Honorine Hermelin (1886–1977) var en svensk rektor, pedagog, feministisk opplysningsarbeider og oversetter.
Bakgrunn og oppvekst Honorine Hermelin var yngst av to søsken, og vokste opp på slottet Ulfåsa i Motala. Hun var datter av godseieren friherre Joseph Hermelin og Honorine født von Koch; ti dager etter at hun ble født i 1886 døde hennes mor. Oppveksten var preget av mye lek og musikk, i et miljø der utdanning og kultur stod sentralt. Hennes onkel på farssiden, friherre Eric Hermelin, underviste alle barna i familien i tysk; hennes far giftet seg med Jane von Koch og fikk syv barn med henne. Joseph Hermelin var sterkt engasjert i den svenske avholdsbevegelsen og var viden kjent som folketaler; han var en fremstående skikkelse innen den svenske Blåbandsrörelsen, som sprang ut av den samme bevegelsen som Blå Kors.
Utdannelse og yrkesliv Honorine Hermelin gikk på Brummerska skolan i Stockholm, der hennes beste venninne var Harriet Löwenhjelm; senere studerte de sammen på Anna Sandströms högre lärarinneseminarium. Etter å ha tatt eksamen i kjemi, religion og historie arbeidet hun ti år som lærer. Hun er i ettertid mest kjent som medlem av Fogelstadgruppen, som startet kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad; hun var skolens rektor så lenge den eksisterte, fra 1925 til 1954, og virket også som pedagog og inspirator for elevene. Skolehuset på Fogelstad gikk under navnet «Lilla Ulfåsa».
I 1932 ble hun den første kvinnen i Sverige som ble valgt til leder for et skolestyre; hun hadde dette vervet i Julita kommune fra 1932 til 1943.
I 1947 giftet hun seg med professor Vilhelm Grønbech, men han døde åtte måneder etter ekteskapsinngåelsen.
Hun hadde radikale ideer om pedagogikk som var inspirert av Immanuel Kant og av den danske presten og pedagogen Grundtvig og hans kritikk av bokstavstro bibeltolkning. Hun var kristen og oppfattet budskapet «Alt det dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem» bokstavelig. Forelesningene hennes var populære, og ble beskrevet som inspirerende. I 1954 ble hun tildelt ordenen Illis quorum av 8. grad.
Graven hennes finnes på kirkegården i Julita.
Bibliografi (utvalg)
Som forfatter
1927: Den nya skolan och den gamla, Föreningen frisinnade kvinnor 1943: Har vi en världsåskådning?, Natur och kultur 1945: Skolan har makt, Natur och kultur 1964: De hemliga rollerna : ett otidsenligt försök att fånga en glimt av "den mänskliga faktorn" i vår livssituation, Natur och kultur 1969: Från Ulfåsa till Fogelstad : samlade fragment, Natur och kultur 2009: Visdomsåldern och andra texter, Kulturföreningen Fogelstad
Som oversetter (utvalg)
1935: Charlotte Bühler: Ungdomens själsliv, Natur och kultur 1936: Vilhelm Grønbech: Jesus människosonen, Natur och kultur
Referanser
Kategori:Svenske pedagoger Kategori:Svenske kvinnesaksforkjempere Kategori:Svenske oversettere