thumb|400px|Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt.
Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.Killebrew (2013), s. 2. Sitat: «First coined in 1881 by the French Egyptologist G. Maspero (1896), the somewhat misleading term "Sea Peoples" encompasses the ethnonyms Lukka, Sherden, Shekelesh, Teresh, Eqwesh, Denyen, Sikil / Tjekker, Weshesh, and Peleset (Philistines). [Footnote: The modern term "Sea Peoples" refers to peoples that appear in several New Kingdom Egyptian texts as originating from "islands" (tables 1–2; Adams and Cohen, this volume; see, e.g., Drews 1993, 57 for a summary). The use of quotation marks in association with the term "Sea Peoples" in our title is intended to draw attention to the problematic nature of this commonly used term. It is noteworthy that the designation "of the sea" appears only in relation to the Sherden, Shekelesh, and Eqwesh. Subsequently, this term was applied somewhat indiscriminately to several additional ethnonyms, including the Philistines, who are portrayed in their earliest appearance as invaders from the north during the reigns of Merenptah and Ramesses Ill (see, e.g., Sandars 1978; Redford 1992, 243, n. 14; for a recent review of the primary and secondary literature, see Woudhuizen 2006). Hencefore the term Sea Peoples will appear without quotation marks.]»Drews (1995), s. 48–61. Sitat: «The thesis that a great "migration of the Sea Peoples" occurred ca. 1200 B.C. is supposedly based on Egyptian inscriptions, one from the reign of Merneptah and another from the reign of Ramesses III. Yet in the inscriptions themselves such a migration nowhere appears. After reviewing what the Egyptian texts have to say about 'the sea peoples', one Egyptologist (Wolfgang Helck) recently remarked that although some things are unclear, "eins ist aber sicher: Nach den ägyptischen Texten haben wir es nicht mit einer 'Völkerwanderung' zu tun." Thus the migration hypothesis is based not on the inscriptions themselves but on their interpretation.» Som følge av opprettelsen av konseptet «havfolkene» på 1800-tallet, har det blitt et av de mest kjente kapitlene i egyptisk historie, gitt dets forbindelse med, i ordene til Wilhelm Max Müller: «de aller viktigste spørsmål om etnografi og den primitive historien til oldtidens nasjoner.»Müller (1888), s. 147. Sitat: «In Egyptian history there is hardly any incident of so great an interest as the invasion of Egypt by the Mediterranean peoples, the facts of which are connected with the most important questions of ethnography and the primitive history of classic nations.»Hall (1922). Deres opprinnelse er usikker. Det har blitt foreslått at ulike havfolkene har oppstått fra steder som vestlige Anatolia, Egeerhavet, øyer i Middelhavet, og sørlige Europa.«Syria: Early history», Encyclopædia Britannica. Selv om de arkeologiske inskripsjonene ikke omfatter referanser til en migrasjon, er det formodet at havfolkene seilte rundt i den østlige delen av Middelhavet og invaderte Anatolia, Syria, Fønikia, Kanaan, Kypros, og Egypt mot slutten av bronsealderen.«Sea People», Encyclopædia Britannica
Den franske egyptologen Emmanuel de Rougé var den første som benyttet betegnelsen peuples de la mer, «folkene fra havet», i 1855 i en beskrivelse av relieffer på andre pylon ved Medinet Habu som dokumenterte år 8 av farao Ramses III.Silberman (1998), s. 269.de Rougé (1855), s. 14. Gaston Maspero, etterfølger av de Rougé ved Collège de France, var den som populariserte begrepet «havfolkene» — og en tilknyttet teori migrasjon — på slutten av 1800-tallet.Drews (1992). Sitat: «In fact, this migration of the Sea Peoples is not to be found in Egyptian inscriptions, but was launched by Gaston Maspero in 1873 [footnote: In the Revue Critique d'Histoire et de Littérature 1873, pp. 85–6]. Although Maspero's proposal initially seemed unlikely, it gained credibility with the publication of the Lemnos stele. In 1895, in his popular Histoire ancienne des peuples de l'orient classique [footnote; Vol. II (Paris:1895), translated into English as The Struggle of the Nations (ed. A. H. Sayce, tr. M. L. McClure, New York: 1896)], Maspero fully elaborated his scenario of "the migration of the Sea Peoples". Adopted by Eduard Meyer for the second edition of his Geschichted es Altertums, the theory won general acceptance among Egyptologists and orientalists.» Siden tidlig på 1990-tallet har teorien blitt kritisert og utfordret av en rekke forskere.Silberman (1998), s. 272. Sitat: «As E.S. Sherratt has pointed out in an enlightening study of the interplay of ideology and literary strata in the formation of the Homeric epics (1990), phases of active narrative or descriptive invention closely correspond to periods of rapid social and political change. Sherratt notes that one of the characteristic manifestations of this process - in which emerging elites seek to legitimate their power - is "the transformation of an existing oral epic tradition in order to dress it in more recognizably modern garb" (l990: 821). Can we not see in the history of the archaeology of the Sea Peoples a similar process of literary reformulation, in which old components are reinterpreted and reassembled to tell a new tale? Narrative presupposes that both storyteller and audience share a single perspective, and therein may lie the connection between the intellectual and ideological dimensions of archaeology. To generalize beyond specific, highly localized data, archaeologists must utilize familiar conceptual frameworks and it is from the political and social ideologies of every generation that larger speculations about the historical role of the Sea Peoples have always been drawn. As many papers in this conference have suggested, traditional interpretive structures are in the process of reconsideration and renovation. That is why I believe it essential that we reflect on our current Sea Peoples stories - and see if we cannot detect the subtle yet lingering impact upon them of some timeworn Victorian narratives.»Vandersleyen (1985), s. 53. Sitat: «However, of the nine peoples concerned by these wars, only four were actually defined as coming "from w3d-wr" or "from p3 ym". Furthermore, these expressions seem to be linked more often to vegetation and sweet water than to sea water, and it seems clear that the term "Sea Peoples" has to be abandoned. Some will object to this, basing themselves on the expression ‘’iww hryw-ib w3d-wr’’, usually translated by "islands situated in the middle of the sea", where some of the Sea Peoples are said to have come from. Indeed. it is this expression which supported the persistent idea that the "Sea Peoples" came from the Aegean islands or at least from an East-Mediterranean island. Now, these terms are misleading, not only because w3d-wr and p3 ym, quite likely, do not designate "the sea" here, but also because the term iw itself does not always mean "island"; it can also be used to indicate other kinds of territories not necessarily maritime ones. The argument based on these alleged "sea islands" is thus groundless... To conclude. the Philistines came neither from Crete nor from the Aegean islands or coasts, but probably from the southern coast of Asia Minor or from Syria.»
Havfolkene har forblitt uidentifiserte i vurderingen til de fleste moderne forskere og hypoteser om opprinnelsen til de ulike gruppene er kilde til mange spekulasjoner.Mark, Joshua J.: «Sea Peoples», Ancient.eu. Sitat: «Their origin and identity has been suggested (and debated) to be Etruscan/Trojan to Italian, Philistine, Mycenae and even Minoan but, as no accounts discovered thus far shed any more light on the question than what is presently known, any such claims must remain mere conjecture.»Cline, Eric: «Ask a Near East Professional: Who are the Sea Peoples and what role did they play in the devastation of civilizations?» , Asorblog.org. American Schools of Oriental Research. Sitat: «The simple answer is that there is no simple answer. It remains an archaeological mystery that is the subject of much debate even today, more than 150 years after the discussions first began.» Eksisterende teorier har ulikt forslått at deres opphav kommer fra ulike stammer rundt Egeerhavet, pirater fra Sentral-Europa, spredte soldater eller leiesoldater som henga seg til piratvirksomhet eller som hadde blitt flyktninger, og knyttet til naturkatastrofer som jordskjelv og klimatiske endringer.Zangger, Eberhard (mai-juni 1995): «Who Were the Sea People?», Saudi Aramco World, s. 20–31. Sitat: «very few—if any—archeologists would consider the Sea People to have been identified.»
Bakgrunn: Havfolkenes angrep thumb|Et folk eller gruppe innen havfolkene, sherdere i sjøslag, fra et veggrelieff ved tempelet ved Medinet Habu, ca. 1185-1152 f.Kr., under styret til farao Rameses III. thumb|Pelesetere (filistere) som egyptiske fanger, fra et veggrelieff ved tempelet ved Medinet Habu.
Fra 1200- til midten av 1100-tallet f.Kr., på den tiden dra Troja VI og VIIa ble ødelagt, ble Egypt angrepet fra mange retninger. Den første trusselen kom fra land i vest av libyere, ledet av deres konge Meryry, som bevege seg østover, med seg var hele familier, flokker med tamdyr og deres verdisaker, drevet av sult. Med seg hadde de sine nordafrikanske allierte, Meshwasj, og med utenlandske leiesoldater.. De kom til utkanten av det rikeste landet ved Middelhavet, og aktet å tvinge seg inn med makt. Det kunne ikke farao Mernepath godta, og i april 1220 ble det utkjempet et stort slag. Angriperne ble gjennomgående beseiret, libyere flyktet tilbake, og Mernepath hevdet å ha drept 6 000 libyere og minst halvparten av dette antallet av deres allierte.Abulafia, David (2011): The Great Sea, Allen Lane, s. 48-49