«Estonia»-forliset var et skipsforlis som hendte med den estiske bil- og passasjerfergen «Estonia», som kantret og sank under en full storm i Østersjøen natt til den 28. september 1994 da skipet var på rute fra Tallinn i Estland til Stockholm i Sverige. Forliset som krevde 852 menneskeliv og der bare 137 overlevde – regnes som en av de verste maritime skipskatastrofene i det 20. århundre – og regnes som en av Europas verste skipsforlis i fredstid etter Andre verdenskrig.
Havariundersøkelsen som ble publisert i 1997 fastslo at den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastninger av bølgene. Da porten brakk løs fra skipet dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak baugporten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket, noe som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet kantret over og sank. Det ble i 2005 slått fast at det ble fraktet militært utstyr med «Estonia» på to tidligere datoer i september 1994. I en TV-serie fra 2020 forteller to av de overlevende at de så et militært transportkjøretøy kjøre om bord på «Estonia» kvelden før havariet. I TV-serien dokumenteres et fire meter høyt hull i skipssiden på styrbord side – siden som ligger ned – noe som sådde tvil om den offisielle forklaringen på at skipet sank.
Bakgrunn
Bil- og passasjerfergen «Estonia»
venstre|miniatyr|MS «Estonia» i 1993/1994. MS «Estonia» var en estisk-flagget kombinert bil- og passasjerferge som var sertifisert til ta 2 000 passasjerer og som kunne 460 personbiler (alternativt 370 personbiler og 45 lastebiler). Fergen var et roroskip utstyrt med tre store laste- og losseramper, der to akterramper var plassert i akterspeilet på fergen og én indre baugrampe som var plassert i baugen på ferga, bak et såkalt baugvisir (også kalt løftebaug på godt norsk) som beskyttet baugrampen mot kraftig sjø og bølger. Disse tre rampene tillot hurtig lasting og lossing av kjøretøy.
Den direkte årsaken til forliset var at låsene på denne løftebaugen sviktet under belastningen fra bølgene. Da baugvisiret brakk løs fra ferga dro den med seg baugrampen som dekket for åpningen til bildekket bak løftebaugen. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket og destabiliserte skipet, noe som satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank (Lignende problemer førte også til forliset av «Princess Victoria» i 1953 og «Herald of Free Enterprise» i 1987).
MS «Estonia» ble bygget i perioden 1979–80 av Jos. L. Meyer (nå Meyer Werft) i Papenburg i daværende Vest-Tyskland som verftets byggnummer 590. Fergen var 157,02 meter lang, 24,21 meter bred og stakk 5,55 meter i dypgående. Størrelsen på ferga var 15 566 brutto(register)tonn (BRT). Skroget var isklasset med den høyeste isklassen 1 A, som betydde at hun kunne seile på alle verdens hav.
Fra og med 1. februar 1993 seilte «Estonia» i ordinær rutetrafikk mellom Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige, hun var det største fartøyet som førte estisk flagg, og ble ansett som et nasjonalsymbol for landet Estland ettersom hun var navngitt og oppkalt etter sitt land. Cruisefergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn. Hun ble operert av det svensk-estiske fergerederiet Estline som chartret cruisefergen fra E. Liini i Tallinn, Estland, og Estline Marine Company Ltd i Nikosia, Kypros, som var de to selskapene som skipet var registrert i. Det svensk-estiske fergerederiet EstLine var svenskeid av det svenske rederiet Nordström & Thulin og var estisk statseid av Estlands regjering via det estiske rederiet Eesti Merelaevandus (internasjonalt kjent som ESCO – Estonian Shipping Company).
Opprinnelig var «Estonia» bygget som den finske bil- og passasjerfergen «Viking Sally» for det finske fergeselskapet Viking Line som opererte ferga fra 1980 til 1990 på ruten mellom Stockholm i Sverige, Mariehamn i Åland og Åbo i Finland. Da Viking Line solgte skipet til p/r Wasa King i 1989 og chartret henne ut til Silja Line i 1990, fikk hun navnet «Silja Star» og trafikkerte den samme ruten som hun gjorde under Viking Line-tjenesten. I november 1990 ble skipet overført til Wasa Line som opererte fergen på ruten mellom Vaasa i Finland og Umeå i Sverige fra februar 1991 til august 1993, da med navnet «Wasa King». I januar 1993 ble ferga kjøpt av Nordström & Thulin og estiske Eesti Merelaevandus, og chartret ut til fergerederiet Estline som opererte fergen på ruten Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige. Etter oppløsningen av Sovjetunionen hadde jernteppet mellom de nordiske landene og de baltiske statene forsvunnet. Den første overfarten mellom Tallinn og Stockholm fant sted 1. februar 1993. Rutetrafikken pågikk med avganger annenhver dag fra henholdsvis Tallinn og Stockholm.
Forliset miniatyr|En livbåt fra «Estonia» funnet om morgenen den 28. september 1994. MS «Estonia» skulle ha anløpt Stockholm kl. 09:30. Været var dårlig, med en vind på 20–25 m/s og 6–10 meter høye bølger. Noen meldte om 15 meter høye bølger og vind på over 30 m/s. I motsetning til andre ferger på ruter i Østersjøen, gikk hun for full fart mot bølgene.
De første faresignalene var uvanlige lyder av metall mot metall rundt kl. 01:00, da skipet befant seg utenfor Åbos skjærgård. Imidlertid viste en inspeksjon av baugporten ingen tydelig skade. Omkring kl. 01:20 ropte en svak kvinnerøst «Häire, häire, laeval on häire» (estisk som betyr «Alarm, alarm, det går alarm på båten») over høyttaleranlegget. Bare sekunder senere ble et internt alarmanrop utsendt til mannskapet over høyttaleranlegget. Livbåtalarmen ble dessverre utløst for sent, og den ble formidlet på estisk, så det var ikke mange av passasjerene som klarte å redde seg i livbåtene.
Raskt hadde fartøyet fått 30–40 grader slagside mot styrbord som gjorde det så å si umulig å bevege seg trygt om bord i skipet. Dører og korridorer ble omgjort til dødsfeller. De som skulle komme til å overleve befant seg da allerede på dekk. Mayday ble sendt ut av skipets mannskap kl. 01:22, men fulgte ikke internasjonale standarder. På grunn av strømbrudd fikk man ikke oppgitt posisjon, noe som forsinket redningsoperasjonen noe. Bil- og passasjerfergen «Mariella» fra Viking Line var på plass ved ulykkesstedet kl. 02:12. Det første redningshelikoptret ankom kl. 03:05.
Hendelsesforløpet Den 28. september 1994 mellom kl. 00:55 og 01:50 (UTC+2) kantret og sank skipet. Det var 989 mennesker om bord. Tirsdag 27. september 1994KlokkeslettBeskrivelseRef.Kl. 18:15Bil- og passasjerfergen «Estonia» kaster loss i Tallinn med kurs for Stockholm over Østersjøen. Til sammen befinner 989 personer seg om bord: 803 passasjerer og 186 besetningsmedlemmer. Det er sørlig vind (8-10 m/s), god sikt og regn. Alle skipets fire motorer fungerer som normalt.Kl. 23:00Fergen holder full fart. Været er hardere. Sørvestlig vind (15–20 m/s) og bølger på 3 til 4 meter. Noen av passasjerene blir sjøsyke.Kl. 23:55Fergen befinner seg nå i utkanten av Åbos skjærgård, noe etter seilasplanen. På en rutinemessig runde på bildekket hører en vakt en uvanlig lyd av metall mot metall, trolig fra baugporten. Vakten melder fra til dekksoffiserene på broen.Onsdag 28. september 1994KlokkeslettBeskrivelseRef.Kl. 00:15Minst to nye smell høres på skipet, og «Estonia» får slagside mot styrbord. Ifølge havarikommisjonen brekker baugporten nå løs fra båten og drar med seg baugrampen som dekker for åpningen til bildekket. Dette fører til at vann strømmer inn på bildekket. Skipet har kraftig slagside mot styrbord. Cirka 40 grader, ifølge havarikommisjonen.Kl. 00:20Et kvinnelig besetningsmedlem melder «Häire, häire, laeval on häire» (estisk for «alarm, alarm, alarmen har gått på skipet») over høyttalersystemet. Like etter blir det slått intern alarm til besetningen om bord. De aller fleste passasjerene er fanget inne i lugarene. Noen redningsflåter blir sjøsatt til passasjerene som kommer seg opp på båtdekket. Ingen livbåter blir sjøsatt på grunn av den kraftige hellingen.Kl. 00:24Første nødsignal plukkes opp. «Estonia» får kontakt med bil- og passasjerfergen «Silja Europa», rapporterer om kraftig slagside og ber om assistanse. Signalet blir også plukket opp av Åbo sjøredningssentral og andre stasjoner og skip.Kl. 00:29MS «Estonia» gir sin posisjon til «Silja Europa». Dette er siste radiokontakt med skipet før det synker. Fartøyet har mer enn 90 graders slagside til styrbord. Skipet fylles svært raskt av økende vannmengder.Kl. 00:53Skipet forsvinner fra de nærliggende skipenes radarer. MS «Estonia» synker 59°N 22°E, cirka 22 nautiske mil sør for finske Utö, på 74 til 85 meters dyp.Kl. 00:57Bil- og passasjerfergen «Mariella» nærmer seg ulykkesstedet og melder at de ser lys under havoverflaten. Få minutter senere kommer hun frem som første fartøy frem til stedet. Flere andre skip og helikopter er også på vei.Kl. 01:30Mariehamn sjøredningsundersentral melder til Stockholms sjøredningssentral at «Estonia» trolig har sunket, men meldingen bekreftes ikke. Åbo sjøredningssentral slår fast at det er snakk om en storulykke. Tidningarnas Telegrambyrå (TT) publiserer hastemelding: «Fergen «Estonia» fryktes å ha sunket». En halvtime senere er forliset bekreftet.Kl. 02:05Det finske sjøredningshelikopteret OH-HVG anløper som første helikopter til stedet. Dette helikopteret redder til sammen 37 overlevende fra vannet.Kl. 02:30Sveriges statsminister Carl Bildt informeres om ulykken.Kl. 08:30MS «Estonia» skulle ha anløpt Stockholm. Familier står på fergekaien og venter på sine kjære. Flere av dem vet fortsatt ikke at skipet har gått ned.Kl. 09:00Ingen flere overlevende er blitt funnet på en time. Helikoptrene får ordre om også å plukke døde kropper opp av vannet. Til sammen 138 levende personer ble plukket opp av vannet, én døde senere på sykehus. I tillegg ble 92 døde kropper hentet opp.Kl. 11:0019 fartøy og 19 helikopter er på stedet. Til sammen deltar 29 fartøy og 25 helikopter i løpet av den omfattende redningsaksjonen.Kl. 11:30Den svenske regjeringen holder pressekonferanse.Kl. 17:32Kaptein og «on scene commander» Esa Mäkelä på bil- og passasjerfergen «Silja Europa» melder at søket trappes ned. Samtlige handelsfartøy blir kalt tilbake fra området.
Omkomne miniatyr|Estoniamonumentet i Tallinn i Estland. Av et totalt antall på 989 mennesker om bord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv. 501 av de omkomne var svensker og seks av nordmennene som befant seg om bord var blant de omkomne. Dødsårsaken var drukning og nedkjøling (vanntemperaturen var 8 °C). Bare 92 av det totale antallet omkomne er blitt funnet. Blant de omkomne var fra gruppen Family Four. +Tall på omkomne og overlevendeNasjonalitetOmkomneOverlevendeTotalt25x25pk Sverige5015155225x25pk Estland2856234725x25pk Latvia2362925x25pk Russland1141525x25pk Finland1031325x25pk Norge63925x25pk Tyskland53825x25pk Danmark51625x25pk Litauen31425x25pk Nederland11225x25pk Marokko20225x25pk Storbritannia11225x25pk Canada10125x25pk Frankrike10125x25pk Belarus10125x25pk Nigeria10125x25pk Ukraina101Totalt852137989
Mangler i redningsinnsatsen miniatyr|En redningsflåte fra «Estonia» funnet om morgenen den 28. september 1994. Ulykken avdekket et stort antall feil i rutinene for redningsoperasjoner ved havari av en stor passasjerferge. Noen av de viktigste konklusjonene var:
En tydelig beskjed til passasjerene kunne ha reddet mange liv. De fleste av de omkomne klarte aldri å komme seg ut av skipet. Da skipet krenget 30 grader eller mer, var det å bevege seg på innsiden omtrent umulig og svært farlig på grunn av faren for å falle eller bli knust under fallende gjenstander. Livbåter kunne ikke sjøsettes på grunn av slagsiden (sideveis helling) skipet hadde. De fleste passasjerene forsto ikke hvordan de skulle blåse opp redningsflåtene eller bruke de utdelte redningsvestene.