Smaalenenes Amtstidende var en avis som ble utgitt i Halden i Østfold fra 1832 til 1975. På folkemunne ble den kalt Amta og dette var også dens navn fra 1971 til 1975.
Smaalenenes Amtstidende var den første avisa i Østfold og ble lansert 9. oktober 1832. Den fikk navn etter datidens navn på fylket, Smaalenenes Amt. Den ble stiftet av boktrykker Hans Gundersen, med lærer Hans Museus som redaktør, og fikk etterhvert en konservativ profil.
I 1852 kjøpte eieren av den Marcus Thrane-vennlige konkurrenten Fredrikshalds Budstikke, Christian Olsen, opp Smaalenenes Amtstidende og slo dem sammen. Avisa beholdt Smaalenenes Amtstidende som navn, men videreførte den radikale linjen til Fredrikshalds Budstikke. Dennes redaktør Peter Georg Christian Hammerstein hadde blant annet blitt dømt til 16 dagers fengsel for å ha kritiserte Høyesterett i 1849. Også den sammenslåtte avisas redaktør fra 1852, Paul Hjelm Andersen, var thranitt.
Retningsskiftet ble kortvarig og Hjelm Andersen brøt ut i 1855 for å starte sin egen avis, Fredrikshalds Tilskuer. Nå lente Smaalenenes Amtstidende seg igjen mot høyre og mot slutten av 1800-tallet var den blitt kjent som en av landets mest unionsvennlige aviser. Konservative Audun Munthe-Kaas Hierman var redaktør fra 1919 til 1931 og Halvor Gjerding Diesen fra 1931 til 1969.
Dens hovedkonkurrenter i byen var liberale Halden, grunnlagt i 1880, og sosialistiske Halden Arbeiderblad, grunnlagt i 1929. I 1936 kom også Idd og Marker. Under den tyske okkupasjonen gikk Idd og marker inn i Smaalenenes Amtstidende, mens Halden og Halden Arbeiderblad ble stoppet av myndighetene. Avisa var dermed byens eneste lokalavis.
I 1933 hadde Halden Arbeiderblads redaktør, Håkon Hoff, omtalt Smaalenenes Amtstidende som «Hitlers organ i Halden», fordi de tonet ned det de kalte nazistenes «utskeielser» etter maktovertagelsen og beskrev de tyske jødeforfølgelsene som en «reaksjon på den jødiske marxismen». Etter den tyske maktovertagelsen fulgte avisa okkupasjonsmyndighetenes direktiver. Samtidig var redaktør Halvor Diesen og flere andre i redaksjonen aktive i motstandsbevegelsen og deltok blant annet i flyktningtransporten til Sverige. En av fluktrutene gikk via Eskeviken gård, hvor redaktør Diesen, under dekknavnet «Teddybarnet», tok i mot flyktningene og sendte dem videre over Iddefjorden. Med avisredaksjonen som skalkeskjul kunne dessuten personer i motstandsbevegelsen bevege seg rundt uten å vekke myndighetenes mistenksomhet. De tilbød også stoff til den illegale pressen. Arbeidet ble ikke avslørt, men direktør for Pressedirektoratet, nazisten Anders Beggerud, avsatte Diesen som redaktør i januar 1945.
Etter frigjøringen ble Halden Arbeiderblad startet opp igjen og befestet snart posisjonen som byens dominerende avis. Smaalenenes Amtstidende gikk inn i en nedgangsperiode med jevnt synkende opplagstall.
I et forsøk på å redde avisa inngikk den i 1966 et samarbeid med Sarpsborg-avisa Sarpen. I 1971 skiftet den til tabloidformat og endret navn til Amta, men nedgangen fortsatte. I 1975 endret den navn tilbake til Smaalenenes Amtstidende og fbegynte å samarbeide om bruk av Halden Arbeiderblads trykkpresse, men utviklingen lot seg ikke snu. Siste utgave kom ut 5. juli 1975.
Referanser
Kategori:Aviser etablert i 1832 Kategori:Norskspråklige aviser Kategori:Nedlagte norske aviser