Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
Beskrivelse Hvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10 og 40 cm høy. Stengelen er krypende og slår røtter ved leddene. Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige. Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster. Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
Habitat og utbredelse Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.
Hvitkløver og mennesket thumb|Firkløver miniatyr
Jordbruk Mange arter i erteblomstfamilien inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvitkløver og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.
Overtro Hvitkløver har hatt en plass i europeisk folketro. Den trebladede kløveren er i kristen tradisjon blitt tolket som et symbol på Den hellige treenighet. Firkløveren har i britisk og nordisk tradisjon vært ansett som lykkebringende og ble ofte båret som amulett. I skandinavisk folketro ble firkløver også tillagt evne til å gi sanndrømmer når den ble lagt under puten, samt vern mot overnaturlige vesener.
«Mat» thumb|Nærbilde av blomst Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.
Se også Kløvere Bakkekløver Rødkløver
Referanser
Kilder Norges planter, bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993 Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995
Eksterne lenker
Kategori:Erteblomstfamilien Kategori:Kulturplanter Kategori:Fôrvekster Kategori:Hvite blomster Kategori:Stauder Kategori:Medisinplanter Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Nyttevekstleksikonet