Assur-rabi II, innskrevet m aš-šur- RA -bi, «(guden) Aššur er stor», var konge av Assyria 1012–972 f.Kr. Til tross for hans lange regjeringstid (41 år), en av de lengste blant de assyriske monarkene, ser det ut til at hans periode har vært ulykkelig om man skal dømme etter de sparsomme og lakoniske referansene til hans nederlag fra senere kilder.
Biografi Han var en yngre sønn av den tidligere assyriske monarken, Asurnasirpal I (regjerte 1049–1031 f.Kr.) Han etterfulgte sin nevø Assur-nerari IV (sønn av Assur-rabis bror Salmanassar II) som bare hadde styrt i seks år, og hvis denne arvefølgen skjedde på samme måte som tidligere tronran utført av onkler mot sine nevøer, hadde det nok vært en voldelig affære. Den assyriske kongelisten registrerer hans tronbestigelse og avstamning, men gir ingen ytterligere informasjon. Hans bygging av Bit-nathi, en del av Ishtar -tempelet i Ninive, ble omtalt i en innvielseskjegle for Asurnasirpal II (883–859 f.Kr.) til minne om hans eget reparasjonsarbeid.
Noen assyriske bosetninger ved Eufrat gikk tapt til arameerne da de klarte å krysse elven og etablere et nettverk av autonome, men sammenhengende bosetninger som begynte å trenge inn i det assyriske riket. Salmanassar III minnet om tapet av Ana-Aššur-utēr-aṣbat ( Pitru, muligens Tell Aushariye) og Mutkinu, to byer nær Til Barsip, som opprinnelig hadde blitt tatt og kolonisert av Tiglat-Pileser II rundt hundre år tidligere. I en av hans inskripsjoner står det: «På Aššur-rabi (II), konge av Assyria, tok kongen av Aram (Syria) [to byer] med makt – jeg gjenopprettet disse byene. Jeg installerte assyrerne blant dem.» Kongen av Aram ( šar 4 KUR -a-ru-mu ) var sannsynligvis ikke Hadadeser av Soba i det sørlige Syria, men et nordlig Aram-rike, i eller i nærheten av Ḫanigalbat. Hans herredømme fortsatte å strekke seg så langt vest som til elven Khabur i det nordøstlige Syria. Dette er registrert på sylinderen til Bel-ereš, en šangû eller guvernør av Šadikanni, noe som motsier bildet av en assyrisk retrett og tilbakegang som er avbildet andre steder.
Hans æra må ha strukket seg fra regjeringstiden til hans babylonske samtidige, Simbar-Šipak (1025–1008 f.Kr.) til Nabû-mukin-apli (978–943 f.Kr.), selv om det ikke finnes noen bevarte samtidige bevis på kontakt som kan bidra til å fastslå denne kronologien mer presist. Den synkronistiske kongelisten oppgir at han regjerte samtidig som Širikti-šuqamuna, en konge av Babylon som regjerte i bare 3 måneder ca. 985 f.Kr. Alvorlig nød og hungersnød ble registrert under Kaššu-nādin-aḫi (ca. 1006–1004 f.Kr.), midt i Assur-rabis regjeringstid, og dette peker muligens på den underliggende årsaken til den arameiske migrasjonen.
Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn, den like obskure Ashur-resh-ishi II, som regjerte i fem år.
Inskripsjoner
Referanser
Litteratur
Kategori:Assyriske konger