Strandbloemen er håndlagde kunstige blomster av silkepapir som selges av barn på strendene i Belgia. Tradisjonen er rundt 100 år gammel og finnes bare i Belgia. Det dreier seg om en form for byttehandel: Blomstene byttes mot skjell. Historisk bakgrunn Det er fortsatt ukjent nøyaktig når og hvordan tradisjonen med strandbloemen oppsto. Den eksisterte imidlertid allerede på slutten av 1920-tallet, før kystturismen for alvor skjøt fart.
I 2016 startet Erfgoedcel Kusterfgoed prosjektet «Strand in bloei» for å gjøre tradisjonen kjent og dokumentere historien bak den. Strandbloemen finnes langs hele den belgiske kysten, fra De Panne i vest til Knokke i øst. Fenomenet finnes ikke i de nærliggende kystområdene i Nederland og Frankrike, og regnes derfor som en særpreget belgisk tradisjon.
Tradisjonen har blitt mindre populær enkelte steder, men organisasjoner som Erfgoedcel Kusterfgoed har lenge arbeidet for å få den anerkjent som immateriell kulturarv. I 2014 laget Katrien Vermeire kortfilmen «Der Kreislauf» om tradisjonen. I 2021 ble strandbloemen offisielt anerkjent som immateriell kulturarv.
Blomstene og handelen
Blomstene lages av silkepapir og festes på trepinner. Barna stiller dem opp på rekke i sanden, noen ganger på en liten sandhaug de har laget selv. Like bak blomstene graver de ut et hull der både gutter og jenter sitter og driver «butikk». Barna kjøper ofte blomster av andre «selgere» for å selge dem videre, enten med eller uten fortjeneste. Det er imidlertid som regel foreldrene og/eller besteforeldrene som lager selve blomstene. I senere tid har det også blitt arrangert kurs og utgitt bøker og brosjyrer som skal hjelpe foreldre og besteforeldre med å lære seg håndverket.
Blomstene selges aldri for penger. I stedet byttes de mot skjell. Hvilke skjell som brukes, og hvor mange som kreves for en blomst, varierer fra sted til sted langs kysten. På øst- og vestkysten brukes vanligvis couteautjes (latin: Donax vittatus). Navnet kommer fra det franske ordet couteaux, som betyr «kniver» eller «sager». Fordi de er relativt sjeldne, brukes de som en slags verdienhet i handelen. På østkysten koster en blomst vanligvis mellom fem og femten skjell. På vestkysten, hvor skjellene er vanligere, kan prisen være mellom 50 og 100 skjell per blomst.
Midtkysten skiller seg ut ved at barna bruker det som kalles «handjes» – bokstavelig talt «små hender». Dette betyr én eller flere håndfuller med skjell, avhengig av hvor mange som trengs for å kjøpe en blomst. Skjellene kan være av forskjellige typer, men blåskjell, østers og knivskjell kan ikke blandes inn, fordi de fyller opp barnas hender for raskt. På 1960- og 1970-tallet brukte man enkelte steder konkylier som betalingsmiddel. Etter hvert som disse ble for sjeldne, ble de erstattet av andre typer skjell, først og fremst couteautjes. I Bredene kan man fremdeles bytte én konkylie mot 50 couteautjes.
Referanser
Kategori:Belgisk kultur Kategori:Immateriell kulturarv Kategori:Papirkunst