mini|Kunstnerisk fremstilling av et større asteroidenedslag. Det var en asteroide som forårsaket Kritt-paleogen-utryddelsen. Global katastroferisiko er en hypotetisk hendelse som kan skade menneskers velvære på global skala, sette den moderne sivilisasjonen i fare eller til og med ødelegge den. Eksistensiell risiko er et beslektet begrep begrenset til hendelser som kan forårsake fullskala menneskelig utryddelse eller permanent og drastisk begrense menneskehetens eksistens eller potensial.
Utover i 2000-årene har en rekke akademiske og ideelle organisasjoner blitt opprettet for å undersøke katastrofale og eksistensielle risikoer på globalt nivå, utforske tiltak og argumentere for at disse tiltakene innføres.
Definisjon og klassifisering mini|Omfangs-alvorlighetsdiagram fra Bostroms artikkel «Forebygging av eksistensiell risiko som global prioritet» mini|Ordning av globale katastrofale risikoer i tre sett i henhold til om de i stor grad er menneskeskapte, menneskelig påvirkning på naturen eller rent naturlige
En global katastroferisiko er en potensiell hendelse der menneskeheten kan hente seg inn igjen, men kan få stor betydning for videre utvikling, eller at 10 % av jordens befolkning omkommer. Noen definisjoner tilsier at så mye som 25 % av alle jordens mennesker dør. Et lignende begrep er eksistensiell risiko som er globale risiko der hele menneskeheten kollapser eller utryddes fullstendig. Eksistensielle risikoer er konkret hendelser som kjernefysisk krig, asteroidenedslag, klimaendring, pandemier og farlige teknologier som blir ukontrollerbare, noe en frykter kan skje med kunstig intelligens.
Global katastroferisiko ble første gang definert i boken Global Catastrophic Risk (2011) av de henholdsvis svenske og serbiske filosofene Nick Bostrom og Milan M. Ćirković, og ble beskrevet som «en risiko som kan ha potensial til å gi alvorlig skade for menneskers ve og vel på global skala.» Senere omskrev de definisjonen til å innebære «10 millioner dødsfall eller et økonomiske tap på 10 billioner amerikansk dollar.» En annen definisjon fra 2014 sier at en global katastrofe innebærer en hendelse som overskrider motstandskraften til det globale samfunnet, og gir en klart uønsket tilstand. Et nytt forslag til definisjon i 2022 innebærer at minst 25 % av verdens befolkning dør og at «det oppstår omfattende forstyrrelser av globale kritiske systemer (som matforsyning) innenfor en gitt tidsramme (år eller tiår).» Andre mener at definisjonen bør ha som kriterium at selv om menneskeheten får en ny utviklingsbane, må det være mulig å hente seg inn igjen etter katastrofen.
En katastrofe i menneskehetens historie som når opp til grenseverdiene for en global katastrofe, er svartedauden på 1300-tallet der oppimot 50 % av verdens befolkning døde. Lignende katastrofer kan ha skjedd i forhistorisk tid.
Eksistensielle risiko Eksistensielle risikoer er definert som «risikoer som truer ødeleggelsen av menneskehetens langsiktige potensial». En eksistensiell katastrofe ville enten føre til menneskehetens fullstendige utryddelse, eller permanent låse alle verdens mennesker fast i en dårlig tilstand. Eksistensielle risikoer er en underklasse av globale katastrofe risikoer, hvor skaden ikke bare er global, men også terminal og permanent, gjenoppretting blir umulig og dermed påvirker den alle fremtidige generasjoner.
Sivilisasjonskolaps kan resultere i et permanent tap av menneskehetens potensial eller føre til en utvikling mot utryddelse, for eksempel fordi den umuliggjør evnen til å avbøte risikoer, som asteroidenedfall, eller at de som overlever utsettes for farer som radioaktivt materiale eller patogener. Et sivilisasjonskollaps kan også skje gjennom en langsom utvikling langs flere negative utviklingsbaner, for eksempel ved at jordbruk og industri ødelegges. En ser også for seg trege prosesser som akkumulerer større og større fare, for eksempel at kunstig intelligens tas i bruk i stadig større grad i kritisk infrastruktur. Global katastroferisiko inkluderer også slike sakte og omfattende risikoer.
Selv om utryddelse er den mest åpenbare måten menneskehetens langsiktige potensial kan bli ødelagt på, finnes det andre risikoer, som uopprettelig kollaps og uopprettelig dystopi. En katastrofe alvorlig nok til å forårsake permanent, irreversibel kollaps av menneskelig sivilisasjon ville utgjøre en eksistensiell katastrofe, selv om den ikke ender i utryddelse. På samme måte vil det være om hele menneskeheten kom under et totalitært regime og det ikke var noen sjanse for gjenoppretting. En slik dystopi vil også være en eksistensiell katastrofe.Bryan Caplan (2008). "The totalitarian threat". Global Catastrophic Risks, eds. Bostrom & Cirkovic (Oxford University Press): 504–519. George Orwells roman 1984 gir et eksempel på et slikt fremtidssamfunn. Et dystopisk scenario deler hovedtrekkene ved utryddelse og uopprettelig kollaps av sivilisasjon: Før katastrofen sto menneskeheten overfor et bredt spekter av gode fremtider å velge mellom, men etter at den er et faktum er menneskeheten for alltid låst fast i en forferdelig tilstand.
Potensielle risikokilder og konsekvenser mini|United States Department of Homeland Security driver med systematisk kartlegging av globale katastrofer.
Potensielle globale katastroferisikoer klassifiseres som enten menneskeskapte eller ikke. Eksempler på ikke-menneskeskapte risikoer er et asteroide- eller kosmisk nedslag, et supervulkanutbrudd, en naturlig pandemi, et dødelig gammastråleutbrudd, en geomagnetisk storm fra et koronamasseutbrudd som ødelegger elektronisk utstyr eller naturlige langsiktige klimaendringer.
Menneskeskapte risikoer er relatert til teknologi, styring og klimaendringer. Teknologiske risikoer inkluderer utvikling av kunstig intelligens som ikke er i samsvar med menneskelige ønsker, samt utvikling innenfor bioteknologi og nanoteknologi. Utilstrekkelig eller ondsinnet global styring skaper risikoer på det sosiale og politiske området, som tredje verdenskrig og påfølgende atomkatastrofe, biologisk krigføring og bioterrorisme ved bruk av genmodifiserte organismer, cyberkrigføring og cyberterrorisme som ødelegger kritisk infrastruktur som kraftforsyning eller radiologisk krigføring, for eksempel ved hypotetisk bruk av store koboltbomber. Andre globale risikoer er global oppvarming, miljøforringelse, utryddelse av arter, hungersnød som følge av urettferdig ressursfordeling, overbefolkning eller avfolkning, avlingssvikt og ikke-bærekraftig landbruk.
+ Oversikt over konsekvenser og risiko. Risiko eller trussel Risikodimensjon (mest alvorlige konsekvens) Sannsynlighet for risiko Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget Kunstig intelligens (KI) ● KI kan forsterke eksisterende katastrofale risikoer, herunder atomkrig, pandemier og klimaendringer. ● KI-systemer kan destabilisere sosiale, politiske og økonomiske systemer samt kritisk infrastruktur, og kan i ytterste konsekvens redusere menneskers evne til å utøve kontroll og selvbestemmelse. ● Sannsynligheten for en KI-relatert katastrofe er svært usikker og avhenger av menneskelige beslutninger om utvikling, sikkerhet og bruk av KI-systemer. ● Det finnes lite empirisk og teoretisk kunnskap som gjør det mulig å anslå sannsynlighet og konsekvenser med stor sikkerhet. Asteroide- eller kometnedslag ● Store nedslag kan medføre omfattende fysisk ødeleggelse og alvorlige skader på globale økosystemer, med mulighet for menneskelig utryddelse og tap av en rekke andre arter. ● Små objekter (ca. 30 m): omtrent hvert 100. år. Mellomstore objekter (ca. 300 m): omtrent hvert 100 000. år. Store objekter (ca. 3000 m): omtrent hvert 10. millioner år. ● Geologiske data fra tidligere nedslag og astronomiske observasjoner av jordnære objekter gir et godt kunnskapsgrunnlag. Kjernefysisk krig ● Hundrevis av millioner mennesker kan omkomme direkte, mens milliarder kan dø indirekte som følge av blant annet atomvinter og økologiske sammenbrudd. Menneskelig utryddelse kan ikke utelukkes. ● De økonomiske tapene kan bli enorme. ● Risikoen påvirkes i stor grad av menneskelige beslutninger og kan endre seg raskt. ● Estimater for sannsynligheten for atomkrig i løpet av det 21. århundret varierer fra tilnærmet null til over 80 %. ● De direkte virkningene av atomvåpen er godt forstått. De indirekte virkningene er mer usikre, men bedre studert enn mange andre globale katastroferisikoer. Klimaendringer ● De mest alvorlige konsekvensene er dødsfall, samfunnsforstyrrelser og redusert stabilitet i økosystemene. ● Sekundære konsekvenser omfatter lavere økonomisk vekst og svekkede menneskelige levekår. ● En global temperaturøkning på 2 °C anses som sannsynlig og kan gi katastrofale konsekvenser lokalt og regionalt. ● Risikoen for mer enn 4 °C oppvarming anslås til under én prosent, men kan gi globale katastrofale følger. ● Det foreligger omfattende observasjoner av klimaendringer, men betydelig usikkerhet knyttet til vippepunkter i klimasystemet og langsiktige konsekvenser. Pandemi ● De viktigste konsekvensene er sykdom og dødelighet. ● Sekundære konsekvenser kan være omfattende økonomiske og sosiale forstyrrelser. ● Menneskelig aktivitet øker risikoen for pandemier, men vitenskapelig og teknologisk utvikling styrker samtidig samfunnets evne til å forebygge og håndtere dem. ● Det finnes sterke holdepunkter for at naturlig oppståtte pandemier vil forekomme i fremtiden. Kunnskapsgrunnlaget er svakere når det gjelder laboratorieulykker og bevisst konstruerte patogener. Supervulkanutbrudd ● De viktigste konsekvensene er alvorlige skader på naturmiljøet og økosystemenes stabilitet. ● Sekundært kan slike utbrudd føre til ustabilitet i samfunnet, dødsfall og redusert menneskelig velferd. ● Den årlige sannsynligheten for et superutbrudd (VEI 8) er beregnet til 6,7 × 10-5, tilsvarende en gjennomsnittlig gjentaksperiode på om lag 15 000 år. ● Det er godt dokumentert at superutbrudd forekommer, men tidspunkt, geografisk plassering og globale konsekvenser er fortsatt beheftet med betydelig usikkerhet.
Kjernefysisk krig mini|Test av kjernevåpen (Castle Romeo) som USA utførte på Bikini Atollen mars 1954.
Kjernefysiske våpen frigjør energi fra atomkjerner ved fisjons- og fusjonsprosesser for å utløse ekstremt kraftige eksplosjoner. Eksplosjonene gir momentane og langtidseffekter som kan skade mennesker, infrastruktur og økosystemer innenfor store områder. Helt siden slike våpen ble tatt i bruk i 1945 har de representert en viktig global katastroferisiko. Det er antatt at det totale arsenalet av kjernevåpen utgjør 12 241 enheter og at USA og Russland besitter 90 % av dem (2026). I tillegg til kjernefysiske våpen utgjør kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen også en fare.
Sannsynlighet og fysiske konsekvenser av kjernefysisk krig En kjernefysisk eksplosjon i atmosfæren vil gi mange forskjellige effekter: Selve eksplosjonen gir skader på grunn av statisk trykk som knuser bygninger og andre strukturer, samt dynamisk trykk, som gir trykkbølge som river opp gjenstander. Termisk effekt på grunn av kraftig utstråling av varme fra kjernereaksjonen. Mennesker vil få akutt forbrenninger og brennbare objekter vil antennes i stort omfang. Gama- og nøytronstråling vil kunne utgjøre en liten del av energiomsetningen i eksplosjonen, men har svært farlig virkning på levende organismer. Strålingen kan gjennomtrenge mange tynne materialer, også bygninger. Radioaktivt nedfall er farlig for levende organismer etter eksplosjonen. Det er da tale om fisjonsprodukter av radioaktive isotoper. Den akutte faren er størst de første timene og dagene etter eksplosjonen, men isotoper med lang levetid vil være farlige for miljøet i mange år etterpå.