se inndeling!
Cnephaeus er ei slekt i glattnesefamilien (Vespertilionidae), hvor den inngår i underfamilien Vespertilioninae. To arter har blitt registrert i Norge; nordflaggermus (C. nilssonii) og sørflaggermus (C. serotinus). Nordflaggermus er Norges mest utbredte art av flaggermus (Chiroptera) og finnes over det meste av landet, men registreringen av sørflaggermus i Norge er av mer tvilsom karakter.
Etymologi Det vitenskapelige slektsnavnet Cnephaeus kommer fra latin, men følger av det greske adjektivet knefaios (κνεφαῖος), som betyr mørk, dyster eller noe som skjer i skumringen/grålysningen. Knefaios stammer igjen fra det greske substantivet knephas (κνέφας), som betyr skumring eller mørke. Slektsnavnet er således beskrivende for gruppens aktivitetsmønster etter mørkets frambrudd.
Taksonomi En normgivende studie, publisert i 2023, konkluderer med at Cnephaeus, som til da ble regnet som en underslekt til slekten Eptesicus, skulle heves til status som selvstendig slekt. Dette medførte at alle Eptesicus-arter fra den gamle verden ble overført til den nye slekten Cnephaeus. I norsk sammenheng berører dette to arter; nordflaggermus og sørflaggermus. Alle neotropiske arter ble samtidig overført til slekten Neoeptesicus, slik at det kun ble to arter igjen i Eptesicus.
Nordflaggermus og sørflaggermus tilhører samme slekt, men til tross for navnene er de ikke hverandres nærmeste slektninger.
Biologi Artene i Cnephaeus kjennetegnes av mørk, frostet pels, kompakt kroppsform med korte ører, lavfrekvent ekkolokalisering (cirka 27–30 kHz), og i mange tilfeller en ekstrem evne til å tåle kulde (under dvale ned mot 0 °C). Artene blir 35–75 mm i hode‑kroppslengde, har en hale på 34–60 mm, og veier 8–35 gram. Vingene er ofte brede og avrunda.
Cnephaeus er territoriale jegere, bruker varierte habitater, og har fleksibel torpor/dvale som gjør dem spesielt godt tilpasset nordlige klima. Artene bruker både skog, kulturlandskap og bygninger. Når mørket faller på jakter artene territorialt langs kanter og åpne korridorer (for eksempel ved elver). Koloniene er små til middels store. Bruken av torpor er fleksibel, for energisparing og forsinket fødsel.
Cnephaeus har bred utbredelse i palearktis–afrotropis, fra Nord-Europa og Sibir i nord til Nord-Afrika og Arabia i sør, og videre østover til Japan. Dette er en av de mest geografisk vidtspredte gruppene av såkalte kveldsflaggermus.
Inndeling Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23). Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige kallenavn.
Chiroptera, flaggermus, 2 underordener, 5 overfamilier, 21 familier, arter Yinpterochiroptera, 2 overfamilier, 7 familier, 439 arter
Pteropodidae, fruktflaggermus (flygehunder), 204 arter Rhinolophoidea, 6 familier, 235 arter Yangochiroptera, 3 overfamilier, 14 familier, arter Emballonuroidea, 2 familier, 69 arter Vespertilionoidea, 6 familier, 747 arter Vespertilionidae, glattnesefamilien, 4 underfamilier, 61 slekter (inkludert 6 underslekter), 558 arter Vespertilioninae, 53 slekter (inkludert 6 underslekter), 323 arter Cnephaeus, 15 arter C. anatolicus, (anatoliaflaggermus) C. bottae, (bottasflaggermus) C. floweri , (hornhudflaggermus) C. gobiensis, (gobiflaggermus) C. hottentotus', (langhaleflaggermus) C. isabellinus, (isabellineflaggermus) C. japonensis, (japanflaggermus) C. kobayashii, (kobayashiflaggermus) C. nilssonii, nordflaggermus C. ognevi, (ognevsflaggermus) C. pachyomus, (orientflaggermus ) C. pachyotis, (tykkøreflaggermus) C. platyops, (flatnaseflaggermus) C. serotinus, sørflaggermus C. tatei'', (tatesflaggermus) Noctilionoidea, 6 familier, 260 arter
Referanser Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av sørflaggermus Eptesicus serotinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Hentet 27.09.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/29075
Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
Eksterne lenker
Kategori:Flaggermus