thumb|Tillegg gitt med «Weekly Freeman» fra oktober 1883
Fenian er et engelsk ord av irsk opprinnelse fungerte som en paraplybetegnelse for Irish Republican Brotherhood (IRB), en irsk republikansk og revolusjonær organisasjon som gikk inn for for irsk uavhengighet. Det var også knyttet til en tilsvarende organisasjon i USA, Fenian Brotherhood. De var hemmelige politiske organisasjoner på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som var dedikert til etableringen av en uavhengig irsk republikk. I 1867 forsøkte Fenian Brotherhood å koordinere angrep på Canada fra USA med et opprør i Irland.«Fenians», The Canadian Encyclopedia. Green, E.R.R. (Oktober 1958): «The Fenians», History Today. 8(10), s. 698–705. I påskeopprøret i 1916 og den irske uavhengighetskrigen i 1919–1921 ledet IRB den republikanske kampen.
Fenianismen thumb|upright|left|John Francis O'Mahony thumb|upright|James Stephens Navnet stammer fra Fianna i irsk mytologi – grupper av legendariske krigergrupper som beskyttet øya, assosiert med Fionn mac Cumhaill. Mytologiske fortellinger om Fianna ble kjent som Fenian-syklusen. «Fianna», Timelessmyths.com. Arckivert fra originalen den 25. oktober 2019. Begrepet Fenian er bekreftet fra 1816 som en moderne irsk blanding av gammelirsk *feinne, flertall av *Fiann, navnet på en gruppe halvt legendariske irske krigere + gammelirsk *Fene, navnet på de oldtidens legendariske første innbyggerne i Irland.«Fenian(n.)», Online Etymology Dictionary
Fenianismen (irsk: Fíníneachas) som politisk ideologi inneholdt ifølge John O'Mahony, irsk akademiker og grunnlegger av Fenian Brotherhood i USA, to prinsipper: for det første at Irland hadde en naturlig, selvinnlysende rett til uavhengighet, og for det andre at denne retten bare kunne vinnes gjennom en væpnet revolusjon. Ryan (1945), s. 318
På 1860-tallet brukte motstandere av irsk nasjonalisme innenfor det britiske politiske etablissementet noen ganger begrepet «fenianisme» for å referere til enhver form for mobilisering blant irene, eller til de som uttrykte irske nasjonalistiske følelser, eller stilte spørsmål ved den protestantiske overmakten (som profitterte på systemet med leilendinger). Det politiske etablissementet brukte ofte begrepet i denne betydningen – unøyaktig – om den uavhengige Tenant Right League (som fremmet rettighetene til irske leilendingene), Irish National Land League (som også forsøkte å hjelpe fattige leilendinger) og Irish Parliamentary Party, som ikke eksplisitt gikk inn for en uavhengig irsk republikk eller for bruk av makt.McGee (2005), s. 13–14
Irland
James Stephens, en av «Mennene fra 1848» (en deltaker i opprøret i 1848),«Young Ireland Rebellion at the Widow McCormack's cottage in Ballingarry», On This Day In Tipperary 29 July 1848, Tipperary Museum of Hidden History hadde etablert seg i Paris og korresponderte med John O'Mahony i USA og andre avanserte nasjonalister i inn- og utland. Dette omfattet Phoenix National and Literary Society, med Jeremiah O'Donovan (senere kjent som O'Donovan Rossa) blant de mer framtredende medlemmene, som nylig hadde blitt dannet i Skibbereen i grevskapet Cork.Cosgrove, Neil F. (1. august 2015): «100 Years Ago, From the Ashes of Rossa Rise the Phoenix of 1916», The Wild Geese
Sammen med Thomas Clarke Luby, John O'Leary og Charles Kickham grunnla han Irish Republican Brotherhood den 17. mars 1858 i Lombard Street i Dublin.«The Irish Republican Brotherhood», History Ireland Magazine
Fenian-opprøret i 1867 viste seg å være et «dømt opprør», dårlig organisert og med minimal offentlig støtte.«Remembering the Fenian Rising in Tipperary», The Nenagh Guardian. Mars 2017. De fleste av de irsk-amerikanske offiserene som gikk i land i Cork i forventning om å kommandere en hær mot britene, ble fengslet; sporadiske forstyrrelser rundt om i landet ble lett undertrykt av politiet, hæren og lokale militser. I etterkant var fenian-attentatkretser aktive i Cork og Dublin, og de var ansvarlige for å ha skutt to offiserer fra Dublin Metropolitan Police på vakt i oktober 1867.Kennerk, Barry (2010): Shadow of the Brotherhood: The Temple Bar Shootings. Mercier Press. ISBN 978-1-8563-5677-0.
I 1882 myrdet en utbryterfraksjon fra IRB som kalte seg Irish National InvinciblesMcCracken, J.L. (2001): The Fate of an Infamous Informer. Dublin: History Ireland. s. alt. den britiske sjefssekretæren for Irland, Frederick Cavendish og hans faste undersekretær (sjefsembetsmann), i en hendelse kjent som Phoenix Park-mordene. Attentatet på Cavendish var politisk motivert og spesielt grusomt. Drapsmennene benyttet lange kirurgiske kniver og dette aspektet appellerte sterkt til den populære pressens instinkt for ekstrem sensasjon.«Lord Frederick Cavendish and the Phoenix Park murders of 1882», History Ireland
USA thumb|Feniske fanger rømmer fra fangeskipet «Fremantle» til «Catalpa» i 1876. Fenian Brotherhood, den amerikanske avdelingen av Det irske republikanske brorskapet, ble grunnlagt av John O'Mahony og Michael Doheny, som begge hadde vært «ute» (deltatt i Young Ireland-opprøret) i 1848.Fenian Brotherhood, IrishRepublicanHistory. Møtt med nativistisk mistenksomhet etablerte de raskt en uavhengig eksistens, selv om de fortsatt jobbet for å få irsk-amerikansk støtte til væpnet opprør i Irland. I utgangspunktet drev O'Mahony operasjoner i USA og sendte midler til Stephens og IRB i Irland.
I 1865 ble O'Mahonys lederskap utfordret, og bevegelsen ble splittet av en fraksjon ledet av William B. Roberts. Han var en velstående handelsmann fra New York og var tettere alliert med det demokratiske partiets maskineri. Det var Roberts’ fraksjon som sponset planen om å invadere Canada og holde landet som gissel for å frigjøre Irland.Montgomery, David (1967): Beyond Equality: Labor and the Radical Republicans, 1862–1872. New York: Alfred Knopf. ISBN 978-0252008696; s. 130–133. I 1867 kom en ytterligere utfordring til O'Mahony fra den nye IRB-eksilen David Bell og hans ukeavis The Irish Republic. I motsetning til Roberts var Bell, som var forpliktet til svart stemmerett og gjenoppbygging, alliert med det daværende det republikanske partiet og etterlyste en «rensing» av irenes ånd i Amerika: «La vårt folk kaste av seg fordommerens vektskåler og erklære at alle mennesker har rett til ’liv, frihet og lykke’.»Knight, Matthew (2017): «The Irish Republic: Reconstructing Liberty, Right Principles, and the Fenian Brotherhood», Éire-Ireland (Irish-American Cultural Institute). 52 (3 & 4): 252–271. doi:10.1353/eir.2017.0029. S2CID 159525524.
John Devoy, redaktør av ukeavisen The Gaelic American, har fortalt at det i løpet av 1866 ble holdt diverse konferanser for å gjenforene de ulike fraksjonene. Deres forsøk gikk ut på å velge James Stephens som president for en samlet organisasjon. Stephens hadde unnsluppet IRB-ledelsens opprør i Dublin året før, men lovet likevel at «Det irske flagget – den irske republikkens flagg – skal sveve i en irsk bris før nyttårsdagen i 1867.»Devoy, John (1929): Recollections of an Irish rebel.... A personal narrative by John Devoy. New York: Chas. P. Young Co., printers. s. 276.Ved slutten av 1866 ble det holdt en konferanse i New York for flyktningene fra IRB og mange av de amerikanske offiserene som hadde vært i Irland, ledet av Stephens. Der ble det besluttet at kampen skulle finne sted tidlig i 1867. Noen tusen rifler ble senere sendt til Irland, men de ankom for sent til å være til noen nytte i opprøret.
Canada thumb|Slaget ved Ridgeway var det største slaget under Fenian-angrepene.
I Canada betegner «fenian» til en gruppe irske radikalere, også kjent som den amerikanske grenen av Fenian Brotherhood på 1860-tallet. De gjorde flere forsøk på å invadere deler av de britiske koloniene New Brunswick (det vil si øya Campobello Island) og Canada (dagens sørlige Ontario og det historiske området Missisquoi County i dagens Québec)«For the Sake of Ireland: The Fenian Raids of Missisquoi County 1866 & 1870», Townshipsheritage.com. Arkivrt fra originalen den 3. mai 2012. og angrepene fortsatte etter at disse koloniene hadde blitt konføderert (den prosess der tre britiske nordamerikanske provinser – provinsen Canada, Nova Scotia og New Brunswick – ble 1. juli 1867 forent til én føderasjon, kalt Dominion of Canada).Martin, Ged (1995): Britain and the origins of Canadian confederation, 1837–67, UBC Press, s. 1 Det endelige målet med Fenian-angrepene var å holde Canada som gissel og dermed være i en posisjon til å utpresse Storbritannia for å gi Irland sin uavhengighet. På grunn av invasjonsforsøkene ble støtte fra eller samarbeid med irlendere i Canada svært sjeldent.
Francis Bernard McNamee, mannen som startet Fenian-bevegelsen i Montreal var et godt eksempel. Offentlig erklærte han sin lojalitet til dronningen og etterlyste et irsk militskompani for å forsvare Canada mot fenianerne.«Francis McNamee : Short Biography», Ireland XO Privat skrev han at det virkelige formålet med et irsk militskompani ville være å bistå fenianernes invasjon, og la for sikkerhets skyld til at hvis regjeringen avslo forespørselen hans, ville han rope om anti-irsk katolsk diskriminering og bringe flere av sine fornærmede landsmenn inn i Fenian Brotherhood.Neidhardt, W.S. (1975): Fenianism in North America, Pennsylvania; Senior, H. (1978): The Fenians and Canada, Toronto
En mistenkt fenianer, Patrick J. Whelan, ble hengt i Ottawa for attentatet på den irsk-kanadiske politikeren Thomas D'Arcy McGee i 1868, som hadde vært medlem av Irish Confederation på 1840-tallet. Whelan hevdet hele tiden sin uskyld og rettssaken hans ble skjemmet av politisk innblanding, tvilsomme juridiske prosedyrer, påstander om bestikkelse av vitner og vitneforklaringer som lett kan diskrediteres. «Whelan, Patrick James», Dictionary of Canadian Biography Online
Den trusselen som angrepene utgjorde, var et viktig element i å motivere de britiske koloniene i Nord-Amerika til å vurdere et mer sentralisert forsvar for gjensidig beskyttelse, noe som til slutt ble realisert gjennom Canadian Confederation, det som ble staten Canada.
England thumb|Fenian-flagget, erobret av britiske styrker i Tallaght, grevskapet Dublin, 1867.
Fenianerne i England og i det britiske imperiet var en stor trussel mot politisk stabilitet. På slutten av 1860-tallet var IRBs kontrollsenter i Lancashire. I 1868 ble IRBs øverste råd, den provisoriske regjeringen i den irske republikken, omstrukturert. De fire irske provinsene (Connacht, Leinster, Ulster og Munster), sammen med Skottland, Nord- og Sør-England og London, hadde representanter i rådet. Senere ble fire æresmedlemmer valgt. Rådet valgte tre medlemmer til den utøvende makt. Presidenten var formann, kassereren administrerte rekruttering og finans, og sekretæren var driftsdirektør. Det var IRB-kretser i alle større byer i England.Stanford, Jane (2011): That Irishman. The History Press. ISBN 978-1-84588-698-1; s. 33.
Den 23. november 1867 ble tre fenianere, William Philip Allen, Michael O'Brien og Michael Larkin,«Who were the Manchester Martyrs?», Irish Volunteers.org kjent som Manchester-martyrene, henrettet i Salford for angrepet på en politivogn for å løslate fenianere som ble holdt fanget tidligere samme år.«The tale of the Manchester Martyrs», People's History Museum