalskriver 1706-1709 og hetman for den Zaporozjiske hær i eksil 1710-1742.
I hetmanatet Orlyk ble født i en adelsfamilie av tsjekkisk opprinnelse. Han utdannet seg i det jesuittisk seminar i Vilnius på 1680-tallet og i Kyiv-Mohyla-akademiet. Etter eksamen i 1692 arbeidet han som konsistorieskriver i kanselliet til metropolitten av Kyiv. Etter att i 1700 ha giftet seg med Ganna Gertsyk, dotter til oberst Pavlo Gertsyk, gikk han inn i tjenesten til den Zaporizjzja sitsj; først som offiser, deretter som kansellist og kansliforvalter ved det allmenne militære kanselliet. Fra 1706 var Orlyk generalskriver og nærmeste rådgiver for hetmanen Ivan Masepa, hvorved han aktivt deltok i forberedelsene av den svensk-ukrainske alliansen av 1709.
Leder i eksil Etter nederlaget ved Poltava flyktet han og Masepa sammen med Karl XII og restene av den svenske hæren til Bender i Moldavien. Etter Masepas død ble han i 1709 valgt til hetman. Med støtte fra kosakkene og alliansen med Sverige, som ble bekreftet i 1710, inngikk han den ukrainsk-krimiske allianseavtalen av 1711 og den ukrainsk-osmanske allianseavtalen av 1712. På disse grunnlagene forsøkte han å organisere en anti-moskovittisk koalisjon med deltakelse av de opprørske don-kosakkene, kazan-tatarer og basjkirer. I landsflukt
Etter at det væpnede felttoget Høyrebreddsukraina i 1711–14 mislyktes, flyttet Orlyk på invitasjon fra Karl XII med deler av offiserene til Sverige og i 1720 til Tyskland. I en periode levde han inkognito i Polen og Frankrike, og fra 1722 til slutten av sitt liv på det osmanske rikets territorium (i Thessaloniki, Budzjak og Moldova). Han søkte støtte fra Frankrike, Sverige, det polsk-litauiske samveldet, Sachsen, Storbritannia, Hannover, Holstein og Vatikanet i kampen for å gjenopprette en uavhengig ukrainsk statsdannelse. Han prøvde å danne sine egne væpnede styrker og reise en ny kosakkhær mot det det russiske keiserdømmet, men mislyktes på grunn av den ugunstige internasjonale situasjonen for den ukrainske saken.
Referanser Головченко, В. І. (2004). «Орлик Пилип Степанович.» Українська дипломатична енциклопедія. Kyiv: Знання України, vol. 2, s. 812.
Kategori:Diplomater Kategori:Hetmaner Kategori:Kosakker Kategori:Ukrainske politikere