Pamp er en (oftest nedsettende) betegnelse for en mektig og ofte rik person som har kommet til en ledende, og innbringende posisjon i en organisasjon«Pamp» i bokmåls- og nynorskordboka, og som er uvillig til å avgi sin posisjon. Pamp brukes ofte som karakteristikk for person som har kommet seg opp i en ledende stilling, for eksempel innenfor et politisk parti, («partipamp») eller fagorganisasjon («fagforeningspamp»). Personer som har som mål å karre til seg innflytelsesrike verv som et mål i seg selv omtales ofte som karrierister. En pamp kan ofte være begunstiget med frynsegoder, uten medførende plikter, men hvis vervet er nesten helt tomt for plikter bruker en gjerne begrepet sinekyre.
Dersom makt i en organisasjon er konsentrert blant noen få mektige ledere, brukes nedsettende uttrykk som pampevelde eller pampevesen. Ofte blir pamp eller pampevelde brukt om organisasjonsledere som er lite villige til å avgi stilling til etterfølgere og derfor blir «sittende fast», eller om organisasjoner i liten grad har frie valg som sørger for utskiftning av ledelsen. Dersom pampeveldet domineres av eldre menn, omtales den uformelt som «gubbevelde». Hvis et lands styreform eller organisasjons styre begunstiger eldre pamper gerontokrati.
Historikk
Ordet er opprinnelig et svensk dialektord og betyr egentlig tjukkas og er avledet av pampa «gå tungt og klossete».«Pamp» i Caprona Norsk etymologisk ordbok. Det er i slekt med bl.a. engelsk pamper og lavtysk pampen, proppe.https://svenska.se/saob/?id=P_0001-0300.24Qg&pz=3 Ordet ble tatt inn som låneord i dansk fra svensk på 1920-tallet, og til norsk fra svensk på 1940-tallet. I Aftenposten fikk bruken av ordet et oppsving i 1943, mens avisen var kontrollert av nazistene. Uttrykket pamp har trolig spredt seg fra fagbevegelsen til også å bli brukt mektige ledere generelt. I PaxLeksikon fra 1980-tallet beskriver Jon Elster fagforeningspamper som tillitsvalgte som har fått avstand til de som skulle representere, ikke lenger utøver yrket sitt og som har «viklet seg inn i maktelitens spill». Elster skiller også mellom førstegenerasjonspamper og andregenerasjonspamper, som er personer som har arvet pampestaus uten arbeidserfaring.
Pamp er også tatt i bruk i uttrykk som OL-pamperMindre luksus for OL-pamper, Dagbladet 15. juni 1999, https://www.dagbladet.no/sport/mindre-luksus-for-ol-pamper/65527563. og pampebonanza om OL-arramgementer.Fredsvisjonen som ble til en pampebonanza, Aftenposten 5. okt. 2014
Pamp brukes også spøkefullt eller ironisk om tillitsvalgt i annen organisasjon som hverken har stor makt eller stort budsjett, for eksempel student- eller idrettsorganisasjon.
Referanser
Kategori:Styreformer Kategori:Svenske ord og uttrykk