Jiří Hájek (født 6. juni 1913 i Benešov, død 22. oktober 1993 i Praha) var en tsjekkoslovakisk politiker og diplomat.
Hajek studerte ved Karlsuniversitetet i Praha, og var aktiv i Det sosialdemokratiske parti før kommunistene grep makten i 1948, og var medlem av landets nasjonalforsamling mellom 1945 og 1954, først som representant for sosialdemokratene og etter at Det sosialdemokratiske partiet ble slått sammen med Kommunistpartiet i 1948, for Kommunistpartiet. Mellom 1955 og 1958 var han ambassadør i Storbritannia.
Hájek var viseutenriksminister fra 1958 til 1961. Mellom 1962 og 1965 var han Tsjekkoslovakias utsendte ambassadør til FN. Hájek var utenriksminister i Tsjekkoslovakia fra april til desember 1968 i regjeringen til Oldřich Černík. Under Černík-regjeringen overleverte han protestbrevet til FN mot Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i august 1968.
Hajek var medlem av Kommunistpartiets sentralkomite mellom 1966 og 1968, men i 1970 ble han utvist fra partiet.
Sammen med Václav Havel, Zdeněk Mlynář, og Pavel Kohout, var Hájek en av de fire grunnleggerne og arkitektene av Charta 77. Hájek stod frem som en viktig talsmann for charteret og for sivile og politiske rettigheter i Tsjekkoslovakia Østblokken.
Hájek ble som førstemann tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1987.
Hájek døde av kreft.
Referanser
Kategori:Tsjekkoslovakiske politikere Kategori:Mottakere av Raftoprisen Kategori:Personer fra Benešov