miniatyr|upright=1.5|Polens tre delinger; russiske deler i grønt, østerrikske deler i gult, prøyssiske deler i blått
Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Delingene gjorde ende på Det polsk-litauiske samveldet som ble etablert ved Lublinunionen i 1569 og som hadde vært i personalunion siden 1385. Polen-Litauen hadde fungert som en buffer mellom Russland, Preussen (senere Tyskland) og Østerrike (senere Østerrike-Ungarn). Med Polen-Litauen oppdelt delte de tre landene grenser og med økende europeisk nasjonalisme førte det til militarisering og økt fare for konflikt.
Oppdeling Delingene foregikk i tre omganger:Hobson 2015, s. 90, 97
5. august 1772 23. januar 1793 24. oktober 1795
Etter Napoleonskrigene, da Napoléon Bonaparte gjenopprettet en polsk stat i form av hertugdømmet Warszawa, gjorde de tre statene som hadde delt Polen-Litauen om territoriene til formelt delvis selvstendige regioner:Hobson 2015, s. 91
Storhertugdømmet Poznań (Posen) Republikken Kraków Kongeriket Polen (Den polske kongress)
Det ble lovet å anerkjenne polsk språk og kultur og det polske folkets rettigheter, men løftene ble ikke overholdt og områdene ble snart annektert på nytt.
Man taler noen ganger om Polens fjerde deling, som da kan bety en av de følgende:
Delingen av Hertugdømmet Warszawa ved Wienkongressen i 1815 Innlemmelsen av kongeriket Polen i Russland i 1832 og Republikken Kraków i Østerrike i 1846 Delingen av Polen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1939 i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten
Bakgrunn
Under første halvdel av 1700-tallet ble det relativt svake Polen-Litauen beskyttet ved sider av den europeiske maktbalansen, dette snudde imidlertid i andre halvdel av århundret, etter Frankrikes nederlag i syvårskrigen.Hobson 2015, s. 89 For den sveitsiske historikeren Jacob Burckhardt var de tre delingene det grelleste eksemplet på hvordan tre stater i maktbalansens navn påtok seg å partere et land som ikke evnet å etablere tilstrekkelige ressurser for selvforsvar.Hobson 2015, s. 43
Etterspill
Den britiske politikeren Edmund Burke var kritisk til delingen, og mente den ville ha alvorlige langsiktige konsekvenser. Polen-Litauen hadde fungert som en buffer mellom Russland, Preussen (senere Tyskland) og Østerrike (senere Østerrike-Ungarn). Med Polen-Litauen oppdelt delte de tre landene grenser og med økende europeisk nasjonalisme førte det til militarisering og økt fare for konflikt. Etter Napoleonskrigene ble gjenreising av en polsk stat en stadig mer populær sak hos liberale i Vest-Europa, og det kulminerte med at polsk uavhengighet ble en av Wilsons 14 punkter, som amerikansk krav til fredsforhandlingene etter første verdenskrig.Hobson 2015, s. 91
Se også Kongedømmet Galicia og Lodomeria Den polsk-russiske krig (1792) Kościuszko-oppstanden Europas historie 1789–1914
Referanser
Kilder Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015,
Eksterne lenker
Kategori:Polens historie Kategori:Tysklands historie Kategori:Russlands historie Kategori:Østerrikes historie Kategori:Hendelser i 1790-årene Kategori:Belarus’ historie Kategori:Ukrainas historie