thumb|Kreasjonisme er en trosforestilling og et dogme som påstår at universet ble skapt fra ingenting av en guddom (jødedommens Jahve, kristendommems Gud eller islams Allah). I USA tror flere evangelikale kristne at jorden er rundt seks tusen år gammel, og at «syndfloden» utryddet alle livsformer, bortsett fra dem i «Noahs ark» slik Bibelen forteller. Det er også kreasjonister i andre religioner. Bildet viser en framstilling av Bibelens skapelsesberetning i Ark Encounter, en kreasjonistisk temapark i Grant County i Kentucky som fremmer den psevdovitenskapelige teorien om «intelligent design». Kreasjonisme er overbevisningen og læren om at verden ble til slik skapelsesberetningen i Første Mosebok forteller. Simen Ekern: «Guds hånd», Dagbladet 23. desember 2005 Dette er det filosofiske og religiøse synet at verden og livet på jorda er blitt skapt av en guddommelig makt gjennom én eller flere særskilte skapelseshandlinger. Tilhengerne av ideen kalles kreasjonister. De benekter den vitenskapelige forklaringsmodellen om «the big bang» og vanligvis også evolusjonsteorien om at alle organismer har utviklet seg over tid fra et felles opphav.
En bokstavelig tro på Bibelens skapelsesmyter forekommer blant annet innen fundamentalistisk kristendom og evangeliske bevegelser som oppstod i USA på 1800-tallet som en reaksjon på Darwins evolusjonsteori.
Mens «ung-jord-kreasjonister» (young-earth creationists), et teologisk bevegelse som oppstod i 1970-årene, er strengt «bibeltro» og mener «Guds skaperverk» er rundt 6000 år, godtar «gammel-jord-kreasjonister» (old-earth creationists), en retning fra 1800-tallet, at universet er eldre, og søker å harmonisere religiøs tro med vitenskapelige funn som fossiler og geologiske data.
I USA ønsker enkelte skoleundervisning i «intelligent design» (ID), psevdovitenskapen som støtter kreasjonismen. President George W. Bush var blant de som gikk inn for slik skoleundervisning, også etter at hans egen rådgiver i vitenskapelige spørsmål, John Marburger, i februar 2005 fastslo at ID «ikke er en vitenskapelig teori»,Bush Backs Teaching Intelligent Design, august 2005 og at evolusjonslæren utgjør «hjørnesteinen i moderne biologi».«President Bush Addresses «Intelligent Design»», National Center for Science Education, mai-juni 2005 Republikaneren Mike Pence har uttalt at han «også tror at vitenskapsfolk en dag vil innse at bare teorien om intelligent design fremviser en noenlunde rasjonell forklaring på det kjente univers».Mike Pence i kongressen 11. juli 2002, Congressional Record Vol. 148, No. 93
Også ortodoks jødedom og grupper innen islam og hinduismen støtter kreasjonismen.
thumb|right|440px|Synet på menneskets utvikling i ulike land.
Beskrivelse Tilhengere av kreasjonisme mener at troen på en skapelse gir en enklere og mer korrekt beskrivelse av hva vi observerer i naturen. De vil hevde at organismer eksisterer som forskjellige arter som har oppstått hver for seg, men kan omfatte flere arter definert etter vanlig systematikk. De vil for eksempel si seg enig i at alle katter har en felles stamform, som var en katt, og at alle hunder har en felles stamform, som var en hund. Imidlertid bestrider de at katter og hunder har hatt en felles stamform. De vil si at dokumentasjon for evolusjonært slektskap, som tyder på at dyrene har felles stamform, også kan tolkes som at de er lagd av samme skaper («designer»).
Innen kreasjonismen bestrides vanligvis tanken at mennesket skal ha felles forfedre med aper. Selv evolusjonslærens sentrale skikkelse Charles Darwin ordla seg forsiktig om menneskets evolusjon, og blant kreasjonister knyttes menneskets skapelse direkte opp mot Bibelens skapelsesberetning.
Kreasjonister bestrider også mange av vitenskapens alminnelige dateringsmetodene og inndeling i geologiske perioder. De hevder ofte at livet ikke kan ha eksistert i flere millioner år. Kreasjonister som følger Bibelens skapelsesberetning, kan grovt sett deles i to grupper: «Gammel-jord-kreasjonister» og «ung-jord-kreasjonister». Forskjellen ligger i om de tolker Bibelens skapelsesberetning i Første Mosebok bokstavelig eller ikke. «Ung-jord-kreasjonister» tror at Gud skapte universet, inkludert livet på jorda, i løpet av seks dager for omtrent seks tusen år siden, med utgangspunkt i de bibelske ættetavlene, jfr Usshers kronologi utarbeidet av biskop James Ussher. I 1650 utga han sin Annales Veteris Testamenti der han presenterte sin beregning av at skapelsen fant sted på lørdag ettermiddag kl 18 den 22. oktober 4004 f.Kr.Tim Radford: «Universe's 6,000th birthday ...», the Guardian 22. oktober 2004 (Både Johannes Kepler og Isaac Newton foretok lignende beregninger, men kom frem til at verden var yngre enn Ussher antok.Brandon Keim: Oct. 22, 4004 B.C.: Universe Usshered In) «Gammel-jord-kreasjonister» vil hevde at det som kalles skapelsesdagene, ikke skal tas bokstavelig, og at skapelsen i virkeligheten tok flere millioner år.
Kreasjonismen har sterkt fotfeste blant konservative kristne. Også innen islam og jødedommen er et kreasjonistisk syn utbredt. Mange av dagens kristne har imidlertid ikke noe problem med evolusjonsteorien. De ser for seg en verden skapt av Gud med kimen til evolusjon innebygget. Disse tolker altså Bibelens skapelsesberetning allegorisk heller enn bokstavelig. Dette er også det offisielle syn i de fleste større protestantiske kirker og i den katolske kirke.Akin, Jimmy, "Evolution and the Magisterium" – i This Rock, januar 2004. Teistisk evolusjon er oppfatningen at evolusjonen har blitt påvirket eller startet av en guddommelig inngripen, men at vitenskapens beskrivelse av tidsforløpet og evolusjonens mekanismer er riktig.
I Norge tror rundt 11 prosent av befolkningen ikke på at det i dyreriket har foregått evolusjon, og i USA tror rundt 50 prosent at verden ble skapt for noen tusen år siden. thumb|right|Lysets skapelse av Gustave Doré. Gravering med en bokstavelig fremstilling av Første Mosebok 1:3: «Da sa Gud: «Det bli lys!»». Mytologiske tekster har inspirert kunstnere i årtusen. Historie
Skapelsesberetninger finnes i svært mange religioner og grupper, og troen på skapelse (kreasjon) var dominerende i antakelig alle samfunn fram til 1800-tallet.
I 1650 kom den irske biskopen James Ussher fram til at skapelsen måtte ha begynt på kvelden 22. oktober i år 4004 før Kristi fødsel. Han hadde nøye studert slekststavlene og mytene i Bibelen, og Usshers kronologi ble trykt i 1701-utgaven av den anerkjente engelske bibeloversettelsen King James Version. Biskopens antakelser spredte seg deretter i den anglikanske verden. Der er det fortsatt mange kirkesamfunn og kristne som leser Bibelens to skapelsesberetninger bokstavelig, for eksempel adventister. Medlemmer av trosbevegelsen Jehovas vitner tror at universet ble skapt av Gud, men at dette skjedde før de seks skapelsesdagene Bibelen forteller om. Jehovas vitner tror også at de seks «dagene» er et billedlig begrep, og at «dagene» må forstås som flere tusen år.
Først midt på 100-tallet oppstod kunnskapen om en gradvis utvikling av planter og dyr blant en håndfull britiske forskere, deriblant Charles Darwin som presenterte sin evolusjonsbiologi i Artenes opprinnelse i 1859. Den britiske biskopen Samuel Wilberforce (1805–1873) ledet an i en sterk, kirkelig fordømmelse av evolusjonslæren. Han er særlig kjent for sine diskusjoner med biologen Thomas Huxley (1825–1895).
Det tok lang tid før utviklingslæren vant allment innpass, og i mellomkrigstiden fikk kreasjonistiske tanker økt interesse i visse miljøer. Det førte til ny livlig debatt og mer gjennomtenkte, ofte pseudovitenskapelige argumenter til forsvar for skapelsestroen. I Norge har forestillingen om en «ung jord» fått noe innpass i lavkirkelige miljøer.
Noen kreasjonister har vunnet en viss berømmelse, deriblant enkelte evangelikale apologeter i USA. Der har også organisasjoner som Institute for Creation Research blitt dannet. Samtidig har det vært klare motsetningsforhold mellom forskjellige kreasjonisters ulike syn.
Siden 1990-årene har kreasjonistiske synspunkter ofte vært ledsaget av tanker om såkalt intelligent design. Det bunner i en økende forståelse også blant troende om at gradvis utvikling virkelig finner sted, og større problemer med å tilbakevise evolusjonslæren. Denne erkjennelsen har ført til nye forklaringsmodeller blant kreasjonister. Mange av dem har i etterkrigstiden avfunnet seg med at arter har utviklet seg, men at de tidligste formene, og alle biologiske og fysiologiske grunnformer, er skapt av en «guddommelig kraft», altså at naturens design er skapt av en overnaturlig intelligens, og ikke «blitt til av seg selv». Mer vitenskapelig orienterte kreasjonister kan i en enda mer tilpasset teori hevde at «den første levende cellen» oppstod på guddommelig vis – at liv ikke kan ha oppstått av ikke-liv – et standpunkt det ikke er lett å avvise vitenskapelig, men som hittil heller ikke har blitt bevist.Se for eksempel intervju med den kristne avlseksperten og professor emeritus Trygve Gjedrem (1928–2021) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, i det kreasjonistiske tidsskriftet Origo, Origo nr 119, desember 2010 – besøkt 9. februar 2011.
I Norge var Origo Norge en forening og et tidsskrift for kreasjonisme og intelligent design med grunnlag i kristne privatskoler, biologistudenter og forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.Offisiell hjemmeside for det kreasjonistiske nettverket Origo. Det har blitt arrangert konferanser for kreasjonister, hvor blant andre professor Peder Tyvand ved UMB deltok i 2009.Intelligent designet ape - Ida og ID - foredrag ved årsmøte i Origo Norge. En annen aktiv kreasjonist er professor emeritus Ingolf Kanestrøm ved UiO.Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt - Professor Emeritus Ingolf Kanestrøm, foredrag ved årsmøtet i Origo , Bergen, 6. november 2010. Også Trygve Gjedrem (1928–2021), som var avlsekspert og professor emeritus ved UMB, var en sterkt troende kristen som forsvarte skapelseslæren. Origo Norge gikk i 2020 inn i den kreasjonistiske stiftelsen BioCosmos.
Rettssaker i USA I 1923 tilbød delstaten Oklahoma gratis lærebøker til offentlige skoler som ikke underviste i evolusjonsbiologi, mens Florida innførte en anti-evolusjonslov. Lengst gikk Tennessee, som i 1925 forbød all undervisning i evolusjon ved universiteter og offentlige skoler. ACLU (American Civil Liberties Union, en amerikansk borgerrettighetsbevegelse) anså dette som et brudd på USAs forfatningsmessige skille mellom stat og kirke. Skolelæreren John T. Scopes meldte seg frivillig til å stå frem og offentlig erklære at han hadde brutt loven nettopp ved å undervise i evolusjonslære. Dermed håpet ACLU å kunne anke saken helt til høyesterett og få den prøvd der. Den ble kjent som «Scopes-prosessen» eller «ape-prosessen», og var den første rettssaken i USA som kunne følges daglig på radio. Scopes ble idømt en bot på 100 dollars, og på grunn av finesser i lovgivningen kom saken ikke videre til høyesterett. Dermed ble loven stående uendret til 1967. Scopes-prosessen avslørte riktignok for offentligheten at kreasjonismen savnet ethvert vitenskapelig grunnlag; men samtidig ble mange lærere og lærebokforfattere skremt av det offentlige raseriet som ble rettet mot evolusjonslæren.Dan Fredriksen: "Kampen om menneskets oprindelse", Bedst af alle verdener (s. 43), forlaget Fremad, København 2000, ISBN 87-557-2286-5
Kreasjonistene startet opp forskningssentre. I 1957 finansierte adventistene GRI (Geoscience Research Institute). I 1966 ble det ved GRI forventet at forskerne skulle konsentrere seg om å finne beviser for at livet oppstod i løpet av seks dager. Jorden opplevde en global ødeleggelse (syndfloden) som beskrevet i Første Mosebok. livet ikke er eldre enn 10.000 år.