Isabella I (spansk: Isabel I, gammelspansk: Ysabel I; født 22. april 1451, død 26. november 1504) var dronning av kongedømmet Castilla. Hun giftet seg med Ferdinand II av Aragón. Deres ekteskap ble grunnlaget for den politiske foreningen av Spania under deres dattersønn, den tysk-romerske keiser Karl V. Etter å ha kjempet for sin rett til tronen, omorganiserte hun regjeringssystemet, fikk andelen forbrytelser ned til det laveste det hadde vært på mange år, og fjernet den enorme gjelden etter hennes bror som hadde tynget kongeriket. Reformene hun gjennomførte dels alene, dels sammen med sin ektemann, hadde en innflytelse langt utover grensene til deres forente kongeriker. Isabella og Ferdinand er kjent for å ha fullført Reconquista, beordringen av forvisningen av alle jøder og muslimer i den spanske inkvisisjonen, og for finansielt å støtte Christofer Columbus' sjøreise i 1492 som førte til oppdagelsen av Den nye verden i Amerika, og til etableringen av Spania som den første globale statsmakten som kom til å dominere Europa og det meste av verden i mer enn et århundre. I de fleste tilfeller var hun mer betydningsfull og innflytelsesrik enn sin ektemann. Isabella ble gitt tittelen «tjener av Gud» av den katolske kirke i 1974. På spansk omtales Isabella og Ferdinand gjerne med fellesbetegnelsen «Los Reyes Católicos», som kan oversettes som «De katolske monarkene».
Liv og virke Tidlige liv thumb|left|Henrik IV av Castilla, Isabellas eldre halvbror. Isabella ble født i Madrigal de las Altas Torres i Ávila som datter av Johan II av Castilla og Isabella av Portugal den 22. april 1451.Jackson-Laufer, Guida Myrl (1999): Women Rulers throughout the Ages: An Illustrated Guide, ABC-CLIO, s. 180. På den tiden hun ble født var hun andre i rekken som arving til tronen etter hennes eldre halvbror Henrik IV. Han var 26 år på den tiden og gift, men barnløs. Hennes yngre bror Alfonso ble født to år senere den 17. november 1453, og førte til at hun kom på tredjeplass i rekke.Weissberger, Barbara (2008): Queen Isabel I of Castile Power, Patronage, Persona. Tamesis, Woodbridge, s. 20-21 Da hennes far døde i 1454 ble han etterfulgt til tronen av hennes halvbror Henrik. Isabella og Alfonso ble etterlatt i hans omsorg.Prescott, William (1860): History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic. J.B Lippincott & Co., s. 28 Sammen med sin mor og sin bror Alfonso flyttet hun deretter til Arévalo.Prescott, William (1860): History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic. J.B Lippincott & CO., s. 83
Dette var forurolige tider for Isabella. Leveforholdene i deres festning i Arévalo var dårlige. Det hadde heller ikke mye penger å rutte med. Selv om hennes far hadde sørget i sitt testamente for at hans barn skulle bli finansielt tatt vare på, oppfylte ikke Henrik sin fars vilje, enten grunnet et behov for at hans halvsøsken ble avgrenset eller fra taktløshet. Selv under vanskelige leveforhold ble Isabella opplært under sin mors omsorg opplært i gudfryktighet og dyp respekt for den katolske tro.
Da kongens hustru, Joanna av Portugal, var i ferd med å føde deres datter Joanna, ble Isabella og Alfonso tilkalt til hoffet i Segovia for å komme direkte under kongens overoppsyn og for å fullføre deres utdannelse. Alfonso ble plassert under oppsyn av en lærer mens Isabella ble en del av dronningens husholdning.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 52
thumb|upright|Isabella i Rimado de la Conquista de Granada, fra 1482, av Pedro Marcuello En del av hennes leveforhold bedret seg i Segovia. Hun hadde alltid mat og klær, og levde i et slott som var preget av gull og sølv. Hennes grunnleggende utdannelse besto av lesning, staving, skriving, grammatikk, matematikk, kunst, sjakk, dansing, broderi, musikk, og religiøs undervisning. Levestilen var avslappet, men hun forlot sjelden Segovia da kongen hadde lagt ned forbud. Hennes halvbror holdt henne borte fra de politiske uroligheter som foregikk kongeriket, skjønt Isabella hadde full kunnskap om hva som skjedde og hennes rolle i stridighetene.
Adelsmennene, ivrig etter makt, konfronterte kongen, og krevde at hans yngre halvbror infante Alfonso ble utropt til hans etterfølger. De gikk så langt som å spørre Alfonso om å ta tronen. Adelen, nå alliert med Alfonso, hevdet at han var den sanne arvingen, og det brøt ut innbyrdeskrig. Adelens hær møtte kongens styrker i det andre slaget ved Olmedo i 1467. Resultatet ble uavgjort, og Henrik gikk med på å anerkjenne Alfonso som tronarving under den forutsetning at han giftet seg med hans datter Joanna.Prescott, William (1860): History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic. J.B Lippincott & CO., s. 85-87 Kort tid etter ble han navngitt som fyrste av Asturias, men Alfonso døde i juli 1468, antagelig av pest. Adelen som hadde støttet ham mistenkte giftmord. Da Isabella hadde blitt nevnt i sin brors testamente som hans etterfølger, ble hun oppsøkt av adelen som ville at hun skulle ta hans plass i opprøret mot kongen. Imidlertid begynte oppslutningen til opprørerne å svinne hen, og Isabella foretrakk å forhandle fram en avtale framfor å fortsette krigen.Prescott, William (1860): History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic. J.B Lippincott & CO., s. 93-94 Hun møtte Henrik og ved Toros de Guisando inngikk de et kompromiss: krigen skulle opphøre, hun skulle navngis som hans tronarving framfor Joanna, og Isabella skulle ikke gifte seg uten hans godkjennelse, men han skulle heller ikke tvinge henne til å gifte seg mot hennes egen vilje.Plunkett, Ierne (1915). Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 68 Isabellas side kom ut med det meste av hva de ønsket, skjønt de gikk ikke så langt som offisielt å avsette Henrik. De var ikke mektige nok til et slikt drastisk grep, og hun aktet ikke å sette i fare prinsippet om rettferdig etterfølgelse ettersom det var grunnlaget for hennes krav om å være tronarving.
Ekteskap Seks år gammel hadde Isabella allerede gjort sin debut på det ekteskapelige markedet med en forlovelse til Ferdinand, sønn av Johan II av Navarra (hans familie var en yngre gren av Huset Trastámara). På denne tiden var de to kongene Henrik og Johan ivrige etter å vise deres gjensidige tillitt og de var overbevist om at denne doble alliansen ville gjøre deres evige vennskap åpenbar for verden.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 35 Denne ordningen var imidlertid ikke lenge. thumb|left| Bryllupsportrett av Ferdinand og Isabella, ca. 1469.
Da Alfonso V av Aragón døde i 1458, ble alle hans spanske besittelser foruten også øyene Sicilia og Sardinia etterlatt til hans bror Johan II. Han hadde da en langt sterkere posisjon enn noen gang og trengte ikke lenger å sikre seg vennskapet med Henrik. Sistnevnte hadde da behov for en ny allianse. Han så sjansen for dette hos Karl av Viana, Johans eldre sønn.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 36-39 Karl var hele tiden på kant med sin far og på grunn av det gikk han i all hemmelighet inn i en allianse med Henrik IV av Castilla. En viktig del av allianse var at et ekteskap skulle bli arrangert mellom Karl og Isabella. Da Johan II fikk vite om dette arrangerte ekteskapet ble han rasende. Isabella var utsett for hans favorittsønn Ferdinand og i hans øyne var den opprinnelige alliansen fortsatt gyldig. Johan II fikk kastet sin sønn Karl i fengsel under anklagen om å konspirere mot sin fars liv. Karl døde i 1461.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 39-40
I 1465 ble det gjort et forsøk å gifte Isabella bort til Alfonso V av Portugal, Henriks svoger. Via mellomleddet med dronningen og greven Ledesma, ble det inngått en portugisisk allianse.Edwards, John (2000): The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520. Blackwell Publishers Inc, s. 5 Isabella var imidlertid mistenksom til dette ekteskapet og nektet å gi sin tilslutning.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 53
thumb|Alfonso V av Portugal Det brøt ut borgerkrig i Castilla over kong Henriks udugelighet i å fungere som hersker. Han trengte da en rask måte å tilfredsstille opprørerne. Det ble inngått en ny enighet for å gjenopprette freden: Isabella skulle bli trolovet til Pedro Girón Acuña Pacheco, herre av Calatravaordenen og bror av kongens favoritt, Juan Pacheco. Til gjengjeld ville Don Pedro betale til den fattige kongelig skattekisten en enorme sum av penger. Da Henrik ikke hadde noe annet alternativ gikk han med på ordningen. Isabella var forferdet og ba desperat til Gud om at dette ikke måtte skje. Tilsynelatende ble hennes bønner hørt da Don Pedro brått ble syk og døde mens han var på vei for å møte sin trolovede.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 62-63
Da Henrik anerkjente Isabella som sin tronarving den 19. september 1468 lovte han også sin søster at hun ikke skulle bli gift mot sin vilje. Det synes som om årene med mislykkede forsøk på politiske ekteskap var over. Det var snakk om et ekteskap til Edvard IV av England, eller til en av hans brødre, antagelig Richard, hertugen av Gloucester,Edwards, John (2000): The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520. Blackwell Publishers Inc, s. 9 men denne alliansen ble aldri seriøst vurdert. Enda en gang i 1468 kom det et ekteskapsforslag fra Alfonso V av Portugal. Igjen gikk Henrik imot sine løfter og forsøkte å få dette gjennomført. Om Isabella giftet seg med Alfonso, skulle Henriks datter Joanna gifte seg med Alfonsos sønn Johan II og således, etter at den gamle kongen var død, skulle Johan og Joanna arve både Portugal og Castilla.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 70-71 Isabella nektet og inngikk et hemmelig løfte om å gifte seg med sin fetter og første trolovelse, Ferdinand av Aragón.
Etter dette mislykkede forsøket, brøt Henrik enda gang sine løfter og forsøkte å gifte Isabella bort til bror av kong Ludvig XI av Frankrike, Karl, hertug av Berry.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 72 I Henriks øyne kunne denne alliansen ha sementert vennskapet mellom Castilla og Frankrike foruten også ha fjernet Isabellas plagsomme tilstedeværelse i Castillas affærer. Igjen nektet Isabella. I mellomtiden forhandlet Johan II av Aragón i hemmelighet en fortsettelse på planen om et ekteskap med sin sønn Ferdinand.Edwards, John (2000): The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520. Blackwell Publishers Inc, s. 10, 13–14
Den 18. oktober 1469 ble en formell forlovelse inngått.Plunkett, Ierne (1915): Isabel of Castile. The Knickerbocker Press, s. 78 Ettersom Isabella og Ferdinand var tremenninger sto de innenfor den forbudte graden av blodsslektskap«Consanguinity (in Canon Law)», Catholic Encyclopedia og ekteskapet kunne ikke bli lovlig uten en dispensasjon fra paven.Edwards, John (2000): The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520. Blackwell Publishers Inc, s. 11, 13 Ved hjelp av kardinal Rodrigo Borgia (den senere pave Alexander VI) fra Valenciana ble Isabella og Ferdinand presentert med en foreslått pavelig bulle av pave Pius II (som hadde dødd i 1464), og autoriserte Ferdinand til å kunne gifte seg innenfor tredje grad av blodsslektskap, noe som gjorde deres ekteskap lovlig. Redd for opposisjonen rømte Isabella fra Henriks hoff under unnskyldningen at hun skulle besøke Alfonsos grav i Ávila. Ferdinand på sin side krysset Castilla i hemmelighet, forkledd som en tjener. De giftet seg straks de møttes, første gangen de også så hverandre, den 19. oktober 1469 i Palacio de los Vivero i byen Valladolid.Gerli, s. 219
Krig med Portugal thumb|upright|Ferdinand og Isabella