Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefesten. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.
I Kina kalles den tradisjonelle kalender for «jordbrukskalenderen» (tradisjonell kinesisk: 農曆; forenklet kinesisk: 农历; pinyin: nónglì).
Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og 18. februar 2007 startet grisens år. 7. februar 2008 gikk vi inn i rottens år, og 26. januar 2009 startet oksens år. 14. februar 2010 gikk vi inn i tigerens år før vi 2. februar 2011 gikk inn i harens år. 23. januar 2012 startet dragens år, som varer frem til slangens år starter 10. februar 2013.
Regelverk
Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:
Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø). Døgnet begynner ved midnatt. Nymåne faller alltid på månedens første dag. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.
De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.
Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier, men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì, men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).
Sekstisyklusen
+ 60-årssyklusen Element Dyr Symbol År Tre Rotte 甲子 1864 1924 1984 Tre Okse 乙丑 1865 1925 1985 Ild Tiger 丙寅 1866 1926 1986 Ild Hare 丁卯 1867 1927 1987 Jord Drage 戊辰 1868 1928 1988 Jord Slange 己巳 1869 1929 1989 Metall Hest 庚午 1870 1930 1990 Metall Sau 辛未 1871 1931 1991 Vann Ape 壬申 1872 1932 1992 Vann Hane 癸酉 1873 1933 1993 Tre Hund 甲戌 1874 1934 1994 Tre Gris 乙亥 1875 1935 1995 Ild Rotte 丙子 1876 1936 1996 Ild Okse 丁丑 1877 1937 1997 Jord Tiger 戊寅 1878 1938 1998 Jord Hare 己卯 1879 1939 1999 Metall Drage 庚辰 1880 1940 2000 Metall Slange 辛巳 1881 1941 2001 Vann Hest 壬午 1882 1942 2002 Vann Sau 癸未 1883 1943 2003 Tre Ape 甲申 1884 1944 2004 Tre Hane 乙酉 1885 1945 2005 Ild Hund 丙戌 1886 1946 2006 Ild Gris 丁亥 1887 1947 2007 Jord Rotte 戊子 1888 1948 2008 Jord Okse 己丑 1889 1949 2009 Metall Tiger 庚寅 1890 1950 2010 Metall Hare 辛卯 1891 1951 2011 Vann Drage 壬辰 1892 1952 2012 Vann Slange 癸巳 1893 1953 2013 Tre Hest 甲午 1894 1954 2014 Tre Sau 乙未 1895 1955 2015 Ild Ape 丙申 1896 1956 2016 Ild Hane 丁酉 1897 1957 2017 Jord Hund 戊戌 1898 1958 2018 Jord Gris 己亥 1899 1959 2019 Metall Rotte 庚子 1900 1960 2020 Metall Okse 辛丑 1901 1961 2021 Vann Tiger 壬寅 1902 1962 2022 Vann Hare 癸卯 1903 1963 2023 Tre Drage 甲辰 1904 1964 2024 Tre Slange 乙巳 1905 1965 2025 Ild Hest 丙午 1906 1966 2026 Ild Sau 丁未 1907 1967 2027 Jord Ape 戊申 1908 1968 2028 Jord Hane 己酉 1909 1969 2029 Metall Hund 庚戌 1910 1970 2030 Metall Gris 辛亥 1911 1971 2031 Vann Rotte 壬子 1912 1972 2032 Vann Okse 癸丑 1913 1973 2033 Tre Tiger 甲寅 1914 1974 2034 Tre Hare 乙卯 1915 1975 2035 Ild Drage 丙辰 1916 1976 2036 Ild Slange 丁巳 1917 1977 2037 Jord Hest 戊午 1918 1978 2038 Jord Sau 己未 1919 1979 2039 Metall Ape 庚申 1920 1980 2040 Metall Hane 辛酉 1921 1981 2041 Vann Hund 壬戌 1922 1982 2042 Vann Gris 癸亥 1923 1983 2043
Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombineres med den syklus på ti himmelstammer (天干 tiāngān) og tolv jordgrener (地支 dìzhī), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvert fall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag er 60-års- og 12-års-syklusen bare av interesse innen kinesisk astrologi.
De ti himmelstammer De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.
甲 kin. jiă, jap. kinoe (木の兄) eller kō: Tre og Yáng 乙 kin. yĭ, jap. kinoto (木の弟) eller otsu: Tre og Yīn 丙 kin. bĭng, jap. hinoe (火の兄) eller hei: Ild og Yáng 丁 kin. dīng, jap. hinoto (火の弟) eller tei: Ild og Yīn 戊 kin. wù, jap. tsuchinoe (土の兄) eller bo: Jord og Yáng 己 kin. jĭ, jap. tsuchinoto (土の弟) eller ki: Jord og Yīn 庚 kin. gēng, jap. kanoe (金の兄) eller kō: Metall og Yáng 辛 kin. xīn, jap. kanoto (金の弟) eller shin: Metall og Yīn 壬 kin. rén, jap. mizunoe (水の兄) eller jin: Vann og Yáng 癸 kin. guĭ, jap. mizunoto (水の弟) eller ki: Vann og Yīn
De tolv dyretegn
子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år 丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år 寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år 卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år 辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år 巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år 午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år 未 wèi: Geit (羊 yáng), se Sauens år 申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år 酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år 戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år 亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år
De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formiddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.
De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19. februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.
Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.
De 60 kombinasjoner
Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.
Årets 24 stasjoner
Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 Jiéqì (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalender ikke helt nøyaktig.
Vår 春 Chūn
立春 Lìchūn – Vårstart (3.-5. februar) 雨水 Yǔshuǐ – Regnvann (18.-20. februar) 驚蟄 Jīngzhé – Insektenes oppvåkning (5.-7. mars) 春分 Chūnfēn – Vårjevndøgn (20.-22. mars). Det bør regne. 清明 Qīngmíng – Lys klarhet / klart lys (4.-6. april) Gravrenselsesfesten. 穀雨 Gǔyǔ – Kornregn / såregn (19.-21. april) Hvetesåkornets tid.
Sommer 夏 Xià
立夏 Lìxià – Sommerstart (5.-7. mai). Det varme været begynner. 小滿 Xiǎomǎn – Liten fylde (20.-22. mai). Vinterhveten innhøstes. 芒種 Mángzhòng – Grøde med korn (5.-7. juni). Kornavlingenes veksttid over. 夏至 Xiàzhì – Sommerankomst (21.-22. juni, Sommersolverv, årets lengste dag. 小暑 Xiǎoshǔ – Liten hete (6.-8. juli) 大暑 Dàshǔ – Stor hete (22.-24. juli)
Høst 秋 Qiū
立秋 Lìqiū – Høststart (7.-9. august) 處暑 Chǔshǔ – Slutt på heten (22.-24. august) 白露 Baílù – Hvit tø (7.-9. september). Det tørre været begynner. 秋分 Qiūfēn – Høstjevndøgn (22.-24. september) 寒露 Hánlù – Kald tø (8.-9. oktober). De første bladene faller av trærne. 霜降 Shuāngjiàng – Fallende moden frukt (23.-24. oktober). Den første frosten.
Vinter 冬 Dōng
立冬 Lìdōng – Vinterstart (7.-8. november) 小雪 Xiǎoxuě – Midlere snø (22.-23. november) 大雪 Dàxuě – Stor snø (6.-8. desember) 冬至 Dōngzhì – Vinterankomst (21.-23. desember, Vintersolverv) 小寒 Xiǎohán – Midlere kulde (5.-7. januar) 大寒 Dàhán – Stor kulde (20.-21. januar)
Tradisjonelle kinesiske fester Kort tegn Langt tegn Pinyin Norsk betegnelse og dato 春节农历新年过年 春節農曆新年過年 chūn jié (Vårfesten)nóng lì xīn niángùo nián Kinesisk nyttårsfest (Nyttår i den kinesiske kalender), faller på den annen (eller sjeldnere: tredje) nymåne etter vintersolverv mellom 21. januar og 19. februar. 元宵节灯节 元宵節燈節 yuán xiāo jiédēng jié Lanternefesten, faller på den 15. dag av den første månemåned. 清明节 清明節 qīng míng jie (kort: Qingming) Andaktsdag for de døde, faller på 4., 5. eller (sjeldnere:) 6. april. Dette er også dagen for gravrengjøring. 端午节 端午節 duān wǔ jié Dragebåtfesten, faller på den 5. dag av femte månemåned. 七夕节乞巧节女儿节 七夕節乞巧節女兒節 qī xīqǐ qiǎo jiénǚ ér jié De elskendes dag, 7. dag i den syvende månemåned. 中元节盂兰盆会鬼节 中元節盂兰盆会鬼節 zhōng yuán jié (taoistisk navn)yú lán pén huì (buddhistisk navn)guǐ jié Åndefesten, den 15. dag under åndemåneden, som er den syvende månemåned. 中秋节 中秋節 zhōng qiū jié Månefesten, også kalt høstfesten, på 15. dag av den åttende månemåned.
Litteratur Helmer Aslaksen: The Mathematics of the Chinese Calendar. Singapore 2010, (engelskh) online som Pdf-Datei, sist besøkt 28. mars 2012. Wilhelm Brandes: Alte Japanische Uhren. Klinhardt & Biermann, München 1984, ISBN 3-7814-0233-9, S. 6–21.
Kategori:Kina Kategori:Kalendere