Assur-nirari III var konge av Assyria fra 1202 til 1197 f.Kr. (eller 1192–1187 f.Kr. etter kort kronologi). Han var barnebarnet til Tukulti-Ninurta I og sønn av (eller kanskje nevø av) Assur-nadin-apli som han etterfulgte på tronen. Assur-nadin apli hadde deltatt i en konspirasjon mot Tukulti-Ninurta I som førte til at han ble drept.
Biografi Ifølge Nassouhis assyriske kongeliste var han sønn av forgjengeren Assur-nadin-apli mens listen fra Khorsabad og SDAS-variantene begge oppgir at faren hans var Assur-nasir-apli. Han oppgis som forgjenger bare på SDAS-kopien. Alle tre kongelistekopiene er samstemte om at han regjerte i seks år etter den korte tre- eller fire-årige regjeringstiden til hans nærmeste forgjenger, noe som antyder at han kan ha vært ganske ung da han overtok tronen. Dette kan kanskje forklare fremtredenen til hans etter hvert svært mektige storvesir, Ilī-padâ. Spor av navnet hans finnes også på et fjerde fragment av kongelisten. Hans eponymår, sannsynligvis hans første hele år i embetet, daterer en kornlånstavle fra arkivet til Urad-Šerūa og hans familie, og en tavle gravd ut i Tell Taban, Syria, og datert til eponymåret Adad-bān-kala, kan være fra hans regjeringstid eller hans etterfølgers.
Et fragment av et usedvanlig fornærmende brev er bevart i Kouyunjik-samlingene i British Museum og er sendt av Adad-šuma-uṣur, kongen av Babylon, til to herskere, Assur-nirari III og Ilī-padâ, som tiltales som «kongene av Assyria». Brevet ble kopiert og bevart i de assyriske arkivene, muligens på grunn av den forbedrede statusen som ble gitt til Ilī-padâ, faren til Ninurta-apal-Ekur som senere ble konge av Assyria (ca. 1192–1180 f.Kr.) og hvis etterkommere regjerte minst frem til det 8. århundre. Denne slektens genealogiske krav på tronen var skjørt og bare basert på avstamning gjennom en sidelinje fra Eriba-Adad I som regjerte ca. 1393–1366 f.Kr.
Assur-Nirari III ble muligens på voldsomt vis feid til side av Enlil-kudurri-usur, en annen sønn av Tukulti-Ninurta I og sannsynligvis Assur-Niraris onkel. Hans storvesir, mentor og medkonge i Assyria, Ilī-padâ, ser ut til å ha mistet livet på dette tidspunktet eller kort tid etter. Bevisene fra et arkiv som kan kaste lys over hendelsene i denne perioden er fortsatt utilgjengelige, noe som får historikeren Itamar Singer til å si at «beklageligvis er to viktige arkiver fra det trettende århundre f.Kr., hver med rundt 400 tavler, fortsatt upubliserte, ... (inkludert) de midterste assyriske tekstene fra Tell Sabi Abyad (funnet i 1997–1998).»
Inskripsjoner
Referanser
Kategori:Assyriske konger