thumb|Laksevåg sett fra sjøen thumb|Laksevåg sett fra luften, med verftet BMV Laksevåg sentralt i bildet. thumb|Damsgård hovedgård – et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur. thumb|Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen. thumb|Tørrdokken ved BMV Laksevåg. thumb|Krigsminnesmerke. thumb|Holen skole. thumb|Det gamle kommunehuset for Laksevåg kommune til høyre. thumb|Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011 thumb|Utsikt fra Øvre Riplegården på Melkeplassen. Dette er den østligste delen av Laksevåg bydel. Nederst ved sjøen ser vi Kirkebukten og Damsgård. thumb|Buekorpset Laksevågs Bueskyttere ble grunnlagt i 1894.Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Vestland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris ble lagt til. Laksevåg kommune hadde innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.
Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.
Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og kjøpesentrene Vestkanten og Laksevåg senter ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene Bergenhus og Årstad i øst, Fyllingsdalen og Ytrebygda i sør, Sund kommune og Fjell kommune på Sotra i vest, og Askøy kommune i nord. Den avgrenses av Grimstadfjorden i sør, Raunefjorden i vest, Byfjorden i nord og Puddefjorden i øst. Det lokale buekorpset heter Laksevågs Bueskyttere, og lokalavisen heter Sydvesten.
Laksevåg kommune (herred) 1918–1972 Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk etter hvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter bybrannen i 1916 måtte Bergen kommune skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning brakker som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i 1912, da kommunen kjøpte den 51 mål store Gyldenpris gård med strandlinje av banksjef Kristian Jebsen med tanke på industrivirksomhet.https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764 Dermed ble rundt 2 000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble overført til Bergen i 1921.https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune
Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger.
En trafikktelling sommeren 1916 viste at omkring personer daglig krysset Damsgårdssundet med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. Laksevåg Kommunale Færgeselskap opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og Møhlenpris (Wolffs gate), der passasjerene steg på Møhlenpris-trikken til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom midnatt og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn. Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I 1938 ble denne ruten likevel opprettet.Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
I 1930 hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. 9. april 1940 var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av oljerasjoneringen under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk 1. juli 1957 «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved Askøy, der den forliste under en storm i februar 1959.Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i Danmark. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med Nørresundby kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått sammen med Aalborg på andre siden av Limfjorden i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei, mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen.
Laksevåg under andre verdenskrig Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 evakuerte store deler av Laksevågs befolkning. Kommuneledelsen var nesten ikke av klærne, og kommunekassereren tok kassen med seg hvor han gikk. Laksevågs kontantbeholdning var kr som ble lagt i et skrin som ble lagt i en ryggsekk som igjen ble lagt i en koffert, og denne bar kommunekassereren med seg rundt. Siden forbindelsen med Oslo var brutt, gikk Laksevåg snart tom for rede penger og småsedler. Det ble da trykt opp engangs anvisninger på kr 5,- som kunne byttes inn i matvarer og ble makulert etter bruk. Disse gjaldt fra 16. til 31. mai 1940. Fra 1. juni ble det trykt opp riktige sedler, signert av ordfører i herredskommunen og ordfører i bygningskommunen. sedler på kr 5,- hver var gyldige i to måneder.Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 20), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946
Etter den allierte invasjonen i Frankrike 6. juni 1944 ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine ubåter til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under andre verdenskrig 1940-1945 bygget tyskerne opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Denne fremprovoserte det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved Holen skole, og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av kaoset som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra Finnmarkskommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4
Militærledelsen i England så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (Master bomber) ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De illegale avisene la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men NS-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for tragedien på Holen skole; det forelå evakueringsplaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942. Milorg var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som levende skjold mot bombing, slik Haakon 7. antydet etter krigen. Milorgs Minde-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn Skylark, planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg. «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», Sydvesten 30.10.2012 Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte flygere for å hindre at de havnet i tysk fangenskap. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i Mulen og på Løvstakksiden. Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», Bergens Tidende 29. oktober 2004
Innlemmelse i Bergen kommune Vinteren 1943–1944 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest 20. februar 1944 om en sammenslutning fra 1. juli 1944. I «innstilling om utvidelse av kjøpstaden Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i 1893 en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av Askøen herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at formannskapet der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i Årstad, og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra stiftamtmannen, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i 1940 synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av Bergen lysverker til industritomter, nemlig Mathopen. På grunn av den tyske okkupasjonen ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og herredene Åsane, Fana, Laksevåg, Os og deler av Haus. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), Alf Johannesen (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og Bergens gassverk leverte gass helt ut til Kringsjå. Bergens telefonkompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen luftvernkrets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
I etterkrigstiden tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til Nøstet, mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og Møhlenpris,Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate]</ref> men ble nedlagt ved åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.
I 1936 fikk Henrik Refsland konsesjon til å drive kino på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen Marerittets vei om et amerikansk tilbaketog under Koreakrigen i 1950.«Siste kveld på Laksen», Bergens Tidende 30. desember 2015