Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967 i Hol) var en norsk Ap-politiker som innehadde fire ulike statsrådposisjoner i perioden 1945–1955, og dertil var stortingspresident 1958–65.
Liv og virke Nils Langhelle var sønn av overkonduktør Nils Olsen Langhelle (1876–1945) på Bergensbanen og Aletta Nøttingnes (1880–1965).
Han ble gift i 1938 med Esther Engelsen (14. april 1912–1977), datter av stuert Joachim Engelsen (1882–1931) og Cathinka Bruun (1881–1924). Ekteparet hadde ingen barn.
Etter arrestasjon 29. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir. Derfra ble han sendt til Tyskland som konsentrasjonsleirfange i Sachsenhausen. Fra Sachsenhausen ble han sendt som slavearbeider til flyprodusenten Heinkels fabrikk i Oranienburg.
Politisk virke Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister.
Politikeren Jens Haugland beskrev Langhelle som en «uvanlig klok og rolig mann». Langhelle var filolog; i NATOs råd i 1954 snakket han engelsk og fransk helt flytende.Jens Haugland: Dagbok frå kongens råd, Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1 (s. 80)
En av klassekameratene hans fra årene på Tanks skole, Nils Handal, satt også på Stortinget; mens en annen, Knut Tjønneland, var ordfører i hjembyen Bergen. Langhelle fortsatte som politiker også etter at han 1. august 1955 ble sjef for SAS i Norge. Einar Gerhardsen kunne tenkt seg Langhelle som sin etterfølger og som partiformann; men i 1965 ble i stedet Trygve Bratteli valgt.Helle, Egil: «Nils Langhelle» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mars 2026 fra Langhelle var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967. Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.
Langhelle var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1964 og frem til sin død. Han var komiteens nestleder 1965–1966 og leder 1967.
Langhelle døde på hytten sin på HaugastølJens Haugland: Dagbok frå kongens råd (s. 80) etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt under en fjellvandring sammen med sin kone, en måneds tid før han ville ha fylt 60 år.
Bibliografi 1934 – Arbeiderforhold og arbeiderbevegelse i Bergen 1888–1903. Hovedoppgave. 1963 – Situasjonen i og om NATO
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Stortingspresidenter Kategori:Norske handelsministre Kategori:Norske forsvarsministre Kategori:Norske samferdselsministre Kategori:Norske arbeidsministre Kategori:Ap-statsråder Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp Kategori:Norske statsråder etter 1945 Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953 Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957 Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961 Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965 Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969 Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig Kategori:Nobelkomiteens ledere Kategori:Begravelser på statens bekostning