Hilde Henriksen Waage (født 1959) er en norsk forsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt. Hun har som forsker vært særlig opptatt av konflikten mellom israelerne og palestinerne, samt Norges forhold til Israel. Waage er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og ved Institutt for fredsforskning.

Bakgrunn og virke Hun fullførte lærerutdanning ved Halden lærerhøgskole i 1981. Hun ble deretter cand.mag. ved Universitetet i Trondheim og cand. philol. ved UiO i 1987 med hovedoppgaven Hva nå med jødene? Norges forhold til Palestina-spørsmålet 1945–1949. Hovedoppgaven berørte et sensitivt tema og det endte med at den ble klausulert og først frigitt 20 år senere. I 1996 ble hun dr.philos. med avhandlingen Norge – Israels beste venn som ble utgitt i bokform samme år.

Waage er ansatt som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og var direktør ved samme sted fra 1992 til 1993. I 2005 ble hun ansatt som førsteamanuensis i historie ved UiO, og i 2007 ble hun professor i historie samme sted.

Forskning I 2004 la Waage fram en forskningsrapport om Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten fra 1993 til 1996. I den hevder hun at de norske forhandlerne lot seg bruke av Israel i forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen, og at tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst var den ivrigste i Israels tjeneste under forhandlingene. Hun hevder også at de norske forhandlerne var med på å rehabilitere Yasir Arafat og PLO, på bekostning av andre palestinske ledere. Waage har presisert at Norge ikke opptrådte på denne måten fordi de var Israel-vennlig, men fordi «det var den eneste muligheten for Norge til å være en troverdig forhandler».

Hun har skrevet flere bøker om Midtøsten-konflikten.

Waage har fått kritikk fra Israel-vennlig hold. Spesielt mottok hun flere trusler i perioden da den andre intifada pågikk. Også senere har den israelvennlige organisasjonen MIFF rettet en del kritikk mot henne.

Priser I 2013 ble hun tildelt Sverre Steen-prisen for fremragende historieformidling for gjennom «grundig kildegransking kastet nytt lys over norsk Midtøsten-politikk og Norges rolle i internasjonale forhandlinger, ikke minst gjennom boka Norge – Israels beste venn».

I 2024 ble hun tildelt Formidlingsprisen ved Universitetet i Oslo. Hun ble tildelt prisen «for å være en tydelig, kritisk og balansert formidler av Midtøstens politiske historie gjennom to tiår».

Hun ble i 2026 tildelt Fritt Ords Pris, for «sin kritiske forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.» I sin tale da hun mottok prisen 7. mai 2026, «Hvordan er det å gå fra å være heks til å bli helt?», kritiserte hun spesielt Utenriksdepartementet og pressen for hvordan hun hadde blitt behandlet. Hun stilte spørsmålene «Hva var det jeg hadde gjort, som førte til at jeg i mer enn 20 år var ansett for å være en slags folkefiende? Hvorfor var det ingen som sto sammen med meg i offentligheten og forsvarte meg og hjalp meg? Hvor var resten av Norge?»

Bibliografi (utvalg) 1989: Da staten Israel ble til, Gyldendal 1996: Norge – Israels beste venn, Universitetsforlaget 2004: Peacemaking is a risky business, PRIO 2012: Coercive Diplomacy: Israel, Transjordan and the UN—a Triangular Drama (sammen med Jørgen Jensehaugen), Revisited British Journal of Middle Eastern Studies. 2012: Securing the State: From Zionist Ideology to Israeli Statehood Diplomacy & Statecraft (sammen med Jørgen Jensehaugen og Marte Heian-Engdal). 2013: Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten, Cappelen Damm Akademisk 2013: ‘Finishing the Enterprise’: Israel's Admission to the United Nations (sammen med Marte Heian-Engdal, Jørgen Jensehaugen), The International History Review. 2013: Krig og fred i det lange 20. århundre (sammen med Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik), Cappelen Damm Akademisk

Referanser

Kategori:Norske historieprofessorer Kategori:Norske fredsforskere Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO) Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris Kategori:Personer fra Drammen kommune