Massakren i Kamjanets-Podilskyj var drap på omkring jøder i løpet av 27.-29. august 1941 i Kamjanets-Podilskyj i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk.Eisen, G. (2023). KAMENETS-PODOLSK: The Anatomy of a Massacre. In A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust (pp. 84–125). Purdue University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z.10 Byen var okkupert av tyske styrker etter invasjonen av Sovjetunionen og massakren ble ledet av SS-offiser Friedrich Jeckeln. Av de drepte var 16.000 deporterte fra Karpato-Ruthenia som da var okkupert av Ungarn.Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 27(2), 207-241. «The German attack against the Soviet Union, beginning on June 22, 1941, presented an unparalleled opportunity for the Hungarian government to deport Jews from Hungary to Galicia during a six-week period in the summer of 1941. The deportations of 22,000 Jews culminated in an unprecedented bloodbath in Kamenets-Podolsk at the end of August, when most of the deportees were slaughtered.»Eisen, G. (2023). PROLOGUE: A Primer to the Holocaust. In A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust (pp. 1–15). Purdue University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z.7 Massakren i Kamjanets-Podilskyj var på den tiden et massedrap uten sidestykke og det var den mest omfattende massakren så langt i krigen.
Dette var første gang under holocaust at mer enn ble drept i en aksjon. Massakren omfattet menn, kvinner og barn. Dette var første gang under holocaust at jøder ble drept i et annet land etter deportasjon, men deportasjonene fra Karpato-Ruthenia og Bukovina var ikke koordinert med eller godkjent av den tyske okkupasjonsmakten i Galicja og Ukraina.Moutier-Bitan, M., & Lappin, E. (2025). Introduction to the Thematic Section “Kamianets-Podilskyi”. Eastern European Holocaust Studies, 3(2), 453-456.Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 27(2), 207-241. «The German attack against the Soviet Union, beginning on June 22, 1941, presented an unparalleled opportunity for the Hungarian government to deport Jews from Hungary to Galicia during a six-week period in the summer of 1941. The deportations of 22,000 Jews culminated in an unprecedented bloodbath in Kamenets-Podolsk at the end of August, when most of the deportees were slaughtered.» De gjenværende jødene i Karpato-Ruthenia ble omfattet av holocaust i Ungarn i 1944.Eisen, G. (2023). PROLOGUE: A Primer to the Holocaust. In A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust (pp. 1–15). Purdue University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z.7Braham, R. L. (2000). The politics of genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press, s. 34, 137. Ungarske og rumenske myndigheter benyttet krigssituasjonen til å gjennomføre etnisk rensing, mens den tyske massakren på deporterte var ikke del av planen.
Den amerikanske historikeren George Eisen har kalt massakren for «øving» (rehearsal) til holocaust i Ungarn.Eisen, G. (2023). A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust. Purdue University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z Jeckeln organiserte senere på høsten massakren i Babij Jar og Rumbula-massakren (27.000 drepte) i Riga under holocaust i Latvia der han brukte samme metode.Timothy Snyder (2010): Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin. New York: Basic Books. Ifølge Timothy Snyder satte Kamjanets-Podilskyj standard for senere massakrer i øst inkludert Babij Jar, Dnipropetrovsk ( drept 13. oktober 1941) og Kharkiv ( drept i januar 1941). Massakren markerer en opptrapping og utvidelse av folkemordet.
Den ungarske soldaten Gyula Spitz tok et av de få bevarte fotografier knyttet til massakren.
Massakre
Massakren var planlagt på et møte mellom tyske sivile og militære myndigheter 25. august i Vinnytsia. Møtet er dokumentert ved referat sendt til Berlin 27. august og viser at Wehrmacht var involvert i og støttet massakren. Til stede på møtet var representanter for general Karl von Roques som hadde kommandoen over Rückwärtigen Heeresgebietes (området bak den fremrykkende Wehrmacht) og representanter for Erich Koch. Referatet oppgir at Jeckeln håpet å ha fullført likvideringen av jødene fra Ungarn innen 1. september. Matmangel og sanitære forhold var motiv, påskudd eller begrunnelse for massakren.Russell, N. (2019). Operation Barbarossa and the Holocaust by Bullets—Bottom-Up Forces. In: Understanding Willing Participants, Volume 2. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-319-97999-1_5
I alt ble massakrert i løpet av to-tre dager fra 27. august, det samlede antallet drepte fremgår av en rapport sendt fra Jeckeln 30. august og fra leder for Einsatzgruppe C til Berlin 11. september. Jeckeln sendte over radio daglige rapporter om antall drepte direkte til Heinrich Himmler. Friedrich Jeckelns stabskompani (livvakt) med bistand fra Ordnungspolizei bataljon 320 og lokalt ukrainsk reservepoliti sto for de fleste drapene. Likene ble dumpet i fire store kratere som tjente som massegrav.
Jeckelns tre daglige rapporter summeres til 20.200, mens en oppsummeringsrapporten 30. august oppgir 23.600. Det er uklart hvordan dette avviket har oppstått. En mulighet er at politibataljon 320 massakrerte omkring 2.200 jøder i Minkowice 30. august og at dette tallet ble tilføyd tallet fra Kamjanets. En annen forklaring er at Jeckeln blåste opp tallet. Blant de drepte var omkring jøder fra Romania og lokale jøder. Blant de drept var 14.000 til 16.000 jøder og deres kristne familiemedlemmer deportert fra Karpato-Ruthenia samt selve Ungarn.
Et ukjent antall sigøynere (roma) deportert av ungarske myndigheter ble også drept. Ungarske myndigheter betraktet sigøynere og jøder som to sider av samme sak.Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 27(2), 207-241. «The German attack against the Soviet Union, beginning on June 22, 1941, presented an unparalleled opportunity for the Hungarian government to deport Jews from Hungary to Galicia during a six-week period in the summer of 1941. The deportations of 22,000 Jews culminated in an unprecedented bloodbath in Kamenets-Podolsk at the end of August, when most of the deportees were slaughtered.»Eisen, G. (2023). PROLOGUE: A Primer to the Holocaust. In A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust (pp. 1–15). Purdue University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z.7 Det har vært uklart hvor mange roma som var blant de deporterte og drepte blant annet er det ingen rapporter fra august-dagene som nevner roma blant de drepte. En studie fra 2024 konkluderte med at omkring 1000 roma ble deportert fra Karpato-Rutenia og trolig drept.
Mannskap På grunn av den tyske hærens fremrykking var ingen enheter fra Einsatzgruppe C tilgjengelig. Istedet ble mannskap direkte under Jeckelns HSSPF-kontor satt til å utføre drapene. Jeckeln var Himmlers personlige representant og under HSSPF sorterte forskjellig SS-mannskap. Ordenspoliti, lokalt reservepoliti og en del ungarske soldater medvirket ved å holde vakt langs veien og rundt drapsstedet. Jeckeln kom kvelden 26. eller morgenen 27. august med fly fra Berdytsjiv for å lede massakren. Ordenspolitiets bataljon 320 besto av omtrent 500 menn fra Spandau. Politibataljonene hadde i oppdrag å bistå Jeckeln, men var underlagt Kurt Daluege som var øverste sjef for ordenspolitiet. Det er uklart om ungarsk mannskap deltok i drepingen. Under rettsoppgjøre i Riga etter krigen avviste Jeckeln at ikke-tyskere medvirket som bødler fordi, ifølge Jeckeln, var bare SS-folk harde nok til den krevende jobben. Ungarske styrker medvirker trolig bare som støttemannskap.
Gjennomføring Jeckeln la opp massedrapene for at de skulle skje raskt og ordnet. Ved Kamjanets-Podilskyj observerte han drapsprosessen fra en liten høyde.Hale, C. (2011). Hitler's foreign executioners: Europe's dirty secret. The History Press. I forbindelse med massakren skal han ha holdt en teatralsk tale der han pekte på et av ofrene og uttalte blant annet «Se på denne mannen. Han er en typisk jøde som må utryddes for at vi tyskere kan leve.» miniatyr|General Karl von Roques (1880-1949) fotografert i alliert varetekt etter krigen. Han døde mens han sone straff etter Overkommandoprosessen i Nürnberg.
Massakren ble innledet 26. august med at et stort antall jøder fra gettoen ble lovet overføring til et mer passende sted og flyttet til forlatte brakker ved jernbanestasjonen under påskudd om å vente på et tog. Tidlig om morgenen 27. august begynte å jødene å bli kommandert ut av brakkene og drevet til drapsstedet. Drapsstedet var et stykke nordøst for byen i et kupert landskap med kratere skapt av eksplosjoner da sovjetisk styrker trakk seg tilbake. Kraterne var 20-30 vide og 5-6 meter dype og ble utvidet av slavearbeidere før massakren. De ungarske jødene ble drept først og på massakrens andre dag begynte utslettelsen av de lokale jødene som ble hentet fra gettoen. Det kom til tider så mange jøder at bødlene ikke klarte å holde tritt og flere ble sendt hjem i påvente av å bli drept noen timer senere. Gjennomføringen var ikke smidig og ryddig: til tider var det kaotisk og konfliktfylt, og Jeckeln hadde ikke perfeksjonert «sardinmetoden» for utnyttelse av plassen i massegraven. Jødene ble med slag jaget gjennom en korridor av vaktmannskap og de måtte gi fra verdisaker, sko og til slutt kle helt av seg. Bødlene var politi- eller SS-folk som brukte tsjekkiskproduserte maskinpistoler eller russiske maskingevær med store magasiner. Noen av ofrene ble drept umiddelbart, andre ble såret og noen hoppet eller ble kastet i massegraven. Noen ble drept med bajonetter. 32 personer unnslapp ved å hevde at de var kristne og ble først sittende å hele dagen uten å vite om de skulle henrettes eller ikke, og ble deretter sendt hjem.
Mannskapet ble oftest ikke informert på forhånd at de skulle utføre henrettelser og fikk forsyninger med brennevin. I et tilfelle holdt en offiser en anti-semittisk tale for å overbevise bødlene om at massakren var nødvendig. Bødlene gikk i korte skift på grunn av det slitsomme arbeidet. Mange av bødlene kastet opp på grunn av blod og hjernemasse som sprutet utover eller på grunn stort inntak av brennevin. Politimannskap som nektet å delta ble ikke straffet og ved rettsoppgjøret framkom at de medvirket frivillig. Jeckelns stabskompani ble imidlertid tvunget til å delta. En del offiserer fra Wehrmacht møtte opp av nysgjerrighet. Drapene skjedde praktisk talt i full offentlig og lokalbefolkningen i nærheten hørte skytingen og skrik fra ofrene. Massakren ble etter kort tid kjent over hele Galicja og informasjonen nådde Budapest. Da massakren var fullført ble lokalbefolkningen tvunget til å dekke over massegravene med jord og politibataljon 320 ble hentet tilbake til Kamjanets-Podilskyj for å patruljere området og lete etter overlevende. miniatyr|Herbert C. Pell, USAs utsending til Ungarn mens USA var nøytral, senere medlem av De forente nasjoners krigsforbryterkommisjon
Kjennskap til massakren