Kraftberedskapsforskriften, med fullt navn forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, er en norsk forskrift som stiller krav til sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. Forskriften ble fastsatt 7. desember 2012 av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med hjemmel i energiloven, og trådte i kraft 1. januar 2013. Den avløste den tidligere forskriften om beredskap i kraftforsyningen fra 2002.
Formål Innenfor formålene i energiloven skal forskriften sikre at kraftforsyningen opprettholdes, og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte i og etter ekstraordinære situasjoner, for å redusere de samfunnsmessige konsekvensene.
Virkeområde Forskriften gjelder virksomheter som inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO ledes av NVE som beredskapsmyndighet, og består av virksomheter som eier eller driver anlegg som er av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller distribusjon av elektrisk energi eller fjernvarme. Dette omfatter blant annet nettselskaper, kraftprodusenter og fjernvarmeselskaper, med Statnett i en sentral rolle som systemansvarlig. Beredskapsmyndigheten kan ved enkeltvedtak bestemme at deler av forskriften også skal gjelde andre som eier eller driver anlegg av betydning for kraftforsyningen.
Krav Forskriften stiller blant annet krav om at KBO-enhetene skal: gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og ha internkontroll for sikkerhet og beredskap, utarbeide beredskapsplaner og delta i øvelser, klassifisere anlegg i tre klasser etter hvor stor betydning de har for kraftforsyningen, med stadig strengere krav til fysisk sikring som adgangskontroll, gjerder og deteksjon der klasse 3 er strengest, sikre sensitiv informasjon om kraftforsyningen (kraftsensitiv informasjon) mot uvedkommende, beskytte driftskontrollsystemene mot digitale og fysiske angrep, og ha reparasjonsberedskap med mannskap, kompetanse og reservedeler for å gjenopprette funksjoner etter skade.
Kravene til reparasjonsberedskap oppfylles i praksis ofte gjennom felles beredskapsordninger, der selskapene deler lagre av reservemateriell og inngår avtaler om gjensidig bistand, og der NVE delfinansierer noe av utstyret. Bransjeselskapet REN administrerer flere slike ordninger; for gassisolerte bryteranlegg deltar for eksempel over 20 nettselskaper i et felles beredskapslager.
Endringer Forskriften ble vesentlig revidert med virkning fra 1. januar 2019, med skjerpede og funksjonsbaserte krav til digital sikkerhet i kraftforsyningen. Samtidig fikk den sitt nåværende navn; tidligere het den beredskapsforskriften. Riksrevisjonen undersøkte i 2020–2021 NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen, og rettet kritikk mot direktoratets oppfølging.
På bakgrunn av et skjerpet trusselbilde, der Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har vurdert sabotasje mot kritisk infrastruktur som sannsynlig, sendte NVE 17. desember 2025 på høring forslag om strengere krav til reparasjonsberedskap. NVE kartla at kraftforsyningen først og fremst er dimensjonert for uvær og teknisk svikt, ikke for samtidige, tilsiktede angrep flere steder. Høringsfristen var 15. mars 2026. I høringen anslo NVE at kravene kan øke nettleien med rundt 100–300 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.
Endringene ble fastsatt 4. mai 2026 og trådte i kraft 1. juli samme år. Nettselskaper som er KBO-enheter skal etter dette legge til grunn at sabotasje samtidig rammer minst to av selskapets egne anlegg eller systemer, som transformatorstasjoner, kraftledninger eller driftskontrollsystemer, og at sabotasje samtidig også rammer andre KBO-enheter. Reparasjonsberedskapen skal dimensjoneres ut fra risikovurderinger og ta hensyn til stedlige forhold og anleggenes tilstand og klasse, og liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet skal prioriteres ved gjenoppretting av funksjon.
Referanser
Eksterne lenker Forskriften på Lovdata
Kategori:Norske forskrifter Kategori:Elektrisk energiforsyning Kategori:Introduksjoner i 2012