thumb|Gorms Jellingstein, forsiden. thumb|Gorms Jellingstein, baksiden. Gorm den gamle (navnet Gorm er en sammentrekning av navnet GuttormAlhaug, Gulbrand: «Gorm - mannsnamn» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2026 fra ) var konge av Jylland på midten av 900-tallet og tilhørte Jellingdynastiet, som ifølge Adam av Bremen stammet fra «Nortmannia» - enten Norge eller Normandie.Lund, Niels: «Gorm den Gamle», død ca. 958 i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 13. juli 2026 fra Tidlig på 900-tallet tok Gorms far, den første Hardeknud, makten fra den unge kong Sigtrygg som tilhørte det dynastiet som hadde etablert seg fra Sverige noen tiår tidligere, og slått seg ned i det vestlige Danmark.Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Gorm den Gamle» i Lex på lex.dk. Hentet 13. juli 2026 fra
Gorm selv ble første gang omtalt i 936, for sin fiendskap mot Unni, erkebiskop av Hamburg-Bremen erkebispedømme (915-936). Adam kalte Gorm «noe av en hoggorm» som jagde vekk kristne prester fra landet sitt. Flere utsatte han angivelig for tortur.Adam av Bremen: «Unni», heimskringla.no]</ref> Trolig døde Gorm i 958, for det året ble det gravlagt en midaldrende mann i Nordhøjen i Jelling. Senere ble han hentet ut av gravhaugen og begravd igjen, denne gang i den første stavkirken i Jelling. Om dette var Gorm, ble han født i løpet av tiåret 908-918. Gorm reiste den eldste av de to runesteinene på Jelling til minne om sin dronning Tyra Danebod, og på den store omtales han som faren til Harald Blåtann. Gorms rike var neppe stort større enn Jylland; iallfall skrev Harald Blåtann om seg selv på store Jellingsten at han «vant seg hele Danmark»Lund, Niels: «Gorm den Gamle», død ca. 958 i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 13. juli 2026 fra - «Harald konge bød gjøre dette minnesmerke etter Gorm sin far og Thyra sin mor - den Harald som vant seg alt Danmark og Norge og gjorde danene kristne.»Stylegar, Frans-Arne Hedlund: «Jelling - arkeologi» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2026 fra Hva Norge angår, tilhørte Gorm i Jylland og Sigurd jarl i Trøndelag mektige rivaliserende ætter i datidens Norden; men sønnene deres fant sammen, og Gorms sønn Harald Blåtann hjalp Sigurds sønn Håkon jarl til makten i Norge ved å fordrive bort sin søsters sønner, Eirikssønnene.Sandnes, Jørn: «Håkon jarl» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2026 fra
Gorm skal ha fått fire barn. Med dronning Thyra fikk han Knud Dane-Ast («daners kjærlighet»), oppkalt etter sin farfar og medkonge av Danmark 947-962. I 937 skal Knud og lillebroren Harald ha sittet som gisler hos hertug Hermann Billung av Sachsen, og det året ble Knud døpt. I 962 giftet han seg med Tofa (Tove), datter av obotritternes konge Mistivoj i Mecklenburg; men samme høsten ble Knud drept på tokt i Irland. Tofa var gravid, og posthumt ble Knud far til Svend Tveskjegg. Han ble ført hjem til Jelling og lagt i en kammergrav sør for morens grav i Nordhøjen. Over kammergraven er det senere bygd en kirke. Knuds grav ble avmerket i kirkegulvet, men Nationalmuseet mener det heller dreier seg om Gorms grav.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=238 «Knud Dane-Ast», kongegrave.dk Harald Blåtann Gunnhild kongemor, gift med Harald Hårfagres sønn Eirik Blodøks. Med en frille ble Gorm far til Toke, jarl av Vendsyssel og konge av Skåne i årene 971-986. Toke skal ha falt i et slag ved Uppsala.Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Gorm den Gamle» i Lex på lex.dk. Hentet 13. juli 2026 fra
Gorms senere slektning, Svein Estridsson, refererte til både Gorm og hans far Hardeknud som «konger av Danmark», men det er vanskelig å avgrense utstrekningen av Gorms kongerike. Når Gorm døde er uvisst, men det er vanlig å angi en gang i perioden 958-964.
Navnet Gorm Navnet til Gorm er skrevet forskjellig i de eldste kildene fram til omlag 1200.Arne Kvitrud: Ble Gorm den gamle drept i Norge? 2025 - https://kvitrud.no/2025%20Gorm%20den%20gamle%20og%20Norge.pdf
Runesteiner På Hedeby stein 4 (ca. 940) står det …Gormr reist rúnar. Det er imidlertid usikkert om dette refererer til Gorm den gamle.Direkte avlest: Æskel satti sten þænsi æftiʀ Toka Kurms sun, seʀ hullan drottin. Saʀ flo ægi at Upsalum Sattu drængiaʀ æftiʀ sin broþur sten a biargi støþan runum. Þeʀ Gorms Toka gingu næstiʀ. Den lille Jellingsteinen (ca. 950) har inskripsjonen kurmr kunukʀ (Kurmr konge), der Kurmr er tolket som en variant av Gorm. Ingen tilnavn er brukt. På den store Jellingsteinen (ca. 965) nevnes kurm faþur (Kurm far), uten tilnavn. Hällestad-runesteinen (seint 900-tall) nevner Tóki både som Kurms sønn og Gorms sønn, uten tilnavn.Direkte avlest: Æskel satti sten þænsi æftiʀ Toka Kurms sun, seʀ hullan drottin. Saʀ flo ægi at Upsalum Sattu drængiaʀ æftiʀ sin broþur sten a biargi støþan runum. Þeʀ Gorms Toka gingu næstiʀ. Det er uenighet om dette refererer til Gorm den gamle eller en annen Gorm. Runesteinen i Sønder Vissing (950–1000) bruker navneformen Gōrms, der hans svigerdatter Tove lot steinen reise.Tōfa lēt gørva kumbl, Mistivis dōttiR, øft mōður sīna, kona Hara[l]ds hins gōða, Gōrms sonaR
Tidlige middelalderkilder Eyjólfr Valgerðarson (før 985) omtalte i en løsvise: Gorms af gǫmlu = Gorm av det gamle.Diana Whaley 2012: Eyjólfr Valgerðarson, Lausavísa, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 276 - https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1157 (hentet 12.12.2025). Adam av Bremen (ca. 1070) skrev verket Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum på latin. Han brukte flere versjoner av navnet: Hardecnudth Orm (vanskelig å tolke), Orm, og de mer latiniserte formene Haraldus filius Gormo senis og Gormus senex. Begge de latiniserte navnene betyr «Gorm den gamle» eller «Gorm gamle». Om Orm skriver han: Cui successit Orm, qui et Gorm dictus est («Han etterfulgtes av Orm, som også ble kalt Gorm»).Scriptores minores historiæ Danicæ medii ævi ex codicibus denuo recensuit M. Cl. Gertz. Udg. af Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie : Gertz, M. C. (Martin Clarentius), 1844-1929, ed : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive side 170. Post hunc Gorm Ænskæ, filius eius, lvii. regnauit annis iv. — Post illum frater Haraldus lviii. regnauit breui tempore. — Cui successit Orm, qui et Gorm dictus est, lix.; cuius vxor fuit Tyræ Danmarckbot; eius temporibus deleta est fere tota Christianitas. Roskildekrøniken (ca. 1138–1143) skrev navnet som Gorm på latin, uten tilnavn.Scriptores minores historiæ Danicæ medii ævi ex codicibus denuo recensuit M. Cl. Gertz. Udg. af Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie : Gertz, M. C. (Martin Clarentius), 1844-1929, ed : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive side 17, 18 og 23. Dansk oversettelse: Roskildekrøniken – heimskringla.no Reges Danorvm (ca. 1140–1150) har formen Gorm gamlæ.Scriptores minores historiæ Danicæ medii ævi ex codicibus denuo recensuit M. Cl. Gertz. Udg. af Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie : Gertz, M. C. (Martin Clarentius), 1844-1929, ed : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive side 168. Historia Norwegie (en gang i perioden 1150-1235) har teksten: Gorms Stultissimi Danorum regis filiam…= Gorm Tåpelig, danskenes konges datter.Historia Norvegiae utgitt av Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (redaktør); Peter Fisher (oversetter). Museum Tusculanum Press, 2003. Historia Norwegie, side 82. Nóregs konungatal (slutten av 1100-tallet) nevner i vers 19: Gorms sun = Gorms sønn. Ingen tilnavn er brukt.https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal Sven Aggesen (ca. 1185–1190) kalte ham på latin Gorm Løghæ.Scriptores minores historiæ Danicæ medii ævi ex codicibus denuo recensuit M. Cl. Gertz. Udg. af Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie : Gertz, M. C. (Martin Clarentius), 1844-1929, ed : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive side 108 og 109. Løghæ er et gammelt dansk ord med betydningen doven, sløv eller dvask. Saxo Grammaticus (ca. 1200) brukte i Gesta Danorum formen Gormo og Gormone.Saxonis Grammatici Gesta Danorvm : Saxo, Grammaticus, d. ca. 1204 : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive side 318 og 371.
Kongens navn skrives på så mange måter at ettertiden neppe har visst sikkert hvordan navnet ble skrevet eller uttalt. På 1100-tallet ser det ut til at navnet er normalisert til å være Gorm. Navnet kan opprinnelig ha vært Orm, Korm, Worm eller Gorm.
Ifølge Adam av Bremen ble Sigtrygg avsatt fra tronen av Hargedon. Det uvanlige navnet Hargedon regnes vanligvis som en feilstaving av Hardeknut, et navn Adam brukte for faren til Gorm. Noen anser at Hardeknut og Gorm ikke er far og sønn, men samme person som en forkortelsen av navnet «Hardeknut Vurm», der «Vurm» (eller Orm) tolkes som Gorm.Erich Hoffmann: Beiträge zur Geschichte der Beziehungen zwischen dem deutschen und dem dänischen Reich für die Zeit von 934 bis 1035. I: 850 Jahre St.-Petri-Dom zu Schleswig 1134–1984. Schriften des Vereins für Schleswig-Holsteinische Kirchengeschichte. Reihe I, Band 33. Schleswig 1984, side 109.
Tilnavnene Eyjólfr Valgerðarsons (før 985) har Gorm av det gamle. Adam av Bremen (ca. 1070) har tilnavnene "Gormo senis" og "Gormus senex". Begge de latiniserte navnene betyr Gorm den gamle eller Gorm gamle. Reges Danorvm (ca. 1140–1150) har formen "Gorm gamlæ". Historia Norwegie (en gang i perioden 1150-1235) har Gorms Stultissimi. Stultissimi betyr tåpelig. Sven Aggesen (ca. 1185–1190) har "Gorm Løghæ" med betydningen «doven», «sløv» eller «dvask».
Tilnavnene hos Sven Aggesen og Historia Norwegie er ikke bekreftet i andre kilder. Det er rimelig å kalle ham for Gorm den gamle eller Gorm Gamle.Arne Kvitrud: Ble Gorm den gamle drept i Norge? 2025 - https://kvitrud.no/2025%20Gorm%20den%20gamle%20og%20Norge.pdf
Saxo (omkring 1200) omtalte en eldre dansk konge, som han kaller Gorm med tilnavnet Engelskmannen.:Saxo Grammaticus: Danmarks krønike, oversatt av Fr. Winkel Horn - https://www.heimskringla.no/wiki/Gorm_Engelskmand: Etter Frodes død kom sønnen hans Gorm, som førte tilnavnet Engelskmann fordi han var født i England, på tronen der på øya, men lykken var mindre varig enn rask til å falle i hans lodd, for da han drog fra England til Danmark for å ordne sakene der, ble et langvarig tap følgen av et kortvarig fravær. Englenderne, som mente at alt håp om å oppnå friheten berodd på hans fravær, la planer om allmenn avfall fra danskene og tok over hals og hode mot til seg og gjorde opprør. Men jo mer englenderne hatet og foraktet ham, desto mer trofast holdt danskene fast ved ham, så da han begjærlig etter herredømmet strakte begge hendene ut etter de to landene, fikk han det ene, men mistet ugjenkallelig det andre, for han gjorde aldri noe kjekt forsøk på å vinne det tilbake. Så vanskelig er det å holde sammen på store riker. Noen mener at det er den samme som Gorm den eldre, mens andre mener det er to personer.
Familie Forfedre Presten Adam av Bremen (ca. 1070) skrev at Gorm kom fra «Nortmannia». Hvor Nortmannia var er uklart, og forskere har tolket det både som Norge og som områder knyttet til normannere: Tatjana N. Jackson argumenterer for at Adam av Bremen bruker «Nortmannia» konsistent om Norge i sitt verk. Hun viser til at Adam skiller tydelig mellom «Dania» (Danmark) og «Nortmannia» (Norge) i sin geografi, og at han bruker «Nortmanni» om nordmenn som etnisk gruppe.Tatjana N. Jackson: The Far North in the Eyes of Adam of Bremen and the Anonymous Author of the Historia Norwegie. The Medieval Globe 7.1, 2021, side 77–89. Ifølge denne tolkningen ville Gorm ha norsk opprinnelse.