Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (1889–1963) var en fransk multikunstner, forfatter, dikter, dramatiker, maler, designer og filmskaper og en sentral skikkelse i den parisiske avantgarden i 1920- og 1930-årene.
Liv og virke Cocteau ble født den 5. juli 1889 i sin bestefars (på morssiden) hus, som lå på Place Sully i Maisons-Laffitte i nærheten av Paris. Han var sønn av Georges Albert Cocteau, advokat og sporadisk maler, og hans kone, Marie Eugénie Émilie Junia Lecomte. De giftet seg 7. juli 1875 i 9. arrondissement i Paris. Hans far begikk selvmord i Paris den 5. april 1898, noe som berørte sønnen (som var åtte år gammel) i lang tid.
I 1900 begynte Cocteau å studere ved Lycée Condorcet, hvor han ble gode venner med Pierre Dargelos. Han ble utvist fra Lycée Condorcet for dårlig oppførsel i 1904.
I 1908 arrangerte en Edouard de Max poetisk morgen på Femina Theatre, med det første opplesning av dikt av Cocteau. Året etter, da han var 20 år, ga han ut sin første diktbok, La Lampe d'Aladin, inspirert av Tusen og en natt. På grunn av sitt arbeid, ble han kjent i bohemkretser som den «frivol prins». I 1910 ga han ut sin andre diktbok, med samme tittel som sitt kallenavn.
Han var en sentral person i kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, og vanket sammen med Marcel Proust, André Gide og Maurice Barrès. Han skrev både lyrikk, romaner og dramaer. Han var også designer, filmprodusent og boksemanager.
Etter å ha skrevet dikt i unge år, oppnådde Cocteau sin første triumf med sitt utkast for balletten Parade med musikk av Erik Satie og scenedekorasjoner og kostymer av Pablo Picasso. Under og etter første verdenskrig skrev Cocteau flere dikt, deriblant boken «Le Cap de Bonne-Esperance» (Kapp det gode håp 1919), romaner med blant annet Svindleren Thomas (1923) og Les Enfants terribles (1929) og skuespill med blant annet «Bryllup under Eiffeltårnet» (1923), et intrigeløst og oppløst surrealistisk verk som først ble fremført i 1923.
I senere stykker gjorde han bruk av gamle myter på samme, surrealistiske måte, og brukte myten om Orfeus i «Orfee» (1926), førstegangsoppført i (1927), «Ødipus i helvetesmaskinen» (1934) og «Antigone» (1927).
Cocteau var kronikør for og venn med flere kjent forfattere, og behersket modernismen i alle kunstarter og forsvarte blant annet den atonale musikken til Igor Stravinskij. Hans velkjente filmer, for det meste basert på hans romaner og drama, innbefatter En dikters blod (1932), den fantasifulle Skjønnheten og udyret (1946) og les Parents Terrible (1948) og Intime forbindelser (1962). Han var også en sterkt visuell kunstner og er kjent for sin grafikk, tegninger av andre kunstnere og freskene som han utførte i offentlig bygninger og kapeller.
Verker (utvalg)
Lyrik 1909: Le Prince frivol 1909: La Lampe d’Aladin 1910: Le Prince frivole 1913: La Danse de Sophocle 1922: Vocabulaire 1925: Cri écrit 1926: L’Ange Heurtebise 1927: Opéra 1934: Mythologie 1939: Énigmes 1941: Allégories 1944: Léone 1946: La Crucifixion 1954: Clair-obscur 1958: Paraprosodies 1962: Le Requiem
Prosa 1919: Le Potomak 1923: Le Grand Écart 1923: Thomas l’imposteur (Svindleren Thomas) 1928: Le Livre blanc 1929: Les Enfants terribles 1940: La Fin du Potomak 2012: La Croisière aux émeraudes (posthum)
Drama 1909: Le Dieu bleu (Ballett) 1917: Parade (Ballett), Musik av Erik Satie, koreografi av Léonide Massine 1921: Les mariés de la Tour Eiffel 1922: Antigone 1924: Roméo et Juliette 1926: Orphée 1927: Le pauvre matelot, operalibretto, musikk av Darius Milhaud 1930: La voix humaine (Stemmen) 1934: La Machine infernale 1938: Les Parents terribles (Umulige foreldre) 1940: Les Monstres sacrés 1941: La Machine à écrire 1943: Renaud et Armide 1943: L’Aigle à deux têtes 1962: L’Impromptu du Palais-Royal
Film Kun dreiebok 1943: Le Baron fantôme – dialog, regi av Serge de Poligny 1943: Under evige stjerner (L’Éternel Retour) – regi av Jean Delannoy 1945: Damene fra Boulogne-skogen (Les Dames du Bois de Boulogne) – regi av Robert Bresson 1948: Ruy Blas – etter Victor Hugo, regi av Pierre Billon 1950: Les Enfants terribles – regi av Jean-Pierre Melville 1951: La Couronne noire – regi av Luis Saslavsky 1954: Pantomimes – dokumentarfilm med regi av Paul Paviot 1957: Django Reinhardt – dokumentarfilm med regi av Paul Paviot 1961: La Princesse de Clèves regi av Jean Delannoy 1965: Thomas l’imposteur – regi av Georges Franju 1980: Mysteriet i Oberwald (Il mistero di Oberwald) – regi av Michelangelo Antonioni
Regi 1925: Jean Cocteau fait du cinéma 1930: En dikters blod (Le Sang d’un poète) 1946: Skjønnheten og udyret (La Belle et la Bête) 1948: L’Aigle à deux têtes 1948: Les Parents terribles 1949: Evige lenker (Orphée) 1950: Coriolan 1955: L’Amour sous l’électrode 1957: 8 × 8: A Chess Sonata in 8 Movements – regi med Hans Richter og Marcel Duchamp 1960: Orfeus' testamente (Le Testament d’Orphée) 1960: Voyage au pays de l’Insolite 1962: Jean Cocteau s’adresse à l’an 2000
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Franske kunstnere Kategori:Personer fra Maisons-Laffitte