Endoclita er en slekt av sommerfugler der larvene ofte lever av røtter og delvis er skadedyr på nytteplanter. De voksne har korte antenner og tilbakedannede munndeler.
Utseende Middelsstore, nokså kraftige, brunlige rotetere.
Levevis Larvene lever i jorden der de spiser røtter. Mange av disse artene kan angripe kulturplanter, blant annet tobakk og kakao, og er derfor regnet som mulige skadedyr.
Utbredelse Slekten er utbredt i Sørøst- og Sør-Asia.
Systematisk inndeling
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata – Homoneura Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Underordena Exoporia Overfamilien Rotetere, Hepialoidea Familien Rotetere, Hepialidae Slekten Endoclita Felder, 1874 Liste over artene
Endoclita aboe (Moore, 1860) – India Endoclita absurdus (Daniel, 1940) – Kina Endoclita actinidae (Yang & Wang, 1992) – Kina (Fujian) Endoclita aikasama Tindale, 1958 – Java Endoclita albofasciatus (Moore, 1879) – India Endoclita albosignata Tindale, 1941 Endoclita anhuiensis (Chu & Wang, 1985) – Kina (Anhui) Endoclita annae (Le Cerf, 1933) – Kina Endoclita aroura Tindale, 1958 – Sumatra Endoclita atayala Buchsbaum & Hsu, 2018 Endoclita auratus (Hampson, 1893) – Myanmar Endoclita aurifer Tindale, 1958 – Java Endoclita broma Tindale, 1958 – Java Endoclita buettneria Tindale, 1941 – Myanmar Endoclita chalybeatus (Moore, 1879) – India Endoclita collardi Grehan, Ignatiev & De Groof, 2019 Endoclita coomani (Viette, 1949) – Vietnam Endoclita crenilimbata (Le Cerf, 1919) – Kina Endoclita chrysoptera Tindale, 1941 – India Endoclita daenlao Grehan, Witt & Ignatev, 2019 Endoclita damor (Moore, 1860) – India, Himalaya Endoclita davidi (Poujade, 1886) – Kina Endoclita excrescens (Butler, 1877) – Japan, Russland (fjerne østen) Endoclita fahringeri Grehan & Mielke, 2016 Endoclita fujianodus (Chu & Wang, 1985) – Kina (Fujian) Endoclita gmelina Tindale, 1941 – Myanmar Endoclita headsi Grehan & Mielke, 2019 Endoclita hoenei (Daniel, 1949) – China Endoclita hosei Tindale, 1958 – Borneo Endoclita hunanensis (Chu & Wang, 1985) Endoclita ijereja Tindale, 1958 – Borneo Endoclita inouei Ueda, 1987 – Taiwan Endoclita javaensis Viette, 1950 – Java Endoclita jianglingensis (Zeng & Zhao, 1991) – Kina (Hubei) Endoclita jingdongensis (Chu & Wang, 1985) – Kina (Yunnan) Endoclita kara Tindale, 1958 – Java Endoclita kosemponis (Strand, 1916) Endoclita laosensis Grehan & Mielke, 2019 Endoclita magnus (Tindale, 1942) – India Endoclita makundae Grehan, Mielke & Kunte, 2022 – India Endoclita malabaricus (Moore, 1879) – India Endoclita marginenotatus (Leech, 1898) – Kina Endoclita meifenga Buchsbaum & Grehan, 2019 Endoclita metallica Tindale, 1941 Endoclita microscripta Tindale, 1941 – India Endoclita minanus (Yang, 1992) – Kina (Fujian) Endoclita mingiganteus (Yang & Wang, 1992) – Endoclita niger (van Eecke, 1915) – Java Endoclita nodus (Chu & Wang, 1985) Endoclita pallescens Tshistjakov, 1996 Endoclita paraja Tindale, 1958 – Borneo Endoclita pfitzneri (Gaede, 1933) Endoclita phuthoensis Long, Chi & Grehan, 2024 Endoclita punctimargo (Swinhoe, 1892) – Sikkim Endoclita purpurescens (Moore, 1883) – Sri Lanka Endoclita raapi Tindale, 1958 – Nias Endoclita rustica Tindale, 1941 – India Endoclita salsettensis (Moore, 1879) – India Endoclita salvazi Tindale, 1958 – Laos Endoclita sericeus (Swinhoe, 1901) – Java Endoclita sibelae – Bacan Endoclita signifer (Walker, 1856) – India, Kina (Hunan) Endoclita sinensis (Moore, 1877) – Kina, Korea, Taiwan Endoclita strobilanthes (Tindale, 1942) – India Endoclita taranu Tindale, 1958 – Sumatra Endoclita topeza Tindale, 1958 – Laos Endoclita tosa Tindale, 1958 – Java Endoclita undulifer (Walker, 1869) – India Endoclita vietnamensis Buchsbaum & Grehan, 2022 Endoclita viridis (Swinhoe, 1892) – India Endoclita warawita Tindale, 1958 – Borneo Endoclita williamsi Tindale, 1958 – Filippinene Endoclita xizangensis (Chu & Wang, 1985) – Kina (Hunan) Endoclita yunnanensis (Chu & Wang, 1985) – Kina (Yunnan)
Eksterne lenker
Kategori:Rotetere Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1874 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Rudolf Felder